– Partnerskap er nøkkelen til sentrenes suksess

– Det er vanskelig å se hvordan sentrene skulle drevet sin virksomhet uten disse partnerskapene, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) som nylig deltok på fagseminaret «Bedre sammen» som Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret arrangerte.

Publisert Sist oppdatert

Jeg sitter igjen med en styrket tro på betydningen av disse nasjonale sentrene, sier Turid Kristensen (H).

Partnerskap med praksisfeltet er høyt verdsatt hos forskerne ved Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret, og det var derfor et naturlig tema for fagseminaret Bedre sammen! Partnerskap og innovasjon i barnehage- og skoleforskning, som ble arrangert 30.–31. oktober.

Turid Kristensen var en av deltakerne på fagseminaret

– Det har vært utrolig givende. Det er kjempespennende å høre om de erfaringene forskerne har gjort seg, men også hvordan forskningsprosjektene kommer barnehagene og skolene til gode, sier Kristensen som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Les også: Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret er 30 år

Viktig med partnerskap

I løpet av 30 år har Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret vært betydelige aktører innen norsk utdanningsforskning, og kunnskapen fra sentrene har hatt stor betydning for praksis i norske barnehager og skoler. I den anledning arrangerte de to nasjonale sentrene fagseminaret for å markere 30-årsjubileet, og for å sette søkelys på dagsaktuell tematikk for forskning og praksis.

Partnerskap mellom praksisfelt og forskere står høyt på dagsordenen hos sentrene, og mulighetene slike partnerskap kan gi var derfor et naturlig tema for seminaret, og noe som ble belyst fra flere perspektiver.

– Jeg tror det er viktig at forskerne er oppdatert på hva som rører seg i praksisfeltet. I tillegg tror jeg det er svært verdifullt og nyttig for barnehager og skoler å få delta i et forskningsprosjekt. Det er vanskelig å se for seg hvordan sentrene skulle drevet sin virksomhet på en god måte uten disse partnerskapene – og det er nok mye av nøkkelen til suksessen sentrene har opplevd, sier Kristensen.

Stor betydning for praksisfeltet

Gjennom de to siste dagene har forskere ved sentrene belyst temaer som digitalisering i skole og barnehage, læringsmiljø og mobbing, lese- og skrivevansker, begynneropplæring i lesing og skriving, flerspråklighet og litteraturundervisning. Prosjekter som ble presentert var blant annet Lekbasert læring, VEBB, Respons, CIESL, På Sporet, Robust og Se Videre.

Stortingsrepresentanten synes det var spesielt givende å høre mer om Lekbasert læring, tidlig bokstavlæring og tradisjonell mobbing kontra digital mobbing.

– Jeg har lært mye de siste dagene, og jeg sitter igjen med en styrket tro på betydningen av disse nasjonale sentrene, og det de bidrar med både inn i lærerutdanningene og i praksisfeltet – for å gjøre skolene og barnehagene våre bedre, sier hun.

– Mobbetallene går ned for sakte

Kristensen mener hun har mye å ta med seg tilbake i sin hverdag i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun trekker fram «Lekbasert læring» og doktorgradsprosjektet til Ida Risanger Sjursø om tradisjonell mobbing kontra digital mobbing som viktig å følge med på i disse dager da den nye Stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap snart vil bli offentliggjort.

– Tidlig innsats starter allerede i barnehager, og det har vært mye diskusjoner rundt dette med «Lekbasert læring», og om vi tar fra barna den frie leken med dette – noe vi jo ikke gjør. Jeg synes også det blir viktig å følge med på dette prosjektet om tradisjonell mobbing kontra digital mobbing. Trygt læringsmiljø og mobbing er noe jeg har vært opptatt av lenge. Mobbetallene går ned, men det går altfor sakte, og det kan tenkes at de digitale arenaene er med på å vanskeliggjøre vår og skolenes kamp mot mobbing, sier hun.

Tekst og foto: Maria Gilje Strand

Aktuelt fra Læringsmiljøsenteret

Skriver doktorgrad om livsmestring

Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipe...

– En stor heder å bli æresdoktor ved UiS

Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved U...

– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!

Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.

Nå kan du registrere ditt bidrag til WABF 2025

Ønsker du å presentere, delta i en workshop, symposium eller med en poster på verdens største konferanse om mobbing? Da ...

Vil du bli vår sjef?

Vi har for tiden ledig stilling som senterleder ved Læringsmiljøsenteret.

Venter storinnrykk fra hele verden neste år

11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om m...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

Aktuelt fra Lesesenteret

Slik kan vi skape eit leseløft

For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Kan du åpne opp for mer dialog i undervisningen?

«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i nor...

Slik vekket læreren leseiveren hos elevene

Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har...

Dei gode skriveverktøya for elevane finns, men blir for lite brukt

Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk sk...

Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet?

Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga ...

PISA 2022: Norske barn og unge trenger et leseløft!

Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå treng...

– Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjon...

Å oppdage at barnehagebarn strever med språket, er ikke nok for å sikre dem god hjelp

Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartlegg...

Elevane lot seg engasjera av Jon Fosse sin vanskelege roman

Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse ...

Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan ma...

Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Leik og lesing som satsing i barnehagen

Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta s...

Kreftpasienter fikk økt livskvalitet av å delta i litteraturgrupper

Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delt...

Lærere forteller om hvordan eksamen påvirker norskundervisningen

Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til...

Én bok ga tre undervisningsopplegg i norsk

Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse...

Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for

Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...