Tre av studentene som i juni fullførte master i rus- og psykisk helsearbeid skrev masteroppgaver om deltakere og lærere ved norske recovery-skoler. De presenterte funnene sine på et seminar.
Jæren Recovery College i Sandnes var vertskap for seminaret, som ble arrangert i samarbeid med UiS. Masteroppgavene til studentene er en del av et større evalueringsprosjekt av recovery-skoler i Norge, som ledes av UiS og KORUS Stavanger. Sistnevnte er ett av sju regionale kompetansesenter innen rus.
Recovery er en personlig prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter. Recovery-prosessen er unik for den enkelte, og den påvirkes av det samfunnet en lever i. Forskning viser at det viktigste for mange som er i recovery er å finne, jobbe med og oppleve tilhørighet, håp, positiv identitet, mening og egenstyrke.
Undersøkte deltakernes rolle
De tre studentene har intervjuet involverte personer ved to anonymiserte recovery-skoler. Linda Kvelland sin masteroppgave omhandler studenters erfaringer med deltakelse på kursene som tilbys der. På kursene som tilbys ved recovery-skoler omtales deltakere som studenter. Kursene er i utgangspunktet åpne for alle, men hennes informanter har rus- og/eller psykiske helseutfordringer.
– Studentenes erfaringer med å delta på disse kursene er utelukkende veldig positive, og har betydd mye for dem. Mitt inntrykk er at dette er et veldig viktig tilbud for mange av de som benytter seg av det, noe som understrekes med at det ifølge informantene har hatt stor betydning for hele bedringsprosessen deres, sier Kvelland.
De fleste personene hun har intervjuet har i perioder vært utenfor skole og/eller arbeidsliv. Noen av disse har sagt spesifikt at de gjennom recovery-kursene har fått motivasjon til å gjøre noe med dette.
– Deltakerne har lært det grunnleggende som trengs for å gjennomføre jobbintervjuer, bygge nettverk og flere av dem har i tillegg kommet seg ut i arbeidslivet. Det handler blant annet om å finne sine gode ressurser og finne tilhørende muligheter, sier UiS-studenten.
Les også: Hvordan fungerer rusmisbrukernes nye samlingssted?
Ønsket å lære mer om rollen som kursdeltaker
Hvorfor valgte du å skrive masteroppgave om akkurat dette tilbudet?
– Vi fikk presentert muligheten for å skrive om de to anonymiserte recovery-skolene i tilknytning til masteroppgaven, og jeg synes det virket spennende, særlig rollen som student (kursdeltaker). Jeg ønsket å se hvilken effekt et slikt tilbud kan ha, og var derfor nysgjerrig før oppstart, sier Kvelland.
Konklusjonen i masteroppgaven omfatter hovedsakelig at tilbudet har hatt stor betydning for deltakerne og deres recovery-prosess, og at det kan virke destigmatiserende at det er åpent for alle. Samtidig må du ikke slite med rus- og psykisk helse for å delta på et kurs. Pårørende og personer som vil lære mer om recovery generelt er også velkomne.
Nå som mastergraden er fullført begynner UiS-studenten i fulltidsjobb innen psykisk helsevern for voksne i Lund Kommune.
Undersøkte rollen til kursholdere som har slitt selv
Medstudenten Rebecca Nordås sin masteroppgave omhandler hvordan personer med erfaringskunnskap oppfatter sin rolle og sin betydning i utvikling og ledelse av kurs på recovery-skoler. Det er altså snakk om personer som er kurslærere med bakgrunn i at de har egne erfaringer med rus- og psykiske helseutfordringer. Disse personene samarbeider med fagpersoner når det arrangeres kurs.
– Samarbeidet involverer både å utvikle og holde kurs. Rollene deres er dermed likestilt, men bakgrunnen og kompetansen er helt forskjellig. Konseptet går ut på at disse to gruppene skal oppnå samskaping, sier Nordås.
I masteroppgaven fremhever hun at de fleste tilbakemeldingene fra erfaringskonsulentene i forbindelse med å delta på kurs er positive, blant annet fordi de føler seg genuint respekterte og verdsatte når de deler egne erfaringer med kursdeltakere. Det trekkes også frem at dette tilbudet sørger for at maktforholdet mellom hennes informanter og fagpersoner utjevnes, ettersom søkelyset er på samskaping fra start til slutt.
Hvordan oppfatter du relasjonen mellom dine informanter og de som deltar på kursene?
– Mitt inntrykk er at disse relasjonene er veldig gode. Det er også et av funnene i oppgaven. De får mye igjen av det personlig, ettersom de føler at det å hjelpe andre på veien også hjelper dem selv. Det virker også som de knytter sterke relasjonelle bånd i disse kursene. Informantene mine beskriver det som en god kontakt, hvor de også lærer mye av studentene, svarer Nordås.
Det er imidlertid ikke bare fordeler relatert til samarbeidet mellom fagpersoner og personer med erfaringskunnskap. Et sentralt funn indikerer nemlig at det tidvis kan være utfordrende å vite hvilken av disse to gruppene som skal ha ansvar for bestemte arbeidsoppgaver i forbindelse med gjennomføring av kursene. Dette kan igjen resultere i rolleforvirring.
Les også: Presenterte mestring og selvtillit gjennom arbeidstrening
Fagpersoner deltar frivillig som kursholdere
Annie Ringnes Hagen har undersøkt rollen som fagperson på recovery-skoler og i kurs som disse tilbyr. Fellestrekket til disse personene er en relevant fagutdanning, men spekteret er imidlertid bredt: sosionomer, sykepleiere, vernepleiere og lignende. Inntrykket hennes er at samtlige deltar frivillig og gjør det fordi de er interesserte i recovery-orientert arbeid.
– Det virker som motivasjonen deres er å få nye arbeidstilnærminger og få flere erfaringsopplevelser relatert til hvordan en kan møte mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer, sier Hagen.
Konklusjonen i masteroppgaven hennes er at fagpersoner opplever nytteverdi av å engasjere seg i kursene. De får nye synspunkter, holdninger og perspektiver som de har tatt med seg – både faglig og personlig. Det virker også ifølge konklusjonen som at det foreligger en ubevisst ambivalens eller rolleforvirring opp mot rollen som fagperson og hvordan den skal utøves.
– Det er annerledes å engasjere seg på recovery-skoler enn å jobbe i ordinære helsetjenester. Dette er trolig årsaken til at det er så store ulikheter i hvordan fagpersonene oppfatter rollen sin. Det er nemlig ingen klare føringer for hvordan de skal utøve denne, sier Hagen avslutningsvis.
Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen
Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet
Feiret fullført helsevitenskapelig mastergrad
Denne uken kunne masterstudentene ved Det helsevitenskapelige fakultet slippe jubelen løs. Etter innlevering av masterop...
Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...
Sykepleierstudenten Andreas drømmer om å bli redningsmann
Andreas Torjussen Osgjelten går tredje året på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Han har drømt om å j...
Hvordan håndterte ledere i hjemmetjenesten pandemien?
En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer ...
Menn i sykepleien: - Det er ikke bare én fasit på hva god omsorg er
– Som menn kan vi ofte bidra på en annen, men like god måte i en krevende livssituasjon eller omsorgssituasjon, sier syk...
Årsrapport for SHARE 2023
I 2023 gikk Oslo Universitetssykehus inn som partner i SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, forske...
Tilsyn etter alvorlige hendelser på sykehus
En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomfør...
Å skreddersy helsetjenester: Ungdom som deltakere i tjenesteutvikling av psykisk helsevern
Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Fr...
Fremtidens sykepleier(utdanning) – en felles utfordring
Over 200 personer deltok på et arrangement arrangert av Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, der tematikken var hvo...
Sikkerhet for både ansatte og pasienter- hvordan håndterer ledere det?
En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes ...
De skal bli sykepleiere. Hva tenker de om utdanningen og yrket?
Sykepleierstudentene Brage, Ida og Eirik forteller om en sosial og hektisk studiehverdag og ønsket om et meningsfylt yrk...
Veien videre for helsesektoren: innovasjon, samarbeid og brukerinvolvering
HelseCampus Stavanger-dagen 24. januar omhandlet hvordan vi møter fremtidens utfordringer i helsesektoren og hva som ska...
Resiliens og regulering – en motsetning eller en smart kombinasjon i arbeidet med å forbedre helsetjenestene fremover?
Forskere ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mener at regulatorisk resiliens bør spille en sen...
Signerte samarbeidsavtale med NORCE
Det helsevitenskapelige fakultet, UiS og Norwegian Research Centre (NORCE) har inngått en samarbeidsavtale tilknyttet et...
Nakne tal - ein podkast om statistikk
PODKAST: – Det å bruka feil oppsummeringstal for å beskriva eit datasett er veldig, veldig nært det å lyga, seier statis...
Magnus studerer paramedisin
Det er en veldig givende utdanning, i et fagfelt som er i stadig utvikling. Her får man muligheten til å utvikle seg mye...
Satt søkelys på helsenæringsinnovasjon
I den første sesjonen under prekonferansen til Helsetjenesteforskningskonferansen i HelseCampus Stavanger diskuterte rep...
Anbefaler å søke master i rus- og psykisk helsearbeid
Hedda Aurora valgte dette studieprogrammet for å bedre forstå hvordan man kan støtte enkeltpersoner innen rus- og psykis...
Hvordan opplever ungdom med flyktningbakgrunn helsetilbudet i kommunen?
Forskere ved Universitetet i Stavanger skal undersøke hvordan unge med flyktningbakgrunn fra Afrika opplever møtet med k...
Diskuterte utfordringer i helsetjenestene
Under Helsetjenesteforskningskonferansen ble det satt søkelys på den kommende Nasjonale Helse- og Samhandlingsplanen (NH...
Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?
Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre det...
Skal helsetjenesten bare lære av feil og uheldige hendelser?
Det finnes andre måter å bli bedre på, mener forskere. De har utviklet et verktøy som gjør at ledere og helsepersonell b...
Oslo Universitetssjukehus er ny partnar i SHARE
Som ny partnar, styrker Akutt- og Prehospital klinikk ved Oslo universitetssjukehus forskinga på prehospital pasienttryg...
Nye doktorgradsprosjekt i samarbeid med kommunal sektor
Forskingsrådet tildeler kvart år midlar til at tilsette i offentleg sektor skal kunna ta ei doktorgrad. No skal to nye h...
– Det hjelper ikke om du har noe viktig å si hvis ingen lytter
Hva skal egentlig til for å nå fram med det man har på hjertet? I boken «TENK før du snakker» presenterer professor Jo...
Bevar kompetansen i helsevesenet!
Rekruttering av mer helsepersonell er ikke nok. Hvordan få syke helsearbeidere på jobb igjen, og hvordan bør vi forebygg...
Arrangerer nasjonal konferanse om helsetjenesteforskning
Fra 2. til 3. november arrangerer Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning og Universitetet i Stavanger Helsetjenes...
Nytt tilbud for ph.d.-programmet i helse og medisin
Det helsevitenskapelige fakultet ønsket nylig velkommen til en sosial oppstart på semesteret for doktorgradskandidater o...
Samlet ansatte og studenter med interesse for pårørendearbeid
SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Nettverk for pårørendeforskning ved Det helsevitenskapelige...
Kortfilmar skal lære studentar statistikk
– Statistikk er kanskje det faget som aller flest studentar slit med. Meg sjølv inkludert då eg var student, seier stati...
Samarbeid for ei berekraftig helseteneste
Det helsevitskaplege fakultet ved UiS, SAFER – Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research og Utvikli...
Verdifullt samarbeid om sommarskule for doktorgradskandidatar
– Sommarskulen skil seg frå andre kurs ved at mykje av læringa ligg i den aktive deltakinga og høvet til å diskutere og ...
Hvorfor slutter så mange sykepleiere? Vi mener det har sammenheng med kompetanseutvikling
Det viktigste vi sammen kan gjøre for å rekruttere, hindre frafall og beholde sykepleiere i yrket, er å iverksette kompe...
Høythengende EU-tildeling til helsetjenesteforskning
Forskere ved Universitetet i Stavanger har sikret seg 6 millioner euro i fra det prestisjetunge forskningsprogrammet Hor...
Ingvil Hellstrand får Universitetsfondets formidlingspris
UiS-forskaren hoppar elegant frå likestilling og kjønnsmangfald, velferd og omsorgsforsking til kunstig intelligens og s...
Elias har sommerjobb i ambulansetjenesten
Elias Fiksen tilbringer tilnærmet hele sommeren som sommervikar i ambulansetjenesten i Kvam ved Helse Bergen. I august e...
Var vertskap for amerikansk delegasjon
Forskningssenteret SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Statens undersøkelseskommisjon for helse...
Jakob og Desirée er studentassistenter for sykepleierstudenter
Desirée Wennerlund og Jakob Hummelsund Grung har det siste året jobbet som studentassistenter. – Det beste med denne job...
Feiret fullført mastergrad
Denne uken kunne masterstudentene ved Det helsevitenskapelige fakultet slippe jubelen løs. Etter innlevering av masterop...