Two Teachers:
Forskning på effekten av økt lærertetthet

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

I 2018 ble det innført en lærernorm i norsk skole. Men det har hittil vært lite kunnskap om hvordan økt lærertetthet kan utnyttes på en måte som faktisk fører til mer læring og trivsel. De to forskningsprosjektene Two Teachers og 1+1 ble igangsatt i 2016. Begge forskningsprosjektene er finansiert av Norges forskningsråd, som deler av programmet Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT).  

I Two Teachers har forskere ved Lesesenteret, UiS, undersøkt økt lærertetthet i form av en tolærerordning i begynneropplæringen i lesing og skriving. I 1+1 har forskere ved NIFU undersøkt effekten av at en ekstra lærerressurs ble brukt til smågruppeundervisning i matematikk.  

Både Two Teachers og 1+1 er randomiserte kontrollerte studier. Denne metoden regnes som gullstandarden innenfor tiltaksforskning, og innebærer at deltakerne (her skoler eller klasser) deles inn tilfeldig i tiltaksgrupper og kontrollgrupper, som man så kan sammenligne.

Two Teachers: Hvis elevene skal lære mer, krever det systematisk arbeid 

I Two Teachers har forskerne undersøkt effekten av systematisk arbeid med skolebasert kompetanseutvikling i kombinasjon med en tolærerordning. Studien viser at økt lærertetthet kan ha god effekt, men at det forutsetter godt samarbeid mellom lærerne og gjennomtenkte avgjørelser knyttet til undervisningspraksis. 

Nesten 6000 elever og 150 skoler deltok i Two Teachers, som er en såkalt “randomisert kontrollert studie”. Disse skolene fikk i 2016 midler til å ansette en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen. Det betyr at det på hver av deltakerskolene var en tiltaksklasse, der den ekstra lærerressursen fulgte tiltaksklassen i alle norsktimer gjennom 1. og 2. trinn, og en kontrollklasse, som ikke fikk ekstra ressurser og der undervisningen foregikk som vanlig.  

Skolene som deltok ble delt inn i tre grupper, med ulike betingelser:

Skolene i gruppe 1 hadde en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen, uten andre føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle benyttes.  
Gruppe 2 hadde en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen, og forpliktet seg i tillegg til å jobbe systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen.  
I gruppe 3 var det enda tydeligere føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle utnyttes. I tillegg til å måtte gjennomføre den samme kompetanseutviklingen som skolene i gruppe 2, fikk de enda flere føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle brukes i undervisningen.

Bare effekt under bestemte betingelser 

Resultatene fra studien viser at tolærerordningen hadde effekt på leseferdighetene til noen av elevene i gruppe 2. Det er altså de skolene der tiltaket inkluderte systematisk arbeid med å utvikle egen undervisningspraksis i lesing og skriving – uten føringer for bestemte aktiviteter.

Men ikke alle elevene hadde utbytte av den ekstra lærerressursen. De elevene som fikk utbytte av tiltaket, var de som begynte på 1. trinn med de svakeste skolefaglige ferdighetene, og gutter. Spesielt stor var effekten for guttene som startet skolen med de svakeste ferdighetene.  

– En tolærerordning gir økt handlingsrom. Men Two Teachers viser at å sette inn en ekstra lærer ikke er nok for at elevene skal lære mer. Dersom en tolærerordning skal føre til mer læring, så krever det godt samarbeid mellom lærerne og gjennomtenkte avgjørelser knyttet til både organisering og innholdet i undervisningen, forklarer professor Oddny Judith Solheim, som er prosjektleder i Two Teachers.   

– Betyr dette at økt lærertetthet i form av tolærerordning er mest effektivt for gutter og elever som trenger ekstra støtte?  

– Vi kan ikke utelukke at det er slik, men det er mer sannsynlig at denne effekten er et resultat av hvilke elever lærerne valgte å bruke den ekstra lærerressursen på. Inntrykket vårt, basert på observasjoner og tilbakemeldinger fra lærerne, var at mange valgte å prioritere elever som hadde behov for ekstra støtte når lærertettheten økte, sier Solheim. 

Godt samarbeid er viktig 

Two Teachers har også undersøkt hva som kjennetegnet de mest vellykkede samundervisningsparene blant alle tolærerklasserommene. Denne studien viste at graden av delt ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning var positivt assosiert med elevenes læringsutbytte.  

– Elevene hadde altså mer fremgang i klasserommene hvor lærere reelt sett delte ansvaret for sentrale avgjørelser knyttet til undervisningen, sier Solheim. 

– Som en av lærerne vi intervjuet sa det: Samundervisning gir gode muligheter til å prøve nye opplegg og undervisningsformer. Prat sammen underveis – drøft hverandres og egen undervisning kontinuerlig. Dere har en unik mulighet til å lære av hverandre og gjøre hverandre til enda bedre lærere! Reflekter over enkeltelevers utvikling sammen.   

1+1: Smågruppeundervisning ga resultater for alle elevgruppene 

I 1+1-prosjektet har forskere undersøkt effekten av å benytte en ekstra lærerressurs til smågruppeundervisning i matematikk på 2.- 4. trinn.

Studien, som er gjennomført ved NIFU og NTNU, viser at smågruppeundervisning gir økt læringsutbytte for alle elever. Resultater fra nasjonale prøver i 5. trinn viste at både elever med et høyt, middels og lavt prestasjonsnivå i regning, hadde en positiv læringseffekt av denne undervisningsformen.

– Smågruppeundervisning i matematikk kan derfor være en effektiv måte å utnytte ekstra lærerressurser på, sier Vibeke Opheim, prosjektleder for 1+1.  

Sammenlignet grupper med og uten smågruppeundervisning

160 skoler i ti kommuner deltok i 1+1. Skolene som deltok ble tilfeldig fordelt i to grupper: en tiltaksgruppe og en sammenligningsgruppe.
Skolene i tiltaksgruppa fikk tildelt et ekstra lærerårsverk per skole. Læreren skulle brukes til å ha smågruppeundervisning i matematikk for bestemte klassetrinn over en periode på fire skoleår. Ved disse skolene ble en gruppe elever tatt ut av klasserommet for å ha smågruppeundervisning, samtidig som resten av klassen hadde matematikk. Alle elever skulle delta i tiltaket, og gruppene skulle rullere.
Det skulle være maks seks elever per smågruppe. Alle elevene skulle ha to perioder med smågruppeundervisning i løpet av ett skoleår. Hver periode skulle ha en varighet på fire uker eller mer. Samlet fikk hver elev om lag 8 ukers smågruppeundervisning i løpet av ett skoleår.

Skolene i sammenligningsgruppa fikk ikke tildelt ekstra lærerressurser. Disse skolene skulle fortsette sin matematikkundervisning som før.

Ingen føringer for innholdet i undervisningen

1+1-prosjektet hadde ingen krav eller retningslinjer knyttet til utformingen av det pedagogiske innholdet i undervisningen, men hovedlæreren og 1+1-læreren ble oppfordret til å ha et tett samarbeid og planlegge opplegg for undervisning i smågruppene og i hovedgruppen. Lærerne som underviste smågruppene var utdanna lærere, de fleste med fordypning i matematikk. Ved de fleste skolene valgte lærerne å sette sammen smågruppene med elever som lå på tilnærmet likt ferdighetsnivå i matematikk.

Tanken var at temaene for undervisningen i hovedklassen/gruppen og i smågruppene skulle følge hverandre, samtidig som lærerne selv hadde ansvar for valg av pedagogisk metode og tilnærming i smågruppene og i hovedgruppen.

Smågruppeundervisning var populært

Opheim forteller at selv et relativt lite omfang av smågruppeundervisning synes å øke elevenes faglige ferdigheter. Også lærerne rapporterte at smågruppeundervisningen ga effekt, og at det var en effektiv måte å utnytte ekstra lærerressurser på. Lærerne mente smågruppeundervisningen ga muligheter for bedre tilpasset opplæring, mestring og motivasjon for matematikk. 

– Prosjektet finner positive effekter på elevenes læring, selv etter å ha hatt smågruppeundervisning i kun 8 skoleuker per skoleår, sier Opheim.

Det var også små forskjeller i læringsutbytte mellom elevene som hadde hatt smågruppeundervisning i ett, to eller tre skoleår.

– Smågruppeundervisning synes å ha gitt en gevinst for alle kullene som deltok i tiltaket, også de elevene som bare hadde dette i ett skoleår, sier Opheim.

Effektivt og populært tiltak, men krever planlegging

Smågruppeundervisning synes å gi positiv læring for alle grupper elever, uavhengig av kjønn, foreldrebakgrunn og ferdighetsnivå. Samtidig kan det oppleves som enda en brikke som skal på plass i skolens puslespill, forteller Opheim.

– En lærdom fra prosjektet er at smågruppeundervisningen er lettere å gjennomføre dersom tiltaket er forankret i skolens ledelse og godt planlagt. Det krever også planlegging og samarbeid mellom lærerne, og god nok plass.
For skoler med lite plass, foreslår Opheim å legge inn smågruppeundervisning på ett bestemt klassetrinn, noe som kan gi forutsigbarhet og kanskje lette gjennomføringen.

– Lærerne opplevde smågruppeundervisning som et veldig positivt tiltak. De forteller om elever som fikk høy motivasjon og læringsglede i matematikk. Da er det synd hvis skolene velger å ikke teste dette tiltaket, fordi det oppleves som for krevende å organisere.

Diskusjonen om lærernormen 

Disse funnene skriver seg inn i diskusjonen om lærernormen i norsk skole, som ble innført i 2018. I følge Kunnskapsdepartementet skulle økt lærertetthet føre til at elevene oppnår bedre grunnleggende, faglige ferdigheter, bedre inkludering og et godt læringsmiljø, og at flere fullfører videregående opplæring.

Normen krever at det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Det handler da om antall elever per lærer i ordinær undervisning på hvert trinn (barnetrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn) – altså ikke nødvendigvis om størrelsen på klassen. 

I 2018 og 2019 fikk kommunene totalt 3,2 milliarder kroner i tilskudd for å oppfylle kravene. Fra 2020 ble bevilgningen i stedet innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, da dette blir sett på å gi mer fleksibilitet for kommunene. 88 prosent av skolene oppfylte lærernormen i skoleåret 2021/22, og flere var nær ved å oppfylle normen, viser en rapport fra NIFU. 

Elevene lærer ikke mer – og trives som før 

Selv om kommunene oppfyller lærernormen i stor grad, vises dette ikke igjen når man undersøker elevenes læring og trivsel. Dette viser undersøkelse gjort av NIFU, som tar utgangspunkt i resultater fra nasjonale prøver og karakterer samt data fra Elevundersøkelsen. 

Dette er til tross for at skoleledere og lærere forteller at ressursene som er tildelt for å oppfylle lærernormen, er brukt til intensiv opplæring og andre tiltak for spesifikke elevgrupper.  

Two Teachers og 1+1 gir viktig kunnskap om hvordan økt lærertetthet kan har mer effekt 

Funnene fra Two Teachers og 1+1, som peker på hva som fungerer og hva som ikke har effekt når man tilfører flere lærere, er derfor viktige bidrag til norsk skole. Begge studiene viser at dersom økt lærertetthet skal fungere etter hensikten, er det ikke tilstrekkelig å kun oppfylle normen. Effekten på elevenes læring er først synlig når de ekstra lærerressursene utnyttes på en gjennomtenkt måte. 

– Vi håper kunnskapen og innsikten om norske klasserom som disse studiene har gitt oss, blir diskutert i skolen og brukt til å utvikle undervisningen og organiseringen, slik at normen kommer både elevene og lærerne til gode, sier Solheim.   

Hva bør skolene gjøre? 

Opheim og Solheim er begge glade for å nå kunne presentere store studier fra norske skoler som begge har konkrete bidrag til kunnskapen om lærertetthet. De håper kunnskapen blir tatt opp i skolene, og at skoleledere og skoleeiere tar på alvor at det krever nytenking og god organisering for å utnytte ressursene til elevenes beste.  

– Det vil være et stort behov i skolen for kunnskap og konkrete verktøy for hvordan man kan jobbe med dette. Vi ser frem til å fortsette med å bidra til skolene basert på kunnskapen vi har fått gjennom vår forskning, sier Solheim.  

Refleksjonsguide: Utnytt potensialet ved å være to!

"Two Teachers - Utnytt potensialet ved å være to!" er en refleksjonsguide til godt tolærersamarbeid i lese- og skriveopplæringen. Forskningen som refereres, ut over de norske forskningsprosjektene 1+1 og Two Teachers, er i stor grad hentet fra internasjonal kontekst. Selv om vi har utviklet refleksjonsguidene i dette heftet på bakgrunn av funn og erfaringer fra Two Teachers-prosjektet, kan guidene tilpasse ulike typer tolærerordninger.

Her kan du laste ned refleksjonsguiden som pdf (gratis) eller bestille den i papirversjon (kr 50).

Det er behov for mer kunnskap om lærertetthet

Lærertetthet er et tema som har vakt stor interesse og mye engasjement de siste årene, og det er gitt mye penger til flere lærere i klasserommene.

Flere studier viser imidlertid at det å sette inn flere lærere i klassen alene, har liten effekt på elevenes læring.

Stortinget har derfor bevilget opp mot 400 millioner kroner til nye lærerstillinger, og 50 millioner kroner til å forske på effekten av økt lærertetthet i to store forskningsprosjekter: Two Teachers ledes av Lesesenteret og skal se på effekten av økt lærertetthet i leseundervisningen. I tillegg undersøker Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) effekten av smågruppeundervisningen i matematikk.

Two Teachers ledes av professor Oddny Judith Solheim ved Lesesenteret. 28 millioner av midlene fra NFR går direkte til forskningsprosjektet, mens 132 millioner kroner går til lærerressurser ved 150 deltakerskoler i utvalgte fylker og kommuner. Lesesenteret gjennomføre prosjektet i samarbeid med Læringsmiljøsenteret og Handelshøgskolen UiS. Prosjektet har også norske og internasjonale samarbeidspartnere i Universitetet i Bergen, NIFU, Texas A&M University og University of Jyväskylä

Ekstra lærere alene er ikke nok

Mens det i dag legges føringer for antallet lærere i klasserommet, er det ingen føringer for hvordan lærertettheten skal påvirke innholdet og organiseringen av undervisningen. Slik står skolen i fare for å gå glipp av de mulighetene økt lærertetthet kan gi, særlig i form av tilpasset opplæring.

– De siste årene har det blitt bevilget mye penger til flere lærere de første skoleårene. Men å bare sette inn en ekstra lærer i klasserommet og fortsette som vanlig, vil ikke nødvendigvis føre til at elevene lærer veldig mye mer. Økt lærertetthet gir økt handlingsrom. Men vi må se på hvordan lærerne kan utnytte ressursene best mulig sånn at hver enkelt elev kan få mer tilpasset undervisning, sier Solheim.

– Er det nok med ressurser? Blir effekten større dersom den kombineres med kompetanseheving på den enkelte skole? Og kan vi utnytte det å ha flere lærere enda mer effektivt ved å kombinere både ressurser, kunnskap og bestemte måter å differensiere undervisningen på? Målet er å se hvordan lærerne bør jobbe for at det å ha flere lærere kan utnyttes best mulig, og gi best mulig læringsutbytte for elevene. Dette er blant det vi ønsker å finne ut mer av.

Om Two Teachers

På hver skole er det en tiltaksklasse og en kontrollklasse. Deltagerskolene har fått midler til å ansette en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen fra august 2016, og denne lærerressursen har fulgt tiltaksklassen gjennom 1. og 2. trinn. Lærerressursen har vært lagt til norskfaget som har hovedansvaret for lese- og skriveopplæringen, som utgjør 8 x 45 minutter undervisning i uka, samt for- og etterarbeid knyttet til disse timene.

Tre betingelser

Skoler som oppfylte kriterier for deltagelse er randomisert til en av tre betingelser:

• Skolene i gruppe 1 har hatt en ekstra lærer inn i lese- og skriveopplæringen.
• Skolene i gruppe 2 har hatt en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen og har i tillegg forpliktet seg til å arbeide systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen på 1. til 2. trinn.
• Skolene i gruppe 3 har hatt en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen og har forpliktet seg til å arbeide systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen på 1. til 2. trinn. Skoler i gruppe 3 fikk i tillegg noen føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle brukes i undervisningen.

Ved skolestart 2016 var det 5750 elever med i prosjektet. 95% av foreldrene gav sitt samtykke til at barna deres kunne delta i prosjektet. Prosjektet følger elevene fra starten av 1. trinn, høsten 2016, til de går ut av videregående skole.

Gjennomføring

Kvaliteten på implementeringen av intervensjonene har vært fulgt opp på ulike måter. Lærerne har svart ukentlig på om den ekstra læreren var til stede i alle de avtalte undervisningstimene (gjelder alle tiltaksklasser), omfanget av skolebasert kompetanseutvikling (gjelder alle klasser i gruppe 2 og 3), og hvorvidt undervisningen var gjennomført i tråd med føringene som er gitt (gjelder tiltaksklasser i gruppe 3). To ganger i året har vi også gjennomført stikkprøver der lærere i både kontroll- og tiltaksklasser har svart på hvor mange voksne (lærere og assistenter) som var involvert i undervisning av klassens elever i forrige norsktime. En gang i året har skoleledere rapportert om bruk av ressurser og om skolens arbeid med skolebasert kompetanseutvikling.

Kommunikasjon og infrastruktur er avgjørende for å sikre kvalitet i implementering og gjennomføring av et så stort prosjekt. I prosjektets første halvår la vi derfor vekt på å utvikle god infrastruktur og gode kommunikasjonskanaler. Vi møtte lærere og skoleledere på brukerkonferanser og kurs, og vi brukte prosjektets nettside aktivt i kommunikasjonen med skolene. Vi utviklet også datasystemer, databaser og annen infrastruktur for å håndtere informasjonsmengden i prosjektet.

Første datainnsamling i prosjektet ble gjennomført i løpet av 3 uker i august/september 2016. Datainnsamlingen ble gjennomført av 65 forskningsassistenter som hadde utdanning eller påbegynt utdanning som lærer eller innenfor psykologi. Forskningsassistentene fikk opplæring av ansatte i prosjektet, og måtte bestå sertifisering i bruk av testbatteriet. Forskningsassistentene gjennomførte kartleggingen individuelt med elevene, ved hjelp av en app på nettbrett.

I tillegg har lærerne i prosjektet besvart flere spørreundersøkelser. Temaene har blant annet vært undervisningspraksis, læringsmiljø, og erfaringer med samundervisning.
Som et resultat av ny lærernorm for grunnskolen fra høsten 2019, har intervensjonsdelen blitt justert ned fra opprinnelig 4 til 2 år, og intervensjonen ble avsluttet etter skoleåret 2017/18.
Datainnsamlingen vil imidlertid fortsette som planlagt i prosjektperioden.

Les mer og finn vitenskapelige publikasjoner fra Two Teachers på prosjektets sider hos Norges Forskningsråd.

Lærer elevene mer med en ekstra lærer i klasserommet?

The Economic Journal ble grunnlagt i 1891, og er et av de eldste tidsskriftene innen moderne økonomi. Tidsskriftet er fortsatt et av de beste tidsskriftene i fagfeltet, og er en plattform for høykvalitets-, innovativ og kreativ økonomisk forskning.

Artikkelen "Do students learn more with an additional teacher in the classroom? Evidence from a field experiement" formidler viktige funn fra Two Teachers.

Forfatterne presenterer feltstudien, og undersøker effekten en ekstra lærer i klasserommet har på elevenes læring. Tiltaket med en ekstra lærer retter seg mot lese- og skriveopplæring i første og andre klasse. Nesten 6000 elever i 300 klasserom deltok i studien. Tiltaket har i gjennomsnitt ingen effekter på elevenes læring. Det ser imidlertid ut til at gutter har fordeler, med behandlingseffekter på ca. 0,12 og 0,09 standardavvik på henholdsvis den nasjonale leseferdighetsvurderingen og leseselvkonseptet. Effektene ser ut til å være spesielt store for gutter med lave ferdigheter ved baseline, med behandlingseffekter på 0,23 og 0,22 standardavvik.

Les hele artikkelen i The Economic Journal.

Se en oppsummering av artikkelen som pdf.

Seaside: En delstudie i Two Teachers-prosjektet

I Seaside studerer forskerne seks av intervensjonsklassene fra Two Teachers (dvs klasser som hadde 2 lærere i alle norsktimer i første og andre klasse) fra seks skoler i «Seaside» kommune. Datamaterialet vårt består av klasseromsobservasjoner (totalt 131 timer) samt intervjuer med lærere og skoleledere. 

Vi er interessert i å forstå hva som skjer i klasserommene, og de overordnede forskningsspørsmålene våre er:

(1) Hva kjennetegner literacypraksiser i begynneropplæring med to lærere i norskfaget?
(2) Hvordan utnyttes den ekstra lærerressursen i norskfaget, og hva kjennetegner samhandling, diskursmønstre, organisering og roller i klasserommet (lærere og elever)?
(3) Hvordan er elevenes vilkår for deltakelse, engasjement og dialog i begynneropplæring med to lærere i norskfaget?
Les mer om Seaside.

Personvern i Two Teachers

Bakgrunn og formål 

Two Teachers er et forskningsprosjekt som skal undersøke individuelle og komplementære effekter av å være flere lærere i klasserommet, og av skolebasert kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen. I tillegg gir prosjektet innsikt i innhold og organisering av lese- og skriveopplæringen i norske klasserom. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og blir ledet av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger. 150 skoler på Vest-, Sør- og Østlandet har vært med i prosjektet siden 2016. Prosjektet involverer skoleeiere, skoleledere, lærere i deltakende klasser og elever med deres foresatte. 

Vi tar godt vare på svarene dine! 

Det er svært strenge regler for håndtering av forskningsdata i Norge. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger er ansvarlig for at alle personopplysninger som samles inn i Two Teachers tilfredsstiller kravene i Personopplysningsloven, med hjemmel i personvernforordningen artikkel 6. Two Teachers er tilrådd av Personvernombudet for forskning, som vurderer om alle involverte er godt nok informert, at kravet om samtykke er overholdt og at sikkerheten knyttet til personvern er ivaretatt. 

Elevene som deltar i Two Teachers og deres foresatte fikk utlevert informasjon om prosjektet ved oppstart i 2016. Prosjektet har kun forskningsdata om elever og foreldre som har samtykket til deltakelse. Det er frivillig å delta i prosjektet, og samtykket kan trekkes når som helst, uten at det er nødvendig å oppgi grunn. Deltakere kan be om innsyn, retting og sletting, og har rett til å klage til Datatilsynet. Lærernes samtykke til deltakelse gis ved besvarelse av spørreundersøkelser. 

For å gi et så godt forskningsgrunnlag som mulig, vil prosjektet koble sammen data fra ulike tidspunkt og ulike kilder. Vi har samlet inn informasjon fra skolens kontaktperson i prosjektet og fra lærere og elever i deltakerklassene.  

Deltakernes anonymitet er sterkt ivaretatt. Forskerne har kun tilgang til anonymisert informasjon om deltakerne. Det er ingen kobling mellom forskningsdata (som svar på spørreundersøkelser eller oppgaver gitt til elevene) og deltakernes personopplysninger. Det vil heller aldri være mulig å gjenkjenne enkeltpersoners svar i publisering av data fra undersøkelsen. Ingen forskningsdata har blitt eller vil bli utlevert til andre enn forskerne og medarbeiderne i prosjektet.  

Innsamlede resultater lagres så lenge prosjektet pågår, til 31.12.2035. Etter prosjektslutt vil anonymiserte forskningsdata bli gjort tilgjengelig i dataarkivet DataverseNO, i tråd med Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. 

Dette innebærer det å delta i Two Teachers 

Det ble inngått samarbeidsavtaler med skoleeier (kommunene) ved prosjektstart. På grunn av innføringen av ny nasjonal lærernorm høsten 2018, ble det gjort en justering av skolens forpliktelser i prosjektet.  

Hver skole har hatt en kontaktperson, og kontaktopplysninger til lærerne i deltakerklassene har blitt gjort tilgjengelig for prosjektledelsen. Involverte personer har fått tilsendt ulike spørreundersøkelser i løpet av prosjektet. Skolene har blitt gitt kompensasjon for tid brukt i prosjektet. 

Elevenes deltakelse 

Elevene som deltar, har blitt bedt om å gjøre oppgaver knyttet til lesing og skriving årlig frem til utgangen av 3. trinn. De har også svart på spørreskjema om motivasjon for lesing, læringsmiljøet i klassen og lærer-elev relasjoner. Det har blitt lagt vekt på at barna skulle føle seg trygge og ivaretatt i denne prosessen, og at de har fått en positiv opplevelse av å delta. Alle som har vært sammen med barna i forbindelse med kartleggingen, har fått grundig opplæring. Dersom det er ønskelig, kan foresatte få se oppgavene og spørreskjemaene som barna har blitt bedt om å besvare. For å få fullt utbytte av informasjonen som gis fra deltakerne i prosjektet, har vi hentet inn enkelte opplysninger fra offentlige register, inkludert mors og fars utdanning, inntekt og fødeland. Det vil også innhentes informasjon om elevens resultater fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, og opplysninger om eleven fullfører videregående skole. 

Læreres deltakelse 

Vi ønsker å undersøke om økt lærertetthet i leseopplæringen påvirker elevenes engasjement og innsats. Vi er også interesserte i å finne ut om det å være flere lærere og/eller å delta i skolebasert kompetanseutvikling påvirker lærernes undervisningspraksis, mestringsfølelse og/eller arbeidsmiljø. Lærerne som deltar i prosjektet, har derfor svart på spørsmål om hver enkelt elevs engasjement i timene knyttet til leseopplæringen. 

De har også jevnlig måttet svare på spørsmål om hvordan de underviser, om læringsmiljøet i klassen, mestringsfølelse knyttet til klasseledelse og undervisning, og hvordan de opplever egen arbeidssituasjon. I tillegg har lærerne svart på spørsmål om sine erfaringer med å være to lærere og med å delta i skolebasert kompetanseutvikling gjennom Språkløyper. 

Undersøkelsene til lærerne har bedt om informasjon om lærernes bakgrunn, blant annet alder, utdanning og erfaring.

 Vi har også gjennomført individuelle intervju med et utvalg lærere, og observert undervisningen i utvalgte klasser. Observasjonene er tatt opp på film. 

Skoleledelses deltakelse 

Ledelsen ved skolen har svart på spørsmål om egen tidsbruk, læringstrykk og skolens satsingsområder. Ledelsen har også svart på spørsmål om deltakelse i Two Teachers-prosjektet inkludert spørsmål om organisering og oppfølging av tolærerundervisning og gjennomføring og evaluering av skolebasert kompetanseutvikling. Undersøkelsene har også bedt om informasjon om ledelsens bakgrunn, blant annet alder, utdanning og erfaring. 

Personvern 

Dersom du har spørsmål om prosjektet, ta kontakt med lesesenteret@uis.no. Universitetet i Stavangers personvernombud er Rolf Jegervatn: personvernombud@uis.no.