Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.
Les Wibecke Bauges gode råd for en forskningsbasert leseleksepraksis.
– Det viktige for oss på første trinn når det gjelder leseleksa, er at det ikke er noe som skjer isolert fra resten av undervisningen.
Det forteller Wibecke Bauge, kontaktlærer for klasse 1C på Sunde skole i Stavanger. Som i alle førsteklasser, er lesing noe av det aller viktigste Bauge og kollega Trude Lima har på ukeplanen.
Vi besøker 1C bare noen uker inn i første klasse. Elevene er ivrige, og har skjønt systemet med stasjoner. På lesestasjonen venter de på tur med bokstav-puslespill og myldrebøker mens Bauge leser leseleksa i læreboka med dem en og en.
De fleste elevene jobber seg møysommelig gjennom tekst en eller to, og et par durer til og med i vei på den vanskeligste teksten. – Synes du det er gøy? utbryter Bauge til en ivrig gutt som knapt har tid til å puste mens han leser. Han nikker ivrig, men har ikke tid til mer – her skal koder knekkes!
– Jeg liker denne læreboka, Fabel. Det er tre tekster på ulikt nivå for hver bokstav. Den enkleste teksten inneholder de bokstavene vi har lært til nå, den mellomste har også høyfrekvente ord, og den vanskeligste er en fullverdig tekst med et bra meningsinnhold. Etter hvert skal vi gå over til småbøker, og veiledet lesing, forteller Bauge.
– Vi tilstreber at leksene skal ha en klar hensikt, og at elevene forstår hvorfor de har denne leksa.
Lekser med lang historie
Leseleksa har lange tradisjoner i skolen. Helt siden omgangsskolen på 1700-tallet har norske skoleelever måttet gjøre hjemmelekser. Selv om lekser i dag ikke lenger er nevnt i opplæringsloven og styringsdokumenter, er særlig det å lese hjemme en naturlig del av førsteklassingens liv. Å lese litt hver dag, er nemlig viktig for den mengdetreningen man trenger når man skal bli en god leser.
Bauge har over 20 års erfaring som lærer, og de siste årene har hun blitt stadig mer interessert i hvordan man kan jobbe godt med leksene. Interessen førte henne til å skrive en masteroppgave om leseleksa da hun nylig tok master som lærerspesialist ved Lesesenteret.
– Etter noen år som lærer, syntes jeg at de leksene som vi ga elevene, virket veldig basert på vane og tradisjon. Det var mye sånn «les fra side 17 til 20 i boka og svar på spørsmål». Jeg leste meg opp, og ble oppmerksom på at leksene har liten læringseffekt for elevene i grunnskolen hvis man ikke er veldig bevisst på hvilke lekser man gir. Det gjelder ikke bare leseleksa, men alle leksene, forteller hun.
Nå er hun opptatt av at leksene skal ha høy kvalitet, og at de skal virke positivt på elevenes motivasjon og innsals for lesingen.
– Vi tilstreber at lekser skal ha en klar hensikt, og at elevene forstår hvorfor de har denne leksa. Vi har også gjerne et leseoppdrag, sier hun.
Undersøkte leksepraksis på andre trinn
Denne bevisstheten rundt leksene er imidlertid varierende blant norske lærere, viser studier. Samtidig er det en hyppig diskusjon om hvor stort læringsutbytte elevene har av leksene, og om den forsterker eller jevner ut sosiale forskjeller.
Førstelektor Toril Frafjord Hoem og professor Åse Kari H. Wagner er mye i kontakt med både lærere og lærerstudenter som forskere og undervisere ved Lesesenteret, og har lenge vært interessert i lekse-diskusjonene.
– Når det gjelder hvor stort utbytte elevene har av lekser, så finnes det studier som tyder på at de yngste elevene har mindre utbytte av leksene enn eldre elever. Det kan henge sammen med at de yngste ikke helt forstår formålet med leksene, eller at kvaliteten på leksene ikke er høy nok, forteller Wagner.
De to forskerne ønsket å finne ut hvilken plass leseleksa har i klasserommet. Basert på observasjonsdata fra norsktimene i seks uker i seks andreklasser undersøkte de alle situasjonene i undervisninga der det foregikk lekserelatert tekstarbeid.
– Som leseforskere var vi også særlig interessert i å få et innblikk i selve tekstarbeidet med leseleksene, forteller Wagner.
Lekser er en del av elevrollen
– Det som slår oss, er at det er en tydelig forventning at lekser er en del av det å være elev. Leseleksene var vanlig i alle klasserommene, og det å forberede og følge opp leksene var også noe alle gjorde. Elevene var kjente med leksene de skulle lese, og selv om tekstene ikke var så vanskelige at de måtte ha hjelp av foreldrene, ble elevene oppfordret til å lese høyt for dem hjemme, sier Wagner.
Forskerne løfter også frem at lærerne var varme og hyggelige, og at de var opptatt av at elevene skulle føle mestring og være motivert for lesingen.
Elevene kjedet seg under organiseringen av leksene
En observasjon forskerne har gjort seg, er at lærerne bruker mye tid på praktisk organisering av leksearbeidet, kontroll av om foreldrene har signert at leksa er lest, og så videre.
– Det er tydelig at elevene kjeder seg under denne organiseringen og kontrolleringen, og det er lite læring som foregår denne tiden. Dette er interessant, siden enkelte hevder at det å ha lekser hjemme, kan lette på tidspresset i undervisningen. I så fall må jo også tiden som brukes på å forberede og følge opp leksene på skolen være effektiv, påpeker Hoem.
Elevene kan lære mer når de skjønner formålet med leksene
Det at elevene ikke forstår hva som er formålet med leksene, er altså pekt på som en mulig grunn til at de yngste elevene har mindre læringsutbytte av dem. Her så Hoem og Wagner noen interessante mønster i klassene de observerte.
– Ofte innledes leseøktene i slutten av en time ved at læreren sier: «Nå skal vi gå gjennom leseleksa!» uten at det blir koblet på noe de har gjort tidligere den dagen. I tillegg får elevene sjelden beskjed om at det er noen spesiell grunn til at de skal lese leksa si, annet enn at de skal øve et visst antall ganger eller lese et visst antall minutter, sier Hoem.
– Det er vanskelig å få øye på noe eksplisitt formål med leseleksa. Tekstene synes sjelden å ha noen verdi i seg selv, som spennende tekster som handler om noe det er verd å lese, og elevene skal sjelden bruke lesingen til noe, som for eksempel å løse problemer som virkelig betyr noe, sier Wagner.
Har blitt mer leksebevisst med årene
Lærer Wibecke Bauge kjenner seg igjen i dette.
– Det funnet er helt spot on! Jeg kjenner meg jo litt igjen fra tidligere år. I timene mine de første årene mine som lærer, kunne jeg jo også plutselig komme på at «åh, nei, leseleksa! Den må vi gå igjennom!» Det er det jeg mener med at leseleksa blir noe isolert fra resten av undervisningen.
I dag legger hun vekt på at leksa skal foregå som en del av helheten.
– Når elevene skal lese en tekst hjemme, har vi først jobbet med den på skolen. Vi har sett og snakket masse om bilder som hører til, vi har lest teksten og vi har lydert oss gjennom de enkleste bokstavene. Så, når de kommer hjem, er det mengdetrening og automatisering som er formålet. Elevene går ikke hjem med en tekst de aldri har sett før, forteller hun.
– Det er tydelig at elevene kjeder seg under organiseringen og kontrolleringen, og det er lite læring som foregår denne tiden.
Wagner og Hoem møtte også lærere i sin studie som greier å skape en slik helhetlig praksis.
– Noen lærere greier å skape en tydelig sammenheng mellom det elevene lærer i undervisningen og det de forventes å gjøre hjemme. Å kople leksene til målet for uka, å forklare hva elevene skal tenke på når de leser leksa hjemme, og å fremsnakke leksearbeidet, er eksempler vi så som er i tråd med forskningsbaserte anbefalinger, sier Hoem.
Det er viktig å modellere god lesing for elevene
En stor del av tekstarbeidet forskerne observerte, handlet om mengdelesing og leseflyt, avkoding og utvalgte øveord, og om elevene husket ting fra tekstene, som stort sett var hentet fra læreboka.
– Leksene var i stor grad felles, og de ble i liten grad tilpasset enkeltelevens nivå. Her er det viktig å huske på at elevene også bør lære gode avkodingsstrategier og strategier for å overvåke sin egen leseutvikling, og de må støttes i å forstå hva kvalitet i lesingen er. Det er fort gjort å glemme hvor viktig det er å modellere for elevene hva det vil si å lese med god flyt, sier Hoem.
Etterlyser mer kritisk lesing
Leseforskerne understreker at det foregår mye godt arbeid når det gjelder tekstarbeid, som både handlet om avkoding og leseforståelse, og lærerne bruker mye tid på å aktivere elevenes forforståelse. Men forskerne la merke til at kritisk lesing så å si var fraværende i alle andreklassene.
– Dette fraværet av kritisk arbeid med leksetekstene er bekymringsverdig, særlig siden kritisk tenking er så sentralt i læreplanen. Det å trekke slutninger, sammenholde informasjon, lære å vurdere tekster kritisk og analytisk er en viktig del av lesekompetansen som elevene skal utvikle, og som elevene trenger tid å øve på, sier Wagner.
– Men kan så små elever lese kritisk?
– Det kan de så absolutt! Kritisk lesing i begynneropplæringen kan handle om at man ber elevene legge merke til hvem som har skrevet teksten og inviterer til refleksjon rundt hva som kan være formålet med teksten, og hvem den er laget for, sier Hoem.
– Vi vil råde lærere til å først og fremst velge tekster som er lesverdige, enten det er skjønnlitterære tekster eller sakprosa.
– Når det gjelder sakprosatekster kan man også begynne tidlig å samtale med elevene om hvordan man kan vite at noe er sant, og om hva som er meninger og hva som er fakta i tekst, legger Wagner til.
– Også unge elever vil kunne reflektere over forfatterens håndverk ved for eksempel å tenke over hva som kan være formålet med bilder eller andre grafiske element i teksten eller ved å foreslå ny overskrift. I skjønnlitteratur man kan be elevene tenke over om det de leser kunne skjedd i virkeligheten eller man kan be dem reflektere over hva de selv ville gjort hvis de sto overfor liknende dilemma som i teksten.
Oppsøk også andre tekster enn læreboka
Lærer Wibecke Bauge har lagt merke til at det er stor sammenheng mellom kvaliteten på tekstene elevene leser, og hvordan man kan jobbe med dem. Hun oppfordrer lærerne til å ikke være låst til læreboktekstene.
– Jeg tror nok mange skoler har en lærebok de har brukt i mange år, og velger læreboktekstene av gammel vane. Det finnes mange ulike lærebøker som dessverre er av ulik kvalitet.
I tillegg mener hun lærere må ha som mål å inkludere flere såkalt autentiske tekster, altså tekster som har en forfatter og et formål utover det å brukes i opplæring. Artikler i Aftenposten junior, barnebøker, brosjyrer og musikktekster er eksempler på autentiske tekster.
– De pedagogiske læreboktekstene gjenspeiler ikke alltid samfunnets tekstkultur. De skiller seg fra de tekstene elevene må lese og beherske utenfor skolen, som er digitale og papirbaserte, og krever nye tilnærminger og egne strategier. Ved å inkludere tekster fra ulike samfunnsarenaer, er vi med på å utvide skolens tekstmangfold, sier Bauge.
– Når teksten er god, er det jo mye enklere å ha gode samtaler om den også!
Forskerne er enige.
– Vi vil råde lærere til å først og fremst velge tekster som er lesverdige, enten det er skjønnlitterære tekster eller sakprosa, sier Hoem.
Det er viktig med en aktiv ledelse og kontinuerlig arbeid
I arbeidet med masteroppgaven har Bauge jobbet med leksebevissthet og refleksjon sammen med kollegaene sine på småtrinnet. Hun oppfordrer særlig skoleledere til å være aktive i arbeidet i å utvikle en leksebevisst skole.
– Arbeidet vi har gjort på småskoletrinnet har gjort oss mer bevisste og reflekterte rundt hvordan vi egentlig jobber med lekser på skolen vår. Og så må vi huske at det er et kontinuerlig arbeid, som hele tiden må holdes varmt. Ellers har vi lett for å skli ut igjen i de vante mønstrene.
I forbindelse med masteroppgaven utarbeidet Bauge en liste med forskningsbaserte anbefalinger for god leksepraksis. Den finner du litt under!
Av: Elisabeth E. S. Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Elisabeth E. S. Rongved og Getty Images (illustrasjonsfoto)
Kilder:
Forskningsbaserte anbefalinger til god leseleksepraksis på småskoletrinnet
I forbindelse med masteroppgaven utarbeidet Wibecke Bauge en liste med 8 forskningsbaserte anbefalinger for god leksepraksis. Les anbefalingene og forslag til tiltak her!
Last ned anbefalingene som pdf og del med kollegaene dine!
1. Leseleksen bør ha et klart formål.
Forskning viser:
Elever i begynneropplæringen ser ut til å ha mindre nytte av lekser enn eldre elever. Dette kan ha sammenheng med at de yngste elevene kan ha problemer med å forstå formålet med lekser. Elevene bør oppmuntres til å forstå hvorfor de er pålagt å fullføre en oppgave i lekse. Med utgangspunkt i forskning kan lekser deles i fem ulike kategorier (treningslekser, forberedelseslekser, utbyggingslekser, integrerte lekser og ferdigstilling).
Forslag til mulige tiltak:
Lærer kan navngi lekser etter formål:
«Til i morgen har dere en:
- øvelekse (repetere stoff som er kjent og gjennomgått på skolen)
- forberedelseslekse (forberede noe som skal brukes i den påfølgende undervisningen)
- oppgaver som skal ferdigstilles (oppgaver som er påbegynt på skolen ……»
Lærer kan formulere tydelige lesebestillinger eller leseoppdrag ut over de vanlige beskjedene som kan være «Les 3 ganger», «Les i 15 minutter» eller «Les s. x- y og svar på spørsmål».
2. Skolen bør ta initiativ til og legge til rette for at foreldre kan involveres i leseleksen.
Forskning viser:
Strategier som involverer foreldre i gjennomføringen av lekser forbedrer engasjementet og involveringen til foreldrene, men også elevprestasjoner.
Forslag til mulige tiltak:
Lærer kan utarbeide en guide til foreldre med forslag til hvordan de kan veilede barna når de leser leseleksen sammen.
Guiden bør ikke ha for mange fokuspunkter, og disse må gjenspeile formålet med leseleksen. De bør skiftes ut etter hvert. Tilbakemelding fra foreldre kan være nyttig.
3. Leseleksen bør ha som formål å fremme engasjement og motivasjon for lesing.
Forskning viser:
Gode lesere er aktive og engasjerte. Engasjerte lesere er motiverte for å lese og for å oppnå personlige mål. De er strategiske ved at de bruker ulike tilnærminger for å forstå, konstruerer ny forståelse fra tekst på en kyndig måte basert på tidligere erfaring, og de deltar i sosial interaksjon omkring tekst.
Forslag til mulige tiltak:
Valgfrihet er et viktig aspekt for å skape engasjerte lesere. Engasjement og motivasjon stiger hvis elevene får velge tekster/bøker selv.
Lærer kan innføre leselogg. Det kan oppleves motiverende at lærer følger elevenes lesing ved spørsmål og ulike typer innspill. I loggen kan læreren gi elevene spesifikk ros og stimulere til videre tekstarbeid ved å stille spørsmål som kan åpne for videre tenkning hos eleven. En mulighet er å bruke:
1. identifikasjonsspørsmål (hva ville du gjort?)
2. refleksjonsspørsmål (hvorfor skjedde dette?)
3. overføringsspørsmål (kunne dette skjedd deg? Har du opplevd noe lignende? Likte du slutten?) Etter en periode med leselogg kan det arrangeres bokklubb/bokkafé i klasserommet, der elevene får utveksle lese-erfaringer.
4. Leseleksen bør ha som formål å utvikle en sikker og automatisert ordlesing, og god leseflyt.
Forskning viser:
Å utvikle en god leseferdighet, må elevene utvikle en sikker og automatisert ordlesing og ha god leseflyt. Forskning viser også at det gir god effekt å rette oppmerksomheten mot barnets høytlesing, og gi dem muligheten til å øve og repetere ord høyt i en sammenhengende tekst, og samtidig gi barnet fortløpende tilbakemeldinger mens det leser (assistert høytlesing).
Forslag til mulige tiltak:
Lærer kan gi leseoppdrag som handler om at eleven skal lese leksen høyt for en voksen. Noen ganger kan det f.eks. også være fint å skulle lese for et dyr eller en lesevenn.
Lærer kan gi leseoppdrag som handler om at eleven skal øve på repetert lesing med støtte.
Det kan være en fordel at foreldrene får noen kriterier for hva som gjenkjenner leseflyt slik at de kan støtte elevene.
Hvordan skal foreldrene gi assistanse for best mulig effekt? Lærer kan formulere kriterier for leseflyt sammen med elevene, og be eleven ta opp egen lesing slik at de selv erfarer framgang.
5. Elevene bør utvikle strategier for å kunne avkode ukjente ord, og finne forklaring på ukjente ord og uttrykk i teksten.
Forskning viser:
Elevene trenger hensiktsmessige strategier f.eks for å kunne avkode ukjente ord, og de trenger strategier for å finne forklaring på ukjente ord og uttrykk i teksten.
Forslag til mulige tiltak:
Når elevene leser leksen kan de miste tråden i handlingen. Da kan det være en god strategi å lese ordet, og/eller setningen en gang til. Hvis dette ikke hjelper, kan det være lurt å spørre en voksen. Det er viktig at elevene blir flinke til å overvåke egen lesing.
Lærer kan gi tips til foreldre (om lesemåter for ukjente ord og strategier for å forstå nye ord).
- Omkode bokstaver til lyder, og deretter til ord: skj-o-r-t-e «skjorte».
- Å uttale konsonanter først og trekke sammen med påfølgende vokal og konsonanter k-att, sp-ann.
- Ved lengre ord kan en bruke stavelsesdeling, (la-ste-bil) eller dele i morfem.(laste-bil)
- Å bruke kunnskap om lydene i ukjente ord til å lese ukjente ord: «skole» - «spole» pga. den kjente endelsen – ole. - Forstå at sammensatte ord består av kjerne og spesifisering og (fjelltopp= en topp på fjellet)
6. Leseleksen bør legge til rette for at elevene får videreutvikle ordforrådet sitt da dette har stor innflytelse på leseforståelsen.
Forskning viser:
Elevenes leseforståelse henger tett sammen med begreps-forståelsen, og vokabulartrening er derfor en viktig del av den første leseopplæringen. «Fjerdeklasseknekken» beskriver et fall i leseferdigheter fra fjerde trinn til tross for gode avkodingsferdigheter. Forskerne forklarer denne tilbakegangen med manglende fokus på utvikling av begrepskunnskap i småskolen.
Forslag til mulige tiltak:
Høyfrekvente ord skal læres, men det er viktig at elevene også blir presenterte for ord fra et mer akademisk språk (skolespråket). Det kan være lurt å plukke ut noen ord fra emner dere jobber med. Ord/begreper presenteres først på skolen, for så å bli bearbeidet når eleven leser leksen.
Lærer kan plukke ut 3-5 ord i leseleksa avhengig av alderstrinn. Elevene kan godt være med i denne prosessen. Lærer kan gi konkrete leseoppdrag i forbindelse med leseleksen:
- finne synonymer, antonymer
- la elevene lage definisjoner, skriftlig eller muntlig.
- undersøke om ord har flere betydninger?
- be elevene lage setninger som inneholder målordet/-ene.
7. Leseleksen bør vektlegge ulike aspekt ved lesing for å utvikle elevens tekstforståelse: 1) Finne informasjon, 2) Tolke og reflektere, 3) Lese med kritisk blikk.
Forskning viser:
Elevene trenger øvelse i å lese autentiske tekster som speiler samfunnets tekstkultur.
Spørsmålene elevene er vant med å få når de leser på skolen, er styrende for hvordan de leser på egen hånd.
Elevene skal lære å:
- Finne informasjon som er direkte, tydelig, eller eksplisitt uttrykt i teksten, men også kunne tolke og reflektere over det de leser (f.eks over form og innhold)
- Finne og kombinere element fra ulike steder i teksten.
- Skille mellom relevant og konkurrerende informasjon.
- Elevene må øves opp i å kunne lese mellom linjene.
Lekseanbefaling med utgangspunkt i å utvikle elevens tekstforståelse:
Lærer kan gi leseoppdrag som handler om å lage ny overskrift, formulere hensikt med tekst, øve seg på å gjenfortelle, oppsummere avsnitt osv. Tekstutvalget i NP kan sette lærere på sporet av hvilke tekster som kan brukes, eller finne andre autentiske tekster som kan være velegnet i denne sammenhengen.
Forslag til leseoppdrag:
Elevene må være trygge i fremgangsmåten før dette blir lekse.
1. Tidslinje – en øvelse i å organisere hendelser kronologisk.
Lærer velger ut hendelser i en tekst og skriver dem ned på et ark som elevene får utdelt. Elevene får i oppdrag å plassere dem i riktig rekkefølge.
2. Overskriften som forsvant – en øvelse i å sammenfatte tekstens hovedpoeng.
Læreren kan fjerne overskriften i en tekst. Elevene får i oppdrag å foreslå ny overskrift.
3. Hypotesetesting/ blabb
Læreren har forberedt en tekst der nøkkelordet – det hele teksten handler om – er tatt bort. Dette ordet er byttet ut med ordet «blabb». Elevene får utdelt teksten og får i oppdrag å finne ut hva «blabb» er.
4. Puslespillet – øvelse i å trekke bevisste slutninger.
Lærer finner en tekst og fjerner flere av ordene i teksten og plasserer dem nederst på oppgavearket. Eleven får i oppdrag å fylle inn rett ord på rett plass.
8. Leseleksen bør ha som formål å styrke elevenes evne til metakognisjon.
Forskning viser:
Elevene må lære å overvåke forståelsen sin underveis i lesingen, og ha strategier for å gjenopprette forståelsen dersom den blir brutt. De trenger å bli bevisste på ulike forståelses- og metakognitive strategier som hjelper dem å få innsikt i og kunne vurdere sin egen lesing.
Forslag til mulige tiltak:
Lærer kan utvikle lesebestillinger/leseoppdrag med utgangspunkt i strategiene under:
Hukommelsesstrategier – lese et avsnitt flere ganger, gjenta, eller skrive deler av teksten (nøkkelord, definisjoner, fraser, setninger etc.)
Organiseringsstrategier – tegne begrepskart, eller tankekart, lage sammenfatninger, skape en oversikt.
Elaboreringsstrategier – Sammenligner det nye med noe en vet fra før, trekke inn personlige erfaringer.Overvåkingsstrategier – sjekke sin egen forståelse under lesing. Vi øver opp elevens metakognisjon ved å lære dem enkle lesestrategier som å stoppe opp, gå tilbake og ta et annet initiativ for å skape forståelse.
Les flere saker om begynneropplæring:
Webinar: Å fange opp elever som strever med lesing
Vil du ha mer kunnskap om hvordan du kan fange opp elever som strever med lesing og leseutviklingen tidlig? I dette webi...
Setter elevers leseferdigheter på dagsorden for skoleledere i Nord-Norge
Dersom norske skoler skal lykkes med å igjen få opp leseferdighetene til barn og unge, er det et felles krafttak som ska...
Elever leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen
Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge ...
Ni faktorer som påvirker barnas motivasjon når de skal skrive tekster
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon nå...
Barna skriver med bedre flyt når bokstaver settes i en sammenheng
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang ...
Kreativ skriving i skolen
Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skrivin...
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærers...
Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn
Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan ma...
Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...
Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...
Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...
Fagbøker fra Nasjonalt lesesenter
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...
Kartleggingsprøvene i lesing
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgj...
Materiell: Veiledet lesing
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...
Hvordan integrere lek i begynneropplæringa
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
Les for meg: tar vare på motivasjonen barn har for lesing og skriving ved skolestart
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt. Prosjektet h...
Oversikt over småbøker
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...
Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...
Omtalt i saken:
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking