Finn innhold
Vis 103 treff
Nyhet
Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon når de skal skrive tekster i begynneropplæringa.
Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skriving i skolen passe deg. Emnet er tilpasset deg som jobber i barneskolen og vil bli bedre rustet til å undervise i skriving og kreativt tekstarbeid.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærerstudenter. Emnet er didaktisk rettet og vil gi deg ny kunnskap om praksisnær undervisning for framtidens lærere.
Nyhet
Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan kombinere dette med god norskundervisning og en lekende tilnærming til undervisningen. Her har vi svart på de vanligste spørsmålene.
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klasse, skriver Kjersti Lundetræ og Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret.
Nyhet
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skolene ha en plan med hvordan ordningen skal gjennomføres.
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv på eit digitalt verktøy, viser ei ny doktorgradsavhandling frå Universitetet i Stavanger.
Nyhet
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgje opp elevar som skårar under oppfølgingsgrensa i lesing. Gjennomføring er obligatorisk på tredje trinn og frivillig for første trinn. Prøvene er digitale.
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe elever. Veiledet lesing er en målrettet og strukturert undervisningsform der læreren gir tilpasset opplæring ved å benytte de andre elevene som lese- og samtalestøtte. Vi har materiell som lærere kan bruke både barnetrinnet, mellomtrinnet og i ungdomsskolen.
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere andelen elever som sliter med å lære seg å lese.
Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinkere. Men hvordan skal man få gutter mer interessert i å lese?
Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvirke elevenes tro på egne evner og gi et lavere selvbilde.
Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.
Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og skriveopplæring. Her er hennes beste app-tips til andre lærere.
Vil du hjelpe barnet ditt med å trene og videreutvikle leseferdighetene sine? Her får du ti gode råd.
I heftet "Gi rom for lesing hjemme" finner du råd om lesing til foreldre med barn på 1. trinn.
I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.
Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag. Les hvordan du kan starte tidlig med å utvikle strategiske lesere.
Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grupper og individuell refleksjon.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
«Viss det ikkje fanst bilar, korleis ville verda sjå ut då? Kva kunne vi brukt alle fartsdumpane, tunnelane og parkeringsplassane til?» Hilde Hodnefjell si bok inviterer til refleksjon og tankespinn kring desse spørsmåla.
Boka "Dragejakten" danner utgangspunkt for dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever på 1. trinn.
Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å vite hvordan en kan legge undervisningen til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få dette.
- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.
Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skriv Monica G. Mitchell.
Nyhet
"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene.
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at alle elever får nok lesetrening og gode leseopplevelser?
Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på når du skal bruke lesespill i undervisninga.
Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et supplement i begynneropplæringa.
På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for elever som er i ferd med å lære å lese.
Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdigheter som er avgjørende for at elever skal lykkes med lesing. Her kan du laste ned manualen.
Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på korleis du skal leggja opp den første grunnleggjande lese- og skriveopplæringa på 1. trinn?
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
I forbindelse med at det ble innført tilbud om leksehjelp for alle barn fra 1.-4. trinn på SFO utviklet Lesesenteret et veiledningsmateriell for lese- og språkstimulering til hjelp for ansatte på SFO og med informasjon til foreldre.
Folderen "Bok og språk i bruk overalt: tips og ideer" inneholder en oppfordring til foreldre og ansatte ved SFO om å samarbeide om barnas fritidslesing. Barnet trenger leseerfaringer, leseopplevelser og konkrete leseråd i fritiden også.
Lesesenterets staveprøve er lagt til rette som ein orddiktat og er normert og standardisert for 3.-10. årssteget i den norsk skolen. Prøven kan nyttast som screening, men er primært utvikla for å gi meir diagnostisk informasjon i samband med stavevanskar.
Lesesenterets bokstavprøve er et enkelt, praktisk redskap som lærere på 1. trinn kan bruke for å registrere fremgang eller stagnasjon i elevers bokstavkunnskap.
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære å lese og skrive. Det kan være elever som er identifisert som svake lesere/skrivere gjennom resultater fra f.eks obligatoriske kartleggingsprøver, eller det kan være elever som ikke har hatt forventet progresjon i utviklingen.
I dette heftet gir førstelektor Toril Frafjord Hoem forskningsbaserte tips til hvordan du kan planlegge bokvalg, forberedelsen og gjennomføringen av en god høytlesingsøkt.
På sporet er et forskningsbasert treningsopplegg for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Manualen til På sporet inneholder undervisningsøkter som benytter samme metodikk som ble brukt i forskningsprosjektet.
Barneskoleelever som sliter med lesing og skriving drar god nytte av fagspesifikke skrivepraksiser.
Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har et nyttig nettsted for skolebibliotekarer.
Eit undervisningsopplegg som hjelper elevane til å få forventningar og undre seg over boka. Opplegget er basert på Jakob og Neikob av Kari Stai.
Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?
Karin Paulsen har tatt utgangspunkt i boka Halens historie av Yulia Horst for å skape en utforskende samtale med elevene i 2. klasse.
Me kan utnytta rolleleiken i begynneropplæringa i mykje større grad enn mange gjer i dag. For leiken opnar opp for elevane sitt eige initiativ og trong til utforsking og eksperimentering. Men korleis kan skulen nytta denne leikekompetansen i lese- og skriveopplæringa? Førsteamanuensis Anne Håland viser korleis elevar på 1. trinn skriv, les og leiker i Sjukehusleiken.
Mange førsteklasser har en egen klassebamse. Å skrive og lese brev til klassebamsen, er med på å gjøre skrivinga lekprega – også før elevene har lært alle bokstavene.
I tillegg til at elever skal utvikle sin leseferdighet, er målet med Lesesiesta at flere elever skal oppleve leseglede og lese mer på fritiden. Lesesiesta vil si at alle elevene i basisgruppen/elevgruppen leser bøker samtidig, 5 – 20 minutt 3 – 5 dager i uken.
Då seksåringane byrja på skulen, heitte det at dei skulle ha med seg leiken frå barnehagen og at denne leiken skulle nyttast i læringssituasjonar. Det er mitt inntrykk at tradisjonelle skuleorienterte aktivitetar som bokstavforming får meir og meir fokus på første trinnet. Det må også til, men det er synd dersom det å læra seg lese- og skrivekunsten blir redusert til sporing og staving.
Bruk av læringsvenn på 1. trinn ved hjelp av boka "Månen som ville lyse som ei sol" (2012) av Elin Grimstad.
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Barn som blir lest for hjemme, og som har foreldre som leser mye selv, har gode forutsetninger når de begynner på skolen.
Ime Skole i Mandal hentet inspirasjon fra 71 grader nord, og koblet sammen konkurranse, leseglede, og kunnskap om norske byer. Resultatet var mer leseglede hos elevene – og skolen vant Leseprisen 2016 for jobben. Her kan du lese hva de gjorde. Kanskje får du ideer til din egen skole?
Du har gjennomført kartleggingsprøven i lesing på 1., 2. eller 3. trinn. Nå ser du hvilke elever som har problemer, og hva de strever med. Lesesenteret har gratis ressurser som lærere kan benytte for å følge opp elevene som trenger ekstra hjelp og støtte med lesingen. Du finner dem på denne siden.
I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.
Å bruka modelltekstar, eller eksempeltekstar som det heiter i Kunnskapsløftet, gir mange fordelar i skriveopplæringa. Førsteamanuensis Anne Håland har 5 gode råd til korleis lærarar kan jobbe godt med modelltekstar i klasserommet.
Det er stor forskjell på hvor langt første- og andreklassingene har kommet i leseutviklingen, og leseleksa bør være motiverende og lærerik for alle. Her er 8 ting du som er lærer bør tenke på når du velger leselekse til de yngste elevene.
Nyhet
Høytlesing på Zoom? Det går fint an! Barnehageforskerne Natalia Kucirkova og Trude Hoel gir sine beste råd.
Mange foreldre opplever at å gje barnet støtte i leseopplæringa handlar om kor mange gonger ein skal lesa. Men du kan støtte barnet ditt i lesinga på mange ulike måtar. Anne Håland har gode råd til deg som vil hjelpa barnet ditt på veg i ein kvardag der det kan gå litt fort.
Vil du ha mer lek og aktivitet i lese- og skriveundervisningen din? Drama kan være en fin måte å engasjere og motivere de fleste elever på, og gir mulighet til å lære gjennom samhandling og skapende virksomhet. Ved å bruke drama som metode kan en legge til rette for undring, utdyping og utforske aktuell tematikk.
Skriving er viktig for å læra seg å lesa! Det er nemleg slik at mange barn skjønar koplinga mellom lyd og bokstav når dei skriv. Forsking peikar på eit sett av fordelar som skriving kan gi i den første lese- og skriveopplæringa, slik som styrka bokstavkunnskap, læra bokstavane raskare, stimulera ordgjenkjenning og fonologisk medvit.
Kva er tidleg innsats i lesing? Korleis gjer me det heilt konkret? Dette spørsmålet er dagsaktuelt trass i at tidleg innsats har vore offentleg politikk over lang tid.
Kristin Sunde tar ph.d i Two Teachers-prosjektet. Sundes forskning handler om læreres undervisningspraksis i begynneropplæringen i lesing og skriving, og elevers skriftspråklige utvikling.
Undervisningsopplegget er brukt på 1.trinn av Kari Ingeleiv Søreide, og legger vekt på samtale om illustrasjonene og tekstens handlingsmønster.
Leseresultatene i PIRLS 2016 viser store nivåforskjeller mellom jenter født tidlig og gutter født sent samme år. Tallene aktualiserer debatten om «umodne» førsteklassinger med fordel kunne ventet til neste høst.
Nyhet
Høytlesing på barneskolen har store fordeler. Med enkle grep kan du og elevene dine få enda mer ut av den daglige lesestunden.
Nyhet
Førsteklassingene ved Vaulen skole skriver brev til læreren sin to ganger i uka når de har hjemmeskole. Det motiverer – og er god skrivetrening!
Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg til andre store omveltingar. Dette kan verke inn på barna si utvikling av det nye morsmålet.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria