Finn innhold
Vis 66 treff
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon når de skal skrive tekster i begynneropplæringa.
Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skriving i skolen passe deg. Emnet er tilpasset deg som jobber i barneskolen og vil bli bedre rustet til å undervise i skriving og kreativt tekstarbeid.
Nyhet
«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i norskundervisningen. Men hvorfor er det ofte så vanskelig å få til dialogisk undervisning – på ekte?
Nyhet
Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har lærer Nils Magne Glomsaker fått dem hekta på lesing. Hvordan har han fått det til?
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærerstudenter. Emnet er didaktisk rettet og vil gi deg ny kunnskap om praksisnær undervisning for framtidens lærere.
Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om redskaper du kan gi elevene i møte med krevende tekster? I dette heftet gir vi deg noen konkrete tips til hvordan du kan støtte elevenes utvikling av språk-, lese- og fagforståelse.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgje opp elevar som skårar under oppfølgingsgrensa i lesing. Gjennomføring er obligatorisk på tredje trinn og frivillig for første trinn. Prøvene er digitale.
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe elever. Veiledet lesing er en målrettet og strukturert undervisningsform der læreren gir tilpasset opplæring ved å benytte de andre elevene som lese- og samtalestøtte. Vi har materiell som lærere kan bruke både barnetrinnet, mellomtrinnet og i ungdomsskolen.
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
Andreklassingene ble detektiver da lesegleder Katrin Handelan jobbet med boken Purriot og den forsvunne bronsehesten.
Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lærer og blogger Odin Nøsen en innføring i fordeler og muligheter som finnes i dataspill.
Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinkere. Men hvordan skal man få gutter mer interessert i å lese?
Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvirke elevenes tro på egne evner og gi et lavere selvbilde.
Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.
Diskusjonen om heliumsballonger på 17. mai ble en verdifull inngang til å jobbe med lesing og skriving i naturfag. Les hvordan Leseplanleggeren kan være et nyttig verktøy når læreren tar utgangspunkt i kompetansemålene i planleggingen.
Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grupper og individuell refleksjon.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på korleis elevane utviklar språket gjennom arbeid med ord, omgrep og faguttrykk frå fagtekstar. Filmen viser varierte metodar frå samfunnsfag og matematikk på 10. trinn og i økonomi i samfunnsfag på VG2.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I filmen ser me nærare på korleis ein lettar leseforståinga og skaper engasjement gjennom førlesingsaktivitetar i vidaregåande opplæring.
Dette er den andre bildeboken om Garmann, skrevet av Stian Hole.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på kor viktig det er å lese med forståing for å kunne forstå og reflektera over det ein har lest. Filmen viser arbeid med startsetningar for munnleg og skriftleg aktivitet i 4. klasse og i VG2 samfunnsfag.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på avkoding av ukjente eller vanskelege ord. Dette er ikkje berre aktuelt for dei yngre elevane, men og i vidaregåande opplæring. Eksempla er henta frå 4. klasse, VG2 studiespesialiserande (samfunnsfag) og 10. klasse naturfag.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på avkoding av ukjente eller vanskelege ord. Dette er ikkje berre aktuelt for dei yngre elevane, men og i vidaregåande opplæring. Eksempla er henta frå 4. klasse, VG2 studiespesialiserande (samfunnsfag) og 10. klasse naturfag.
Denne filmen viser ulike sider ved det å lesa, alt frå engasjement i høve til tekst, til avkoding og forståing
Ved Smeaheia skole har elevene brukt boka til diskusjon, samtale og refleksjonsoppgave for å presentere egne tolkninger av personskildring, handling og tema.
Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å vite hvordan en kan legge undervisningen til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få dette.
Med utgangspunkt i at alle elever har rett til tilpasset opplæring, har Eli-Margrethe Uglem i dette undervisningsopplegget jobbet med å styrke leseforståelsen til to flerspråklige elever på 3. trinn.
Nyhet
"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene.
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Jobb sammen i kollegiet med gratis kompetanseutviklingspakker utviklet av Lesesenteret og Skrivesenteret. Språkløyper er et tilbud til alle norske barnehager, grunnskole og videregående skole.
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
I forbindelse med at det ble innført tilbud om leksehjelp for alle barn fra 1.-4. trinn på SFO utviklet Lesesenteret et veiledningsmateriell for lese- og språkstimulering til hjelp for ansatte på SFO og med informasjon til foreldre.
Folderen "Bok og språk i bruk overalt: tips og ideer" inneholder en oppfordring til foreldre og ansatte ved SFO om å samarbeide om barnas fritidslesing. Barnet trenger leseerfaringer, leseopplevelser og konkrete leseråd i fritiden også.
Lesesenterets staveprøve er lagt til rette som ein orddiktat og er normert og standardisert for 3.-10. årssteget i den norsk skolen. Prøven kan nyttast som screening, men er primært utvikla for å gi meir diagnostisk informasjon i samband med stavevanskar.
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære å lese og skrive. Det kan være elever som er identifisert som svake lesere/skrivere gjennom resultater fra f.eks obligatoriske kartleggingsprøver, eller det kan være elever som ikke har hatt forventet progresjon i utviklingen.
I dette heftet gir førstelektor Toril Frafjord Hoem forskningsbaserte tips til hvordan du kan planlegge bokvalg, forberedelsen og gjennomføringen av en god høytlesingsøkt.
Barneskoleelever som sliter med lesing og skriving drar god nytte av fagspesifikke skrivepraksiser.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har et nyttig nettsted for skolebibliotekarer.
Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?
Karin Paulsen har tatt utgangspunkt i boka Halens historie av Yulia Horst for å skape en utforskende samtale med elevene i 2. klasse.
To undervisningsopplegg basert på boka Sitronlimonaden av Hilde Henriksen
Å kunne uttrykke seg muntlig er en av de fem grunnleggende ferdighetene.
I tillegg til at elever skal utvikle sin leseferdighet, er målet med Lesesiesta at flere elever skal oppleve leseglede og lese mer på fritiden. Lesesiesta vil si at alle elevene i basisgruppen/elevgruppen leser bøker samtidig, 5 – 20 minutt 3 – 5 dager i uken.
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Ime Skole i Mandal hentet inspirasjon fra 71 grader nord, og koblet sammen konkurranse, leseglede, og kunnskap om norske byer. Resultatet var mer leseglede hos elevene – og skolen vant Leseprisen 2016 for jobben. Her kan du lese hva de gjorde. Kanskje får du ideer til din egen skole?
Du har gjennomført kartleggingsprøven i lesing på 1., 2. eller 3. trinn. Nå ser du hvilke elever som har problemer, og hva de strever med. Lesesenteret har gratis ressurser som lærere kan benytte for å følge opp elevene som trenger ekstra hjelp og støtte med lesingen. Du finner dem på denne siden.
Å bruka modelltekstar, eller eksempeltekstar som det heiter i Kunnskapsløftet, gir mange fordelar i skriveopplæringa. Førsteamanuensis Anne Håland har 5 gode råd til korleis lærarar kan jobbe godt med modelltekstar i klasserommet.
Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilget 14 millioner kroner til styrking av landets skolebibliotek, og i Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving er det laget en kompetanseutviklingspakke som gir støtte til den enkelte skole i sin utvikling av et velfungerende skolebibliotek.
Å lese med flyt vil si å gjenkjenne ordene i en tekst så effektivt at en klarer å konstruere sammenheng og mening i teksten uten å bli hindret av skriften (Tønnesen & Uppstad, 2014). Forsking viser at leseflyt er viktig for leseforståelsen, og må øves langt opp på mellomtrinnet.
Å analysere skjønnlitterære tekstar slik ekspertar i faget gjer, krev både tolmod og konsentrasjon. Men dei som har prøvd seier det gir mykje tilbake. Er det mogeleg å øve elevane i å lese med eit fortolkande blikk samstundes som ein vektlegg den gode leseopplevinga, og i tilfelle, korleis kan det gjerast?
Kva er tidleg innsats i lesing? Korleis gjer me det heilt konkret? Dette spørsmålet er dagsaktuelt trass i at tidleg innsats har vore offentleg politikk over lang tid.
Språkløyper-pakken Helhetlig og språkutviklende skriveundervisning i engelsk gir deg en innføring i hvordan du kan bruke denne typen verktøy i undervisningen.
Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg til andre store omveltingar. Dette kan verke inn på barna si utvikling av det nye morsmålet.
Hva er lesing – egentlig? Vi møtes av skrift overalt i samfunnet. Skrift som informerer oss, – som "Go to gate", skrift som prøver å påvirke oss – som "Løp og kjøp", og skrift som gir uttrykk for følelser – som "Din gris!"
Tanken om å tilrettelegge individuelle undervisningsopplegg for småskoleelever er ikke ny. Mange skoler landet over har latt seg inspirere av norsk og utenlandsk litteratur om temaet og har utviklet sine egne treningsopplegg som også tilbys elever på de laveste årstrinnene.
Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Med sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk legger læreplanen føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen. Dermed utfordres framtidas skolebibliotek til å tenke nytt.
Å mestre de fire regneartene er sentralt for de fleste områdene i matematikken. Regning er også en grunnleggende ferdighet i alle fag i skolen og en viktig del av dagliglivet.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria