Samfunnssikkerhet - masterstudium

Introduksjon

Forebygging av uønskede hendelser og forberedelse for å håndtere de uønskede hendelsene vi ikke kan forebygge (restrisiko) er grunntanken i master i samfunnssikkerhet. Selv om det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss, rammes vi fra tid til annen av uønskede hendelser. De kan ha sin opprinnelse lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen er tilsiktede hendelser, slik som kriminalitet, ekstremisme og cyberangrep. Andre er utilsiktede, slik som ulykker og naturskapte hendelser.

Masterstudiet i samfunnssikkerhet handler om hvordan forebygging og beredskap kan gjøre samfunnet robust og motstandsdyktig. Risiko og sikkerhet er dynamiske størrelser i et stadig mer komplekst samfunn: Internasjonalisering av infrastruktur, handel, forurensning, og kriminalitet setter store krav til samarbeid, samvirke og krisehåndtering. Samfunnsmessige sikkerhetsutfordringer kan være både natur- og menneskeskapte. Eksempler er klimaendringer, økologiske endringer, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, urbanisering, teknologiske endringer, kommunikasjon og transport, logistikk og handel, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til politisk, økonomisk og sosial uro, samt organisert kriminalitet eller terrorisme. Videre er det viktig at teknologi forstås ut fra sine funksjoner i virksomheter og i samfunnet. Da kreves det kunnskap om mennesker, organisasjoner og samfunnet i tillegg til innsikt i aktuelle tekniske systemer. En naturlig konsekvens av samfunnets risiko- og sikkerhetsutfordringer er at masterstudiet i samfunnssikkerhet er tverrfaglig. Dette innebærer at ingeniører og samfunnsvitere studerer de samme utfordringene, men ofte fra ulike perspektiver.

Med master i samfunnssikkerhet blir du kvalifisert for arbeid innenfor ulike områder som for eksempel industriell virksomhet, offentlig forvaltning og tjenesteyting, privat tjenesteyting, humanitært arbeid, undervisning og forskning.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Masterstudiet i samfunnssikkerhet består av 120 studiepoeng og det er et fulltidsstudium. Det inkluderer:

• 4 obligatoriske fellesemner på 10 studiepoeng hver
• 2 obligatoriske spesialiseringsemner (samfunnssikkerhet/teknisk samfunnssikkerhet) på 10 studiepoeng hver
• 3 valgemner på 10 studiepoeng hver
• en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng

I tredje semester er det et obligatorisk oppgaveseminar (uten studiepoeng) som forberedelse til masteroppgaven. Studentene har 30 studiepoeng valgemner i dette semesteret. Det er også mulig å dra på utveksling i tredje semester.

Spesialiseringer

Studiet har to spesialiseringer: samfunnssikkerhet og teknisk samfunnssikkerhet.

Spesialiseringen i samfunnssikkerhet har en samfunnsfaglig forankring, og fører til mastergrad i samfunnssikkerhet. Denne spesialiseringen gir deg en bred kompetanse om hvordan sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas i samfunnet. Her lærer du om ulike perspektiver innen samfunnssikkerhet, som gir deg et godt kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan hendelser og handlinger kan true infrastruktur, sentrale samfunnsfunksjoner, organisasjoner og institusjoner.

Spesialiseringen i teknisk samfunnssikkerhet krever ingeniørfaglig bakgrunn og fører til graden Master i teknologi/sivilingeniør. Her lærer du om teknologiens funksjon i virksomheter og i samfunnet, hvordan teknologi påvirker sikkerheten, og hvordan designe trygge og bærekraftige løsninger for å ivareta sikkerheten. Teknisk samfunnssikkerhet sikrer at viktige systemer som strømforsyning, vannforsyning, transport og kommunikasjon fungerer som de skal, selv under kriser og bidrar til å gjøre samfunnet mer robust og motstandsdyktig mot både naturlige og menneskeskapte trusler.

Vi gjør oppmerksom på at 10 opptaksplasser er reservert for søkere med bachelor i ingeniørfag som skal velge spesialisering i teknisk samfunnssikkerhet. Dersom disse studieplassene ikke fylles opp av ingeniørstudenter, vil de bli overført til spesialisering i samfunnssikkerhet.

Vi gjør også oppmerksom på at Universitetet i Stavanger ikke er ansvarlig for eventuelle kollisjoner i undervisning og eksamen ved valg av valgemner fra andre masterprogrammer.

Det tas forbehold om at endringer i studieplanen kan forekomme.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Masterstudiet i samfunnssikkerhet vil gi deg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden.

Bærekraftsmålene har stor innvirkning på norsk politikk, og på det norske samfunnet. De store uønskede krypende krisene, slik som klimakrisen og naturkrisen (tap av biomangfold), vil i økende grad påvirke arbeidet med samfunnssikkerhet. Norge kan ikke isolere seg fra de store endringer som skjer globalt. Master i samfunnssikkerhet gir studentene et grunnlag til å vurdere risiko som grunnlag for forebygging og beredskapsarbeid. Dette må sees i tett sammenheng med bærekraftsmål som reduksjon i fattigdom, sult, reduksjon i ulikhet, bærekraftige byer og lokalsamfunn, stoppe klimaendringer, fred og rettferdighet, samt samarbeid om å nå bærekraftsmålene. På den måten er master i samfunnssikkerhet meget tett koblet til alle FNs bærekraftsmål, som program, men også i enkeltemner innen risiko, sikkerhet, beredskap, krisehåndtering, risikosamfunn og bærekraftig utvikling.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i samfunnssikkerhet skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: har avansert kunnskap om risiko, sikkerhet og sårbarhet i teknologi, organisasjoner og samfunnet (herunder samfunnskritiske infrastrukturer, -funksjoner og -institusjoner).

K2: har spesialisert innsikt i natur- og menneskeskapte trusler som kan utgjøre risiko og påvirke sikkerheten og sårbarheten.

K3: har avansert kunnskap om sammenhengen mellom risikoanalyser, forebygging, beredskapsarbeid og kapasitet til krisehåndtering.

K4: har spesialisert innsikt i hvordan ekstraordinære hendelser og påkjenninger påvirker teknologi, organisasjoner, institusjoner og samfunnet, og hvordan uønskede hendelser innenfor disse kan forebygges og håndteres.

K5: har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier om risiko og samfunnssikkerhet, og metoder for å studere og analysere samfunnssikkerhetsrelaterte problemstillinger

K6: kan anvende eksisterende teorier og metoder for å forstå hvordan nye trusler kan påvirke samfunnssikkerheten og bør håndteres gjennom regulering, forebygging, beredskap og krisehåndtering.

K7: kan analysere risiko- og sikkerhetsrelaterte problemstillingen med utgangspunkt i samfunnssikkerhetsområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter

F1: kan analysere teorier og metoder innen sikkerhetsfaget.

F2: kan anvende risiko- og sikkerhetsfaglige teorier, metoder og analyseverktøy til praktisk og teoretisk problemløsning.

F3: kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid innenfor samfunnssikkerhetsområdet på en selvstendig måte.

F4: kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere samfunnssikkerhetsfaglige resonnementer.

F5: kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt omhandlende samfunnssikkerhet under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

G1: kan analysere relevante og dagsaktuelle fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillingen relatert til samfunnssikkerhet.

G2: kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter relatert til samfunnssikkerhet.

G3: kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i prosjektarbeid i grupper for å løse avanserte samfunnssikkerhetsrelaterte problemstillinger

G4: kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnssikkerhetsfaglige uttrykksformer.

G5: kan kommunisere om samfunnssikkerhetsfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmenheten.

G6: kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser for å utvikle og styrke samfunnssikkerheten.

Hva kan du bli?

Nye og skjerpede krav til håndtering av risiko ved planlegging og gjennomføring av prosjekter og arbeidsprosesser krever større profesjonalitet innen de fleste områder. I virksomheter og forvaltningen er det behov for slik kompetanse ved oppfølging av helse, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS), miljørettet helsevern, og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), deltakelse i nødhjelpsoperasjoner og krisehåndtering i privat og offentlig regi.

Studieprogrammet kvalifiserer kandidatene til arbeid med risiko, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering innenfor ulike typer stillinger som saksbehandler, rådgiver, konsulent eller i ledelsesfunksjoner innen en rekke samfunnssektorer og virksomhetsområder. Kandidater i teknisk samfunnssikkerhet kvalifiserer spesielt til å arbeide med design av teknologiske løsninger for å ivareta sikkerheten i virksomheter og i samfunnet.

En fullført mastergrad i samfunnssikkerhet med en gjennomsnittskarakter B og karakter A eller B på masteroppgaven, kvalifiserer for opptak til ph.d.-studiet i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Nyutdannede er også kvalifiserte for å søke på relevante ph.d.-programmer ved andre universiteter.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studiet er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.