Finn innhold
Vis 57 treff
Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om redskaper du kan gi elevene i møte med krevende tekster? I dette heftet gir vi deg noen konkrete tips til hvordan du kan støtte elevenes utvikling av språk-, lese- og fagforståelse.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere andelen elever som sliter med å lære seg å lese.
Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lærer og blogger Odin Nøsen en innføring i fordeler og muligheter som finnes i dataspill.
"Ensom? Jeg?" er et undervisningsopplegg om å forstå seg selv og andre gjennom å lese multiple tekster i norskfaget. Mange unge føler seg ensomme på skolen og i fritiden. Det kan være vanskelig å snakke om ensomhet og mange prøver å skule at de føler seg alene. Gjennom ulike tekster kan vi gi elevene mulighet til å snakke om ensomhet uten at de trenger å utlevere seg selv.
Eit praksiseksempel frå 7. trinn med utgangspunkt i Kampen mot superbitchene. I denne teksten kan du få tips til korleis ein kan leggje opp litteraturundervisninga etter Judith Langer sine teoriar. Innlegget er meint som eit stillas for læraren i planlegging av litterære samtalar i klasserommet.
Denne praksisfortellingen tar for seg hvordan en femte klasse arbeidet med personlig tilnærming, todelt logg og litterære samtaler med utgangspunkt i ulike mål fra Kunnskapsløftet. En praksisfortelling med utgangspunkt i boka Sitronlimonade
Lydbøker kan være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka for elever som strever med lesing.
Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utdype forståelsen, dramatisere en setning for å forstå hva den virkelig betyr, eller bruke rollespill for å få fram ideer når en skal skrive.
Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag. Les hvordan du kan starte tidlig med å utvikle strategiske lesere.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I filmen ser me nærare på korleis ein lettar leseforståinga og skaper engasjement gjennom førlesingsaktivitetar i vidaregåande opplæring.
En praksisfortelling om hvordan boka er brukt på 6. trinn.
Dette er den andre bildeboken om Garmann, skrevet av Stian Hole.
Boka er brukt på 5.trinn. Temaet i billedboka passer godt til undervisningsopplegget som har hovedvekt på høytlesing med lesestopp. Marie og de viktige tingene av Tine Mortier og Kaatje Vermeire
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på avkoding av ukjente eller vanskelege ord. Dette er ikkje berre aktuelt for dei yngre elevane, men og i vidaregåande opplæring. Eksempla er henta frå 4. klasse, VG2 studiespesialiserande (samfunnsfag) og 10. klasse naturfag.
- et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. trinn
Dette undervisingsopplegget tek utgangspunkt i to barnebøker av Maria Parr: Vaffelhjarte. Lena og eg i Knert-Mathilde og Tonje Glimmerdal.
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at alle elever får nok lesetrening og gode leseopplevelser?
Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på når du skal bruke lesespill i undervisninga.
Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et supplement i begynneropplæringa.
På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for elever som er i ferd med å lære å lese.
Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdigheter som er avgjørende for at elever skal lykkes med lesing. Her kan du laste ned manualen.
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære å lese og skrive. Det kan være elever som er identifisert som svake lesere/skrivere gjennom resultater fra f.eks obligatoriske kartleggingsprøver, eller det kan være elever som ikke har hatt forventet progresjon i utviklingen.
På sporet er et forskningsbasert treningsopplegg for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Manualen til På sporet inneholder undervisningsøkter som benytter samme metodikk som ble brukt i forskningsprosjektet.
Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.
Barneskoleelever som sliter med lesing og skriving drar god nytte av fagspesifikke skrivepraksiser.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Eit undervisningsopplegg som hjelper elevane til å få forventningar og undre seg over boka. Opplegget er basert på Jakob og Neikob av Kari Stai.
Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?
Bruk av læringsvenn på 1. trinn ved hjelp av boka "Månen som ville lyse som ei sol" (2012) av Elin Grimstad.
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Du har gjennomført kartleggingsprøven i lesing på 1., 2. eller 3. trinn. Nå ser du hvilke elever som har problemer, og hva de strever med. Lesesenteret har gratis ressurser som lærere kan benytte for å følge opp elevene som trenger ekstra hjelp og støtte med lesingen. Du finner dem på denne siden.
Forskernettverket Text Performers har utviklet læringsmetoder og bidratt med mer kompetanse på hvordan skriveteknologi kan være til hjelp for elever med lese- og skrivevansker.
Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner effektive tiltak for elever som strever.
Det er stor forskjell på hvor langt første- og andreklassingene har kommet i leseutviklingen, og leseleksa bør være motiverende og lærerik for alle. Her er 8 ting du som er lærer bør tenke på når du velger leselekse til de yngste elevene.
Nyhet
Høytlesing på Zoom? Det går fint an! Barnehageforskerne Natalia Kucirkova og Trude Hoel gir sine beste råd.
Å lese med flyt vil si å gjenkjenne ordene i en tekst så effektivt at en klarer å konstruere sammenheng og mening i teksten uten å bli hindret av skriften (Tønnesen & Uppstad, 2014). Forsking viser at leseflyt er viktig for leseforståelsen, og må øves langt opp på mellomtrinnet.
Å analysere skjønnlitterære tekstar slik ekspertar i faget gjer, krev både tolmod og konsentrasjon. Men dei som har prøvd seier det gir mykje tilbake. Er det mogeleg å øve elevane i å lese med eit fortolkande blikk samstundes som ein vektlegg den gode leseopplevinga, og i tilfelle, korleis kan det gjerast?
Vi lever i et mangfoldig og multikulturelt samfunn, og fagene KRLE og religion og etikk har en sentral rolle i å utvikle elevenes evne og mulighet til delta i både de små og store diskusjonene i samfunnet vårt.
Norske femteklassinger lå over det internasjonale gjennomsnittet på leseundersøkelsen PIRLS 2016. På disse sidene kan du lese mer om undersøkelsen og om de norske resultatene.
Nyhet
Høytlesing på barneskolen har store fordeler. Med enkle grep kan du og elevene dine få enda mer ut av den daglige lesestunden.
Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke tid til å lese lenger. Andre hevder at dagens unge leser som aldri før. Nye medier involverer tekst i ulike varianter som leses. Hvem har rett egentlig?
Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Med sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk legger læreplanen føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen. Dermed utfordres framtidas skolebibliotek til å tenke nytt.
Trenger du idéer til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekster? Lise Helgevold og Liv Engen ved Lesesenteret har skrevet og samlet en rekke korte artikler som kan gi deg den hjelpen du trenger.
Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Førsteklassinger med svake tidlige leseferdigheter har betydelig lavere tro på egne ferdigheter enn de andre elevene. Derfor må mestringstroen styrkes fra skolestart, viser doktorgradsarbeidet til Bente Walgermo.
Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsopplegget i På Sporet. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.
På Sporet er et forskningsbasert forebyggende undervisningsopplegg for elever som er i faresonen for å utvikle lesevansker. På Sporet inneholder verktøy og materiell som lærere kan bruke i tidlige tiltak.
Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar.
Nyhet
STIPENDIATINTERVJUET: Da elever begynte å skrive på tastatur, oppdaget forskerne at vi trenger mer kunnskap om håndskrift. - Barns håndskrift gir oss ny kunnskap om skriveprosessen, sier doktorgradsstudent Camilla Lausund Fitjar.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria