Finn innhold
Vis 190 treff
Nyhet
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om at vi treng eit nytt løft. Men korleis? Her er råda frå oss som jobber i den norske PIRLS-gruppa.
Nyhet
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg.
Nyhet
Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til dette? Nå har forskerne spurt over 500 norske lærere om dette temaet.
Nyhet
Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser en ny studie.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe elever. Veiledet lesing er en målrettet og strukturert undervisningsform der læreren gir tilpasset opplæring ved å benytte de andre elevene som lese- og samtalestøtte. Vi har materiell som lærere kan bruke både barnetrinnet, mellomtrinnet og i ungdomsskolen.
Vil du lytte deg til innsikt og ny kunnskap? Sjekk ut podkastene våre! Du finner lenke til podkastene under, og du kan også søke dem opp i Spotify eller Apple podcasts.
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi. Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Andreklassingene ble detektiver da lesegleder Katrin Handelan jobbet med boken Purriot og den forsvunne bronsehesten.
Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lærer og blogger Odin Nøsen en innføring i fordeler og muligheter som finnes i dataspill.
Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid - med "Ja, vi elsker" som eksempel.
Veiledninger med metodiske arbeidsmåter knyttet til forebyggende og fagspesifikke tiltak innen språk, lesing og/eller skriving.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av lesing. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av språk. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?
Elever på 5. trinn brukte modelltekster da de skulle skrive fagtekster. Les hvordan de posisjonerer seg som fagtekstskrivere, og hva det kan bety for skriveopplæringen.
Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvirke elevenes tro på egne evner og gi et lavere selvbilde.
Elever på femte trinn arbeider ofte med læreboktekster i mange fag. Samtidig arbeides det kanskje for lite med læreboklesingen slik at elevene overlates mye til seg selv når de skal lese nye tekster i lærebøkene.
Lesing og skriving av sakprega tekstar har med den nye læreplanen fått større fokus i skulen. Korleis kan undervisninga leggjast til rette slik at alle elevar, inkludert dei som strever, utviklar den faglege skrivinga si?
Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og skriveopplæring. Her er hennes beste app-tips til andre lærere.
I heftet "Gi rom for lesing hjemme" finner du råd om lesing til foreldre med barn på 1. trinn.
I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.
Diskusjonen om heliumsballonger på 17. mai ble en verdifull inngang til å jobbe med lesing og skriving i naturfag. Les hvordan Leseplanleggeren kan være et nyttig verktøy når læreren tar utgangspunkt i kompetansemålene i planleggingen.
"Ensom? Jeg?" er et undervisningsopplegg om å forstå seg selv og andre gjennom å lese multiple tekster i norskfaget. Mange unge føler seg ensomme på skolen og i fritiden. Det kan være vanskelig å snakke om ensomhet og mange prøver å skule at de føler seg alene. Gjennom ulike tekster kan vi gi elevene mulighet til å snakke om ensomhet uten at de trenger å utlevere seg selv.
Et undervisningsopplegg som viser hvordan man kan jobbe med multiple tekster i norskfaget på ungdomstrinnet, knyttet til temaet psykisk helse.
Eit praksiseksempel frå 7. trinn med utgangspunkt i Kampen mot superbitchene. I denne teksten kan du få tips til korleis ein kan leggje opp litteraturundervisninga etter Judith Langer sine teoriar. Innlegget er meint som eit stillas for læraren i planlegging av litterære samtalar i klasserommet.
Denne praksisfortellingen tar for seg hvordan en femte klasse arbeidet med personlig tilnærming, todelt logg og litterære samtaler med utgangspunkt i ulike mål fra Kunnskapsløftet. En praksisfortelling med utgangspunkt i boka Sitronlimonade
Det er lærerens ansvar å strukturere en undervisnings- og læringsprosess som åpner for at alle elevene kan delta aktivt for å utvikle både leseglede og leseforståelse. Selvsagt er lesing viktig for læring og det å mestre livet i alle faser, men like viktig er det at elevene utvikler leseglede og interesse for de opplevelser som litteraturen kan gi gjennom livet. Læreren skal sørge for at elevene møter et stort spekter av ulike typer tekster, og valg av dramafaglig tilnærmingsmåte vil være noe avhengig av type tekst. Likevel er det mulig å sette opp noen grunnleggende punkt for lærerens tilnærming og planlegging når hun vil bruke drama som læringsform i leseopplæringen.
Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i at elevene leser novella "Å drepe et barn" av Stig Dagerman (ikke vedlagt, men kjent fra flere læreverk). Samtidig gis det en innføring i sjangertrekk for novelle. Deretter følger en skrivedel der elevene selv skriver med respons fra medelever. Tidsbruk: 8 timer.
"Grønn sommer" av Linda Mari Oprann er en tynn og lettlest ungdomsroman som fenger elever som leser lite. Dette opplegget gir lesetrening, leseglede og strategier for lesing, refleksjon og enkel analyse. Tidsbruk: 2-4 uker. Forslag til trening av muntlige ferdigheter i presentasjon av roman og romanperson er lagt ved. Kan også passe for tospråklige elever som trenger norsk-øving. Tidsbruk: 2-4 uker.
Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utdype forståelsen, dramatisere en setning for å forstå hva den virkelig betyr, eller bruke rollespill for å få fram ideer når en skal skrive.
For elever som strever med lesing kan det være vanskelig å komme i gang med å lese bøker på egenhånd. En måte å gjøre det på, kan være å bruke alle norsktimene i en periode til lesing. Her er en idé til et opplegg kalt ”Ny lesehøst”, som kan passe både på mellom- og ungdomstrinnet.
Annotert liste over leseressurser på andre språk som er relevante for lærere på 8.-10. trinn.
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria