Batteri- og energiteknologi - bachelor i ingeniørfag


Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2024-2025

Fakta

Vekting (stp)

180

Studieprogramkode

B-BATTEK

Studienivå

Bachelor studium

Fører til grad

Bachelor i ingeniørfag

Heltid/deltid

Heltid

Varighet

6 Semestre

Grunnstudium

Ja

Undervisningsspråk

Overordnet mål for treårig bachelor i ingeniørfag er å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper, får kompetanse til selvstendig arbeid, og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert og danner grunnlag for livslang læring.

Bachelor i batteri- og energiteknologi gir kompetanse og kunnskap om utvikling og bruk energikilder som gir lavt CO2-utslipp og dermed begrenser klimaendringene, i tillegg til kunnskap om bærekraftig produksjon av batterier. Studiet adresserer derfor primært bærekraftsmål 7 Ren energi til alle,13 Stoppe klimaendringene og 12 Ansvarlig forbruk og produksjon .

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 

30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.

50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.

50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.

30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:  

Arbeids- og undervisningsformer

Pensumlitteratur

Evalueringsformer

Vurderingsformer

Læringsutbytte

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering

Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven

Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet MAF310 Numerisk modellering og ENE210 Matematisk og numerisk modellering av batteri

Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy i emnet ENE210 Matematisk og numerisk modellering av batteri

Behandling av store datasett i emnet ENP120 Energiteknologi.

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennom studieløpet

Praktisering av studieteknikk-kurs i form av samarbeid i grupper, blant annet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering

Kjennskap til produksjonsmetode for batterier i emnet ENE200 Batteriproduksjon

Kjennskap til ingeniørers arbeidsmetoder i emnet ENE300 Praksis i batteri- og energiteknologi

Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i emnet ENE300 Praksis i batteri- og energiteknologi.

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering

Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi

Kjennskap til HMS utfordringer i produksjonsbedrifter i emnet ENE200 Batteriproduksjon

HMS-kompetanse i laboratoriearbeid i emnene ENE200 Batteriproduksjon, ENE220 Batteriteknologi og ENE230 Materialer og kjemi for energiomforming- og lagring

Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig. 

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag - batteri- og energiteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

  • K1: Kandidaten har bred kunnskap om hele livsløpet til batterier; konstruksjon, virkemåte, produksjon og avfallshåndtering og om hvordan batterier kan inngå som en energibærer og lagringsmedium i ulike energisystemer.
  • K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante 
    samfunns- og økonomifag, og kunnskap om hvordan disse danner basisen for, og kan 
    integreres i batteri- og energiteknologi.
  • K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling og ingeniørens rolle i 
    samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av 
    teknologi.
  • K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og 
    arbeidsmåter innen eget fagfelt.
  • K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom 
    informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

  • F1: Kandidaten kan anvende både grunnleggende og ny kunnskap for å formulere, planlegge og løse batteri- og energirelaterte problemstillinger på en velbegrunnet og systematisk måte.
  • F2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
  • F3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet arbeid.
  • F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og 
    simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i 
    team.
  • F5: Kandidaten kan finne, vurdere, og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt 
    område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og 
    muntlig.
  • F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap 
    ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer 
    og/eller løsninger.

Generell kompetanse

  • G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
  • G3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og 
    muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og 
    konsekvenser.
  • G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig 
    sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner 
    innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Hva kan du bli?

En bachelorgrad i batteri- og energiteknologi vil kvalifisere deg for en rekke stillinger innenfor energifeltet, primært innenfor verdikjeden til batteriindustrien. Programmet har høyt fokus på ingeniørvitenskap og vil i tillegg til å kvalifisere til jobber for batteri- og energiselskaper, kvalifisere til jobber innenfor bedrifter som tilbyr service og tjenester i dette segmentet.

En bachelor i batteri- og energiteknologi kvalifiserer for flere masterstudier ved Universitetet i Stavanger, avhengig av hvilke valgfag man tar. Blant annet kan masterstudier i, Computational Engineering, Industriell teknologi og driftsledelse og Industriell økonomi være aktuelle.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetsystem for utdanning.

Studieplan og emner

  • Obligatoriske emner

    • ENEBAC: Bacheloroppgave i batteri- og energiteknologi

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i batteri- og energiteknologi (ENEBAC)

      Studiepoeng: 20

    • ING200: Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse

      Tredje år, semester 6

      Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse (ING200)

      Studiepoeng: 10

  • Valgemner eller utveksling 5. semester - 30 studiepoeng

    • Emner ved UiS 5. semester

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • ENE200: Batteriproduksjon

          Tredje år, semester 5

          Batteriproduksjon (ENE200)

          Studiepoeng: 5

        • ENE210: Matematisk og numerisk modellering av batteri

          Tredje år, semester 5

          Matematisk og numerisk modellering av batteri (ENE210)

          Studiepoeng: 5

        • ENE220: Batteriteknologi

          Tredje år, semester 5

          Batteriteknologi (ENE220)

          Studiepoeng: 10

        • ENE230: Materialer og kjemi for energiomforming og -lagring

          Tredje år, semester 5

          Materialer og kjemi for energiomforming og -lagring (ENE230)

          Studiepoeng: 10

        • ENE300: Praksis i batteri- og energiteknologi

          Tredje år, semester 5

          Praksis i batteri- og energiteknologi (ENE300)

          Studiepoeng: 10

      • Andre valgemner 5. semester

        • ENP100: Prosess og produksjon

          Tredje år, semester 5

          Prosess og produksjon (ENP100)

          Studiepoeng: 10

        • ENP130: Geotermiske energisystemer

          Tredje år, semester 5

          Geotermiske energisystemer (ENP130)

          Studiepoeng: 10

        • ENP150: Energisystemteknikk

          Tredje år, semester 5

          Energisystemteknikk (ENP150)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 5. semester

  • Obligatoriske emner

    • ENE230: Materialer og kjemi for energiomforming og -lagring

      Andre år, semester 3

      Materialer og kjemi for energiomforming og -lagring (ENE230)

      Studiepoeng: 10

    • KJE155: Generell kjemi u/ laboratorieøvelser

      Andre år, semester 3

      Generell kjemi u/ laboratorieøvelser (KJE155)

      Studiepoeng: 5

    • KJE210: Elektrokjemi

      Andre år, semester 3

      Elektrokjemi (KJE210)

      Studiepoeng: 10

    • MAF310: Numerisk modellering 1

      Andre år, semester 3

      Numerisk modellering 1 (MAF310)

      Studiepoeng: 5

    • ELE320: Reguleringsteknikk

      Andre år, semester 4

      Reguleringsteknikk (ELE320)

      Studiepoeng: 10

    • ENE220: Batteriteknologi

      Andre år, semester 4

      Batteriteknologi (ENE220)

      Studiepoeng: 10

    • ENP120: Energiteknologi

      Andre år, semester 4

      Energiteknologi (ENP120)

      Studiepoeng: 10

    • ENEBAC: Bacheloroppgave i batteri- og energiteknologi

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i batteri- og energiteknologi (ENEBAC)

      Studiepoeng: 20

    • ING200: Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse

      Tredje år, semester 6

      Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse (ING200)

      Studiepoeng: 10

  • Valgemner eller utveksling 5. semester - 30 studiepoeng

    • Emner ved UiS 5. semester

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • ENE200: Batteriproduksjon

          Tredje år, semester 5

          Batteriproduksjon (ENE200)

          Studiepoeng: 5

        • ENE210: Matematisk og numerisk modellering av batteri

          Tredje år, semester 5

          Matematisk og numerisk modellering av batteri (ENE210)

          Studiepoeng: 5

        • ENE300: Praksis i batteri- og energiteknologi

          Tredje år, semester 5

          Praksis i batteri- og energiteknologi (ENE300)

          Studiepoeng: 10

        • FYS200: Termo- og fluiddynamikk

          Tredje år, semester 5

          Termo- og fluiddynamikk (FYS200)

          Studiepoeng: 10

        • MSK200: Materialteknologi

          Tredje år, semester 5

          Materialteknologi (MSK200)

          Studiepoeng: 10

      • Andre valgemner 5. semester

        • ENP100: Prosess og produksjon

          Tredje år, semester 5

          Prosess og produksjon (ENP100)

          Studiepoeng: 10

        • ENP130: Geotermiske energisystemer

          Tredje år, semester 5

          Geotermiske energisystemer (ENP130)

          Studiepoeng: 10

        • ENP150: Energisystemteknikk

          Tredje år, semester 5

          Energisystemteknikk (ENP150)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 5. semester

  • Obligatoriske emner

    • DAT120: Grunnleggende programmering

      Første år, semester 1

      Grunnleggende programmering (DAT120)

      Studiepoeng: 10

    • FYS100: Mekanikk

      Første år, semester 1

      Mekanikk (FYS100)

      Studiepoeng: 10

    • MAT100: Matematiske metoder 1

      Første år, semester 1

      Matematiske metoder 1 (MAT100)

      Studiepoeng: 10

    • TN110: Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode

      Første år, semester 1

      Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode (TN110)

      Studiepoeng: 0

    • ELE100: Elektroteknikk 1

      Første år, semester 2

      Elektroteknikk 1 (ELE100)

      Studiepoeng: 10

    • MAT200: Matematiske metoder 2

      Første år, semester 2

      Matematiske metoder 2 (MAT200)

      Studiepoeng: 10

    • STA100: Sannsynlighetsregning og statistikk 1

      Første år, semester 2

      Sannsynlighetsregning og statistikk 1 (STA100)

      Studiepoeng: 10

    • ENE230: Materialer og kjemi for energiomforming og -lagring

      Andre år, semester 3

      Materialer og kjemi for energiomforming og -lagring (ENE230)

      Studiepoeng: 10

    • KJE155: Generell kjemi u/ laboratorieøvelser

      Andre år, semester 3

      Generell kjemi u/ laboratorieøvelser (KJE155)

      Studiepoeng: 5

    • KJE210: Elektrokjemi

      Andre år, semester 3

      Elektrokjemi (KJE210)

      Studiepoeng: 10

    • MAF310: Numerisk modellering 1

      Andre år, semester 3

      Numerisk modellering 1 (MAF310)

      Studiepoeng: 5

    • ELE320: Reguleringsteknikk

      Andre år, semester 4

      Reguleringsteknikk (ELE320)

      Studiepoeng: 10

    • ENE220: Batteriteknologi

      Andre år, semester 4

      Batteriteknologi (ENE220)

      Studiepoeng: 10

    • ENP120: Energiteknologi

      Andre år, semester 4

      Energiteknologi (ENP120)

      Studiepoeng: 10

    • ENEBAC: Bacheloroppgave i batteri- og energiteknologi

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i batteri- og energiteknologi (ENEBAC)

      Studiepoeng: 20

    • ING200: Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse

      Tredje år, semester 6

      Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse (ING200)

      Studiepoeng: 10

  • Valgemner eller utveksling 5. semester - 30 studiepoeng

    • Emner ved UiS 5. semester

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • ENE200: Batteriproduksjon

          Tredje år, semester 5

          Batteriproduksjon (ENE200)

          Studiepoeng: 5

        • ENE210: Matematisk og numerisk modellering av batteri

          Tredje år, semester 5

          Matematisk og numerisk modellering av batteri (ENE210)

          Studiepoeng: 5

        • ENE300: Praksis i batteri- og energiteknologi

          Tredje år, semester 5

          Praksis i batteri- og energiteknologi (ENE300)

          Studiepoeng: 10

        • FYS200: Termo- og fluiddynamikk

          Tredje år, semester 5

          Termo- og fluiddynamikk (FYS200)

          Studiepoeng: 10

        • MSK200: Materialteknologi

          Tredje år, semester 5

          Materialteknologi (MSK200)

          Studiepoeng: 10

      • Andre valgemner 5. semester

        • ENP100: Prosess og produksjon

          Tredje år, semester 5

          Prosess og produksjon (ENP100)

          Studiepoeng: 10

        • ENP130: Geotermiske energisystemer

          Tredje år, semester 5

          Geotermiske energisystemer (ENP130)

          Studiepoeng: 10

        • ENP150: Energisystemteknikk

          Tredje år, semester 5

          Energisystemteknikk (ENP150)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 5. semester

Utveksling

Opplegg for utvekslingen 

Det 5. semesteret på bachelorprogrammet i batteri- og energiteknologi er tilrettelag for utveksling, ved å tilby 30 studiepoeng valgemner. Emnene tatt i utlandet må imidlertid være relevante for bachelorprogrammet, og må godkjennes av instituttet. Det er også viktig at emnene tatt i utlandet ikke overlapper med emner som allerede er tatt.

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har Universitetet i Stavanger en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på Universitetet i Stavanger med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.  

Finn ut mer    

Kontaktperson   

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:  Stine Thu Johannessen

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital Studentekspedisjon  

Utveksling

  • Alle land

    Memorial University of Newfoundland

    Memorial University (MUM) is uniquely positioned in the harsh maritime environment of Newfoundland and Labrador. Memorial’s faculty members are global experts in the fields of ocean engineering and science, offshore industry and policy and technology.

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    The University of Western Australia

    University of Western Australia (UWA) er et av de ledende universitetene i Australia som medlem av den såkalte Group of Eight, og rangert blant de 100 beste universitetene i verden. Et opphold ved dette universitetet vil sikre deg et godt faglig utbytte.

  • Australia

    The University of Western Australia

    University of Western Australia (UWA) er et av de ledende universitetene i Australia som medlem av den såkalte Group of Eight, og rangert blant de 100 beste universitetene i verden. Et opphold ved dette universitetet vil sikre deg et godt faglig utbytte.

  • Canada

    Memorial University of Newfoundland

    Memorial University (MUM) is uniquely positioned in the harsh maritime environment of Newfoundland and Labrador. Memorial’s faculty members are global experts in the fields of ocean engineering and science, offshore industry and policy and technology.

  • Sverige

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

Opptakskrav

Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs for ingeniør.

Søknad: via Samordna opptak.

Søknadsfrist: 15. april

Kontaktinformasjon

Studiekoordinator:Stine Thu Johannessen

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, tel (+47) 51831700, E-post: post-tn@uis.no