Generell kjemi u/ laboratorieøvelser (KJE155)
Målet for emnet er å gi studentene grunnleggende kunnskaper i kjemi.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2025-2026. Merk at det kan komme endringer.
Fakta
Emnekode
KJE155
Versjon
1
Vekting (stp)
5
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Tilbys av
Timeplan
Innhold
Emnet inkluderer reaksjoner i vandige løsninger (redoks-, utfellings- og nøytraliseringsreaksjoner), termodynamikk, syrer og baser, egenskaper til løsninger (løselighet og osmose), syre-base titreringer, faktorer som påvirker løselighet, buffere, kjemisk kinetikk og elektrokjemi.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført Generell kjemi u/ laboratorieøvinger skal studentene kunne:
- klassifisere reaksjoner i vandig oppløsning i nøytraliseringsreaksjoner, utfellingsreaksjoner og redoksreaksjoner.
- definere entalpiendring og forklare hvordan den kan måles i en kaffekoppkalorimeter og hvordan vi anvender termodynamikkens første lov i slike målinger.
- forklare når en reaksjon har nådd sin kjemiske likevekt og gjenkjenne rollen til kjemisk likevekt i La Châtelier-prinsippet.
- forklare forskjellen mellom en spontan og ikke-spontan reaksjon og hvordan man kan bruke reaksjonsfri energi eller reaksjonskvotienten til å avgjøre om en reaksjon skjer spontant eller ikke.
- definere endring i entropi og gjenkjenne hvordan den brukes i termodynamikkens andre lov for å avgjøre om en prosess er spontan eller ikke-spontan.
- definere en løsning og gjenkjenne parametrene som påvirker løseligheten av et løsemiddel i et løsningsmiddel.
- definere osmose og forklare rollen til entropiendring i en slik fysisk egenskap til en løsning.
- beskrive forskjellen mellom en galvanisk celle og en elektrolysecelle og forklare redoksreaksjonenes rolle i slike celler.
- bruke Nernst-ligningen til å beregne cellepotensialet.
- forklare korrosjonsprosessen og gi eksempler på hvordan gjenstander kan beskyttes mot korrosjon.
- definere en base og syre ved hjelp av henholdsvis Brønsted-Lowry og Arrhenius syre-base teori, og å definere pH. Studentene skal kunne bruke syre- og basedefinisjonene for å beregne pH i en løsning.
- definere en buffer og kunne forklare hvorfor pH-verdien bare endres lite når en liten mengde sterk syre eller base tilsettes.
- gi eksempler på parametere som påvirker reaksjonshastigheten.
- Forklare forskjellen mellom første og andre ordens reaksjoner.
Forkunnskapskrav
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Kjemi 1 og 2 fra videregående skole
Eksamen / vurdering
| Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
|---|---|---|---|---|
| Skriftlig eksamen | 1/1 | 3 Timer | Bokstavkarakterer | Tabell- og formelsamling, Valgfri kalkulator , |
Digital skriftlig skoleeksamen.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Emil LindbackInstituttleder:
Päivi Annele Teivainen-LædreArbeidsformer
To forelesninger og en øvingstime per uke.
Overlapping
| Emne | Reduksjon (SP) |
|---|---|
| Generell kjemi (KJE150_1) | 5 |
Åpent for
Åpent emne for alle studenter med en aktiv studierett og som fyller kravene til generell studiekompetanse (GSK).
Emneevaluering
Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.