Undervisningsopplegg: Krim i leseundervisningen på 2. trinn

Presentasjon av boka

Boken er nummer to i serien om detektiven Purriot, som henspiller på Agatha Christies detektivkarakter ved nesten samme navn.

Karakterene til Bjørn Rørvik lever i et grønnsaksunivers, der hovedpersonen Purriot er en purreløk, politiinspektør Gurk er en agurk, og så videre.

Handlingen utspiller seg på Hurlum, der et historisk spel engasjerer hele bygda. Paprika, kona til detektiv Purriot, skal spille dronningen, og politiinspektør Gurk spiller kongen. Men under prøvene forsvinner en verdifull gammel bronsehest, og Purriot blir tilkalt for å finne ut hvem som har stjålet hesten.

Fortellingen er bygget opp som en klassisk engelsk krimgåte, med flere mistenkte og en overraskende slutt: Det viser seg at det er presten som er tyven. Han vil hevne seg fordi han ikke fikk rolle som konge i spelet, og vil kaste mistanke mot inspektør Gurk.

Boka i bruk

Førlesningsfase

Klassen brukte en hel uke på denne boka.
Før klassen begynte å lese boka, var målet å skape engasjement rundt den. Det var også viktig å oppklare vanskelige ord og begreper, og å skape forventninger rundt teksten. Sammen med læreren ble elevene kjent med begreper som ”mistenkt”, ”oppklaring” og ”spenning”.

Læreren hadde tatt med purreløk og en paprika, som ble døpt Purriot og Paprika. Klassen studerte tittel og illustrasjoner, og samtalte omkring krimsjangeren. Siden bok i bruk-prosjektet var satt til etter påske, var det mange som kjente til typiske trekk for krimsjangeren.

Før selve lesingen begynte, kom også en lærer utkledd som ”Detektiv Snusen” inn i klassen og presenterte sitt eget mysterium som elevene måtte være med på å lese. Slik fikk elevene innhold i begrepene detektiv, mysterium, ledetråd, krim og mistenkte. Detektiv Snusen skulle komme igjen og involvere elevene under hele leseprosjektet. (Mer om dette under avsnittet "Lærer i rolle".)

Underveis i lesingen

Underveis i lesingen stoppet læreren opp etter hvert kapittel for refleksjoner, samtale og spørsmål. Hun brukte lukkede og åpne spørsmål, og elevene måtte benytte egne forkunnskaper for å finne svar. De ble spurt om hva de trodde kom til å skje i nesten kapittel, hvem de mistenkte etter hvert, og hvorfor.

Da de var kommet til siste og avslørende kapittel, skulle elevene i fellesskap skrivened alle de mistenkte. Klassen laget et stort kart på tavla, og snakket litt om motiv og mulighet. Ved hjelp av støttetekster skrev elevene ned hvem de mistenkte og hvorfor. De tegnet også karakterene. Disse begrunnelsene ble hengt opp, og elevene leste dem høyt. Nå var det lett å se hvilke karakterer som hadde flest mistanker rettet mot seg, og hvorfor. Kunne det være Inspektør Gurk, Herr Skonrok eller noen andre?

Lærer i rolle

Detektiv Snusen kom inn etter hvert kapittel, med hatt, frakk og forstørrelsesglass. Detektiv Snusen presenterte en forsvinningssak: Et pennal hadde blitt stjålet og elevene måtte hjelpe til med å finne spor etter forsvinngen i skolegården. og engasjerte elever i oppgaver som hadde sammenheng med boka. Elevene ble utstyrt med notatbok, og gikk på jakt etter spor og ledetråder i skolegården. De fant spor som binderser, blyanter og lignende. De måtte skrive ned mistenkte, men listen ble så lang at de også måtte ta fingeravtrykk av alle. På bakgrunn av opplysningene som ble samlet inn i skolegården, skrev elevene en etterlysning to og to. Denne leste de opp, og de hengte den opp i skolegården og på Rema 1000. Til slutt ble tyveriet oppklart etter at noen hadde lest etterlysningen og tipset Snusen om at pennalet var i et kunstprosjekt som elever i 5.–7. Klasse hadde hengt opp i gangen.

Refleksjonsoppgave

Refleksjon fant sted både underveis i lesingen og etter at boken var fullført. Etter hvert kapittel måtte elevene reflektere rundt teksten. Blant annet måtte de se nøye på bildene og lese mellom linjene for å finne mistenkte og begrunne og argumentere for disse valgene. Ved å engasjere elevene i en detektivaktivitet som understøttet teksten, ble elevene oppfordret til å tenke kreativt og stille spørsmål. Da mysteriet ble oppklart i siste kapittel, måtte elevene gå tilbake i teksten og se om det var noen spor der som de burde ha sett, enten i tekst eller bilder. 

Erfaringer

Et av målene med undervisningen er å utvikle lese- og skriveglede og engasjement for lesing og skriving hos elevene. Elevene skal nå kompetansemålene nedfelt i LK 06, som går ut på å skrive enkle beskrivende og fortellende tekster, arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing, skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder, samt samtale om personer og handling i fortellinger.

Det var viktig at elevene fikk et slags bilde av en etterforsker og ble godt kjent med begrepene i krimsjangeren før klassen begynte å lese boka. Målet med å være godt kjent med disse begrepene,  var å skape interesse, engasjement og innlevelse, og vi ville gjøre det enklere for elevene å forstå teksten, særlig siden mange av elevene er minoritetsspråklige. Ved å involvere læreren og skape et fiktivt univers med hendelser som henspiller på boka, ønsket vi å sette lesingen inn i en ramme som kunne hjelpe elevene med forståelsen. Siden dette er fiksjonstekst, ville det å skape en fiksjon utenfor boka bidra til å stimulere det kreative og det å stille spørsmål – slik man gjør når man leser krim.