Finn innhold
Vis 40 treff
Nyhet
Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til dette? Nå har forskerne spurt over 500 norske lærere om dette temaet.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
Annotert liste over leseressurser på andre språk som er relevante for lærere på 8.-10. trinn.
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet, Men er det egentlig den beste måten å klassifisere litteratur på? Er det enkle alltid det beste?
Kven har vel ikkje minne frå eigne skuledagar då læraren las spennande forteljingar høgt i klasserommet? Artikkelen reflekterer over korleis gjennom høgtlesing kan motivere elevar til sjølve å lese meir nynorsk.
Hvordan kan en arbeide med læringsstrategier på ungdomstrinnet slik at det fungerer som nyttige og viktige redskap i alle fag?
Et undervisningsopplegget hvor elevene lærer om argumentasjonsteknikk og viktigheten av debatt i et demokrati.
Et undervisningsopplegg til "Demokrati i praksis", hvor elevene i klassen avholder skolevalg.
Et undervisningsopplegg som lar elevene selv undersøke og oppsøke de som bestemmer på deres hjemsted.
Et undervisningsopplegg til "Demokrati i praksis". Elevene finner en sak de vil aksjonere for, og gjennom former for kampanjearbeid lærer de hvordan man kan endre politisk eller sosial urettferdighet.
Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å vite hvordan en kan legge undervisningen til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få dette.
Bruk av nynorske teikneseriar kan vera ein motiverande og spanande innfallsvinkel til norskundervisinga. I denne artikkelen får du ei innføring i teikneseriemediet, slik at du som lærar står betre rusta til å hjelpa elevane i deira utvikling av lesekompetansen.
Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet.
Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skriv Monica G. Mitchell.
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Jobb sammen i kollegiet med gratis kompetanseutviklingspakker utviklet av Lesesenteret og Skrivesenteret. Språkløyper er et tilbud til alle norske barnehager, grunnskole og videregående skole.
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.
Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har et nyttig nettsted for skolebibliotekarer.
Kvifor skal eg bruka tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta denne litteraturen på ungdomstrinnet?
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilget 14 millioner kroner til styrking av landets skolebibliotek, og i Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving er det laget en kompetanseutviklingspakke som gir støtte til den enkelte skole i sin utvikling av et velfungerende skolebibliotek.
Ein dyktig lærar løftar lesekompetansen til elevane høgare enn ein kan forventa ut frå føresetnadane deira. Kva er det då desse lærarane gjer? Studiar viser at det er ein del fellestrekk ved lærarar som lukkast spesielt godt med å støtta elevane sine i lesinga og læringa. Når ein ønsker å arbeida systematisk med lesing kan det vera nyttig å sjå nærare på kva som kjenneteiknar leseopplæringa i desse klasseromma.
Digitale verktøy har blitt en naturlig del av skolehverdagen, og i det digitaliserte klasserommet skapes nye mulighetsrom for læring. Det er ikke slik at slike verktøy skal erstatte bøker, penn og papir, men snarere skape nye mulighetsrom for bedre læring.
Vi lever i et mangfoldig og multikulturelt samfunn, og fagene KRLE og religion og etikk har en sentral rolle i å utvikle elevenes evne og mulighet til delta i både de små og store diskusjonene i samfunnet vårt.
Språkløyper-pakken Helhetlig og språkutviklende skriveundervisning i fremmedspråk (nivå 1) gir deg en innføring i hvordan du kan bruke denne typen verktøy i undervisningen.
Hva er lesing – egentlig? Vi møtes av skrift overalt i samfunnet. Skrift som informerer oss, – som "Go to gate", skrift som prøver å påvirke oss – som "Løp og kjøp", og skrift som gir uttrykk for følelser – som "Din gris!"
Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke tid til å lese lenger. Andre hevder at dagens unge leser som aldri før. Nye medier involverer tekst i ulike varianter som leses. Hvem har rett egentlig?
Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Med sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk legger læreplanen føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen. Dermed utfordres framtidas skolebibliotek til å tenke nytt.
Trenger du idéer til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekster? Lise Helgevold og Liv Engen ved Lesesenteret har skrevet og samlet en rekke korte artikler som kan gi deg den hjelpen du trenger.
Hva er typisk for leseprosjekter i skolen? Er det grunn til å satse på leseprosjekter? Hvem er den glade leseren? Skal elevene få være med å bestemme målet ved lesesatsinger? Hvor mye koster det å gjennomføre et leseprosjekt? Har skriving en plass i et leseprosjekt?
Mangfald i språk og tekst omhandlar leseopplæring i eit fleirspråkleg perspektiv. Gjennom heftet vil forfattarane setje søkelys på det lærarane skal vere særskilt merksame på i si leseinnlæring for to- eller fleirspråklege elevar.
Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak boka «God leseplanlegging», som gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene. Forfatterne er Unni Fuglestad , Toril Frafjord Hoem og Anne Håland.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria