Verden står overfor mange miljøutfordringer. Denne bacheloren gir deg ingeniørkompetansen du trenger for å kunne bidra til å finne og utvikle løsningene. Bli en miljøingeniør og gjør en forskjell!
3 år / 6 semestre
180
10
Bachelor i ingeniørfag
2024: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass.
15. april via Samordna opptak.
Om studiet
Verden står overfor noen av de største utfordringene noensinne. Vannmangel, forurensning av vann på land og i hav, og klimakrisen krever innovative løsninger. Som student hos oss blir du en del av løsningen. Vi utdanner miljøingeniører med spesialkompetanse til å jobbe med vannressurser og rent vann til alle.
Visste du at dette studiet var det første i Norge til å utdanne miljøingeniører? I løpet av denne bacheloren får du en solid teoretisk og praktisk utdannelse innen miljøteknologi, med laboratoriearbeid, feltarbeid og en innføring i realfag. Her tar du blant annet fag innen behandling av vann og avløpsvann, kjemi, mikrobiologi og programmering.
Du vil lære hvordan du utvikler bærekraftige løsninger på utfordringer som forurensning på land og i hav, CO2-utslipp og global oppvarming. Forurensning er et globalt problem – på dette studiet får du kunnskapen som trengs for å gjøre noe med det.
Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere ulike masterprogram. Se hvilke program som kan være aktuelle etter fullført bachelorgrad.
Merk at det kan komme små endringer i "Studieplan og emner". Dette oppdateres 1. februar 2025.
Hva kan du bli?
Som utdannet miljøingeniør vil du ha kompetanse som vil være nyttig i bransjer hvor miljø- og kjemiske prosesser er viktige. Du vil kunne jobbe innenfor bransjer som vann- og avløpsrensing, akvakultur, farmasi og energi, i tillegg til konsulentselskaper, kommune/fylkeskommune miljø- og tekniske etater, forskningsinstitutter, næringsmiddeltilsyn/næringsmiddelindustri, kjemiske og analytiske laboratorier. Med utdanningen din kan du også bidra i den grønne omstillingen og gjøre samfunnet mer bærekraftig.
Etter fullført bachelorgrad i teknisk miljøvern kan du fortsette på master i Environmental Engineering (Miljøteknologi). Det er også mulig å fortsette med masterstudier i biologisk kjemi, samfunnssikkerhet eller industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger. Mange universitet og høyskoler i Norge og i utlandet vil godkjenne en bachelorgrad for videre masterstudier, men kan i noen tilfeller kreve at du må ta enkelte fag for å supplere graden.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i teknisk miljøvern skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K-1: Kandidaten har bred kunnskap innen grunnleggende kjemifag som generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi, grunnleggende biokjemi og kjemiteknikk. Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemifaget og nødvendig kjemisk kunnskap for miljøingeniørens fagområde, inkludert aktuelle og miljøutfordringer.
K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning.
K-3: Kandidaten har grunnleggende og videregående kunnskap om økologiske systemer, transport og omsetning av energi og masse innen og mellom systemer for kjemiske og biologiske komponenter. Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen miljøfagene, miljøingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av miljøteknologi.
K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi og miljøteknologi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen spesialiseringsemnene.
K-5: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innenfor ingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske kjemi og miljørelaterte problemstillinger. Kandidaten kan foreslå tekniske løsningsalternativer samt analysere og kvalitetssikre resultatene.
F-2: Kandidaten har grunnleggende programmeringsferdigheter og kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innenfor ingeniørfagene.
F-3: Kandidaten kan arbeide i moderne laboratorier, og behersker metoder innen organisk syntese, spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både miljøanalytisk og miljøteknisk arbeid. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre miljøkjemiske og miljøteknologiske ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.
F-4: Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten kan framstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
Generell kompetanse
G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, miljøteknologi, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
G-4: Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
G-5: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske emner
-
Grunnleggende programmering
Første år, semester 1
-
Generell kjemi
Første år, semester 1
-
Matematiske metoder 1
Første år, semester 1
-
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode
Første år, semester 1
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode (TN110)
Studiepoeng: 0
-
Organisk kjemi 1
Første år, semester 2
-
Matematiske metoder 2
Første år, semester 2
-
Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Første år, semester 2
-
Mekanikk
Andre år, semester 3
-
Termo- og fluiddynamikk
Andre år, semester 3
-
Numerisk modellering 1
Andre år, semester 3
-
Miljøtekniske prosesser
Andre år, semester 3
-
Biokjemi
Andre år, semester 4
-
Vann og avløp
Andre år, semester 4
-
Analytisk miljøkjemi
Andre år, semester 4
-
Vannanalyse (praktisk)
Andre år, semester 4
-
Bacheloroppgave i teknisk miljøvern
Tredje år, semester 5
-
Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse
Tredje år, semester 6
-
-
Valgemner eller utveksling 5. semester
-
Emner ved UiS 5. semester
-
Anbefalte valgemner
-
Mikrobiologi
Tredje år, semester 5
-
Risikosamfunnet
Tredje år, semester 5
-
Uorganisk kjemi
Tredje år, semester 5
-
Praksis i kjemi og miljø
Tredje år, semester 5
-
-
Andre relevante valgemner
-
Cellebiologi
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
Instrumentell analyse
Tredje år, semester 5
-
Teknisk modellering
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling ved Griffith University (juli-nov) på Gold Coast campus
-
Utveksling ved andre læresteder
-
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. semester
Opplegg for utvekslingen
I 5. semester på bachelorprogrammet i teknisk miljøvern er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.
I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har Universitetet i Stavanger en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på Universitetet i Stavanger med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud.
Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.
Finn ut mer : https://www.uis.no/nb/nettverk-og-avtaler-utveksling
Faglig anbefalte læresteder
- University of Aveiro, Portugal (Godkjent emnepakke i anvendt kjemi)
- Lunds Tekniska Högskola ved Lunds Universitet, Sverige
- Griffith University, Australia
- Queensland University of Technology, Australia
- Wageningen University, Nederland
Andre læresteder
Det er også mulig å ta emner ved Universitetssenteret på Svalbard, UNIS
Utveksling
- Alle land
- Australia
Griffith University
Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.
- Nederland
- Portugal
- Sverige
Opptakskrav
Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning.
Søknad: via Samordna opptak.
Søknadsfrist: 15. april
Slik er det å studere ved UiS
Liknende utdanninger
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi