På denne masteren lærer du kunsten å fortelle de gode dokumentariske historiene. Studiet gir deg spisskompetanse i historiefortelling, som er ettertraktet i et bredt spekter av jobber.
2 år, 4 semestre
120
Norsk
20
Om studiet
- Historiefortelling: Hva gjør at noen historier lever? På master i dokumentarproduksjon lærer du å fortelle de viktige historiene fra virkeligheten. Du får kompetanse i historiefortelling som gjør deg i stand til å sette publikum i kontakt med vesentlige samfunnsforhold og våre felles mellommenneskelige erfaringer.
- Produksjon og refleksjon: Studiet er praksisrettet, og du lager egne dokumentarer helt fra start. Du lærer samtidig å reflektere kritisk rundt dokumentarteori, -etikk og -historie.
- Etikk: Ett av de største skillene mellom dokumentar og fiksjon er etikk. Som dokumentarfilmskaper har du et ansvar for de medvirkende og for publikum. Etikk er et gjennomgående tema på studiet.
- Dokumentariske formater: Masteren gir deg kunnskap om hvordan dokumentarisk innhold formidles i ulike formater, som tekst, lyd, film og TV. Du lærer å skape dokumentariske fortellinger i alle formater, men spesialiserer deg i ett format gjennom masteroppgaven. Studiet utforsker både den frie kunstneriske og den journalistiske dokumentaren.
- Produser dokumentar som masteroppgave: Som masteroppgave produserer du en fullformats dokumentar, enten i film-, tekst- eller lydformat. Som forarbeid til masteroppgaven skal du gjennom en utviklings- og pitcheprosess, før du får bruke et helt år til å lage en dokumentar. En gjennomgående kritisk refleksjon over eget arbeid er også en viktig del av prosessen.
- Kunstnerisk utvikling: Studiet bygger på kunstnerisk utvikling. Studentene blir fortrolige med kunstnerisk tenkning, kritisk refleksjon og praksis, med særlig vekt på utvikling av eget prosjekt.
- Samarbeid og veiledning: Veiledning og refleksjon over egne og medstudenters produksjoner er en viktig del av studiet. Som student skal du også bidra som dramaturg på en medstudents produksjon.
- Eget produksjonslokale: Som dokumentarproduksjonsstudent har du eksklusiv tilgang til mediestudentenes eget produksjonslokale på campus. Der er det blant annet et eget redaksjonsområde, TV-studio med profesjonelt og moderne produksjonsutstyr, podkast-studio og redigeringsrom.
- Tilgang på utstyr: Mediestudentene har et eget utstyrslager, hvor du får låne det du trenger av utstyr til oppgavene dine.
Jeg fikk både tid og rom til å utvikle mine ferdigheter som journalist og dokumentarfilmskaper.
Hva kan du bli?
Karriere
Historiefortelling er etterspurt i mange ulike bransjer og i mange type jobber. Med master i dokumentarproduksjon har du mange muligheter. Her ser du noen eksempler på hva du kan jobbe som:
- Uavhengig dokumentarfilmskaper: Regisser dokumentarfilmer for kino, TV eller strømmeplattformer.
- Podkastprodusent: Lag dokumentariske podkaster som forteller engasjerende historier.
- Sakprosaforfatter eller featurejournalist: Skriv engasjerende dokumentariske fortellinger fra virkeligheten i det lange formatet. Jobb i en redaksjon, som frilansjournalist, eller som uavhengig sakprosaforfatter.
- Journalist: Som journalist med master i dokumentarproduksjon har du spisskompetanse i å fortelle historier i lengre formater innen både tekst, lyd og film. At historiefortelling er så sentralt i studiet, spisser også evnen din til å fortelle engasjerende historier i korte formater som f. eks TV-reportasjer.
- Leder eller mellomleder i en redaksjon: Studiets kombinasjon av praksis og refleksjon, deriblant stor vektlegging på etikk, kvalifiserer deg for lederjobber i ulike typer medieredaksjoner.
- Lærer: Undervis i dokumentarproduksjon og historiefortelling ved medielinjer, universiteter eller høyskoler.
- Dramaturg/konsulent: Jobb som dramaturg eller konsulent innen film og mediebransjen.
- Innholdsprodusent: Kompetanse innen historiefortelling er ettertraktet i mange bransjer, deriblant kommunikasjons- og PR-bransjen.
- Fiksjonsregissør: Veldig mye av det du lærer på studiet, er anvendbart i fiksjon. Du utvikler deg som filmskaper og kan jobbe med fiksjon etter endt studie.
Videre studier
Denne mastergraden kan kvalifisere til opptak til PhD-program.
Både forelesere og gjesteforelesere på programmet er svært kompetente journalister og dokumentarfilmskapere, noe som gir studentene verdifulle sjanser til å utvikle sine kunnskaper og skape et bredt kontaktnettverk.
Studentene på master i dokumentarproduksjon har markert seg med sine masterprosjekter. I 2024 ble Mathias Oppedals film «Skeiv mamma» vist på festivaler i inn- og utland, den har vunnet pris og ble også vist på kino under Pride. Dokumentaren vises nå på VGTV. Tomine Walmsness' masteroppgave, podkasten «Bentes jakt på biologiske røtter», er publisert hos NRK, og Ingeborg Opheim Vinges masterfilm «Leve Kalbergskogen» dannet grunnlag for diskusjoner om grønn omstilling blant annet på Arendalsuka i 2023. Masteroppgavene har også markert seg i konkurranser nasjonalt. I 2018 vant Fredrik Dahle Vedholm pris for sin dokumentar «Mere min» på Amandusfestivalen. I 2016 vant Ane Lyngstad Oltedal pris for beste student-dokumentarfilm under Den Norske Studentfestivalen på Lillehammer, med sin film «Å kunne falle». Filmen ble også vist på VGTV.
Dette sier tidligere studenter på master i dokumentarproduksjon
Historiefortellingsteknikkene fra studiet har direkte bidratt til suksess, blant annet gjennom internasjonale priser for våre innholdsartikler.
Her lærer du virkelig å gå i dybden på de viktige og gode historiene - og å formidle disse på best mulig vis.
Jeg lærte å utføre grundig research, stille de riktige spørsmålene, forholde meg kritisk til informasjon og vurdere kildene mine nøye.
For meg har det å virkelig få lov til å gå i dybden på historiefortelling, vært veldig viktig. Det kan man bruke i flere områder i yrkeslivet.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Ved fullført studieprogram forventes det at studentene sitter igjen med følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Kandidaten skal:
- Ha inngående kunnskap om dokumentar og dokumentarproduksjon i film, podcast og tekst.
- Ha inngående kunnskap og forståelse for dokumentarsjangeren og det historiske og teoretiske grunnlaget for denne.
- Ha kunnskap om de sentrale begrepene og ulike teoretiske og kunstneriske perspektiver knyttet til dokumentaren.
- Ha inngående kunnskap om forholdet mellom den frie kunstneriske dokumentaren og den journalistiske, samt det presseetiske systemet.
- Ha kunnskap om kunstnerisk utviklingsarbeid og metode innenfor dokumentarfeltet.
- Ha kunnskap om det å analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i den audiovisuelle fortellingens historikk, tradisjon, egenart og plass i samfunnet.
Ferdigheter
Kandidaten skal:
- Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende disse i kunstnerisk praksis, og i refleksjon over eget arbeid
- kunne analysere eksisterende kunstnerisk praksis, teori og metode innenfor fagområdet og arbeide selvstendig i egen praksis
- kunne bruke relevante metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig og reflektert måte
- kunne anvende kunnskapene og ferdighetene til å utvikle og produsere større dokumentarprosjekter, og vise høy teknisk og innholdsmessig kompetanse innen audiovisuell produksjon og fortellermessig oppbygging av en dokumentar
Generell kompetanse
Kandidaten skal:
- Kunne analysere og kommunisere faglige og etiske problemstillinger knyttet til innhold og produksjon av dokumentarer.
- Kunne analysere dokumentariske problemstillinger og uttrykksformer med utgangspunkt i dokumentarens historiske, samfunnsmessige og mediale stilling.
- Kunne benytte relevante metoder for faglig og kunstnerisk dokumentarisk utviklingsarbeid på en selvstendig og uavhengig måte.
- Kunne formidle refleksjon rundt faglige problemstillinger, knyttet til egne verk og egen praksis, til fagfeller og til allmennheten
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske emner
-
Dokumentarteori
Første år, semester 1
-
Historiefortelling 1
Første år, semester 1
-
Etikk i dokumentar
Første år, semester 1
-
Dokumentar og journalistikk
Første år, semester 2
-
Historiefortelling 2
Første år, semester 2
-
Masterpitch
Første år, semester 2
-
Dokumentarisk fordypning
Andre år, semester 3
-
Masteroppgave i dokumentarproduksjon
Andre år, semester 3
-
Opptakskrav
Bachelorgrad (180 studiepoeng/60 vekttall) i fag som omfatter medieproduksjon, medievitenskap eller journalistikk. Bachelorutdanningen må ha en faglig fordypningskomponent på minimum 80 studiepoeng eller en integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang. Studiet er også åpent for andre bachelorutdanninger dersom søker kan dokumentere relevant arbeidserfaring.
For å være kvalifisert for opptak til studiet kreves det i tillegg et motivasjonsbrev.
Det etableres mange nye studietilbud som kan ha relevans for master i dokumentarproduksjon, både i Norge og i utlandet. Det er derfor ikke utformet en fullstendig uttømmende liste over studieprogram som kan gi opptak. Det kan i særskilte tilfeller gis unntak fra formelle opptakskrav.
Spørsmål om søking og opptak?
Slik søker du opptak til 2-årig master.
Hva er snittet?
Se poenggrenser fra tidligere år.
Kontakt oss
Jeg vil varmt anbefale programmet til alle som ønsker å utvikle sine fortellerferdigheter og skape innhold som gjør en forskjell.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
3. semester
Det åpnes for at studenter på dokumentarproduksjon kan ta et semester av utdanningen i utlandet ved å gjøre opptak i et annet land.
Læresteder i utlandet
UiS har også en rekke avtaler med universiteter utenfor Europa.
Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys-nettverket.
Vil du vite mer?
Ta kontakt med studiekonsulent kari Riste for mer informasjon.
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
Studentlivet i Stavanger
Kontakt oss
Institutt for medie- og samfunnsfag
Fakultetsadministrasjonen SV
Administrasjon IMS