Medisinsk teknologi - bachelor i ingeniørfag

Introduksjon

Befolkningen blir eldre, og helsevesenet trenger mer avansert medisinsk teknologi. Samtidig vet vi stadig mer om sykdommer og diagnostisering på grunn av forskning og utvikling. Vi tilbyr nå en bachelorgrad som gir deg mulighet til å jobbe med koblingen mellom teknologi og medisin. Den tverrfaglige bachelorgraden i medisinsk teknologi gir deg kunnskap om hvordan man kan bruke teknologi som et verktøy i medisin for å utvikle bedre behandlingsmetoder og bedre diagnoseverktøy. Teknologi man tar for gitt i dag, har blitt til fordi noen så et behov som teknologien kunne løse.

Robotkirurgi, elektriske rullestoler og graviditetstester som i løpet av sekunder viser en medisinsk tilstand, har blitt utviklet og tilgjengeliggjort. Utdanningen medisinsk teknologi er tverrfaglig, og kombinerer avansert matematikk, fysikk, elektroteknikk og programmering med anatomi og fysiologi, medisinsk teknologiforvaltning og andre emner som er rettet direkte mot medisinsk teknisk utstyr.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Bachelorstudiet i medisinsk teknologi bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. Slike grunnlagsfag er derfor plassert i første del av studiet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av medisinskteknologiske emner. Disse er tekniske emner, som innledningsvis gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.
• 50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, forelesninger, oppgaveløsning, nettbasert undervisning, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. I tillegg finnes det tilbud om å ta et praksisemne med utplassering i en relevant bedrift eller ved sykehus. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, bør utføres i grupper. En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i “Reglar for bachelor- og masteroppgåva”, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering
• Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy. Dette gjøres i de fleste elektrotekniske emner
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider. Dette gjøres i de fleste elektrotekniske emner
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet.

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennom studieløpet
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetodekurs i form av samarbeid i grupper, i emnet DAT120 Grunnleggende programmering og ELE130 Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering, inkludert bacheloroppgaven
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i ELE130 Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering og flere av de elektrotekniske emnene
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig gjennom praksisemne og/eller bacheloroppgaven.

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi.
• HMS-kompetanse i laboratoriearbeid
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv i ING200 Ingeniørfaglig systememne
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger, ofte i bacheloroppgaven
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven.

FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Gjennom et studium i medisinsk teknologi får du kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden. IKT kan brukes for å hjelpe til med samtlige bærekraftmål. Her kommer noen eksempler basert på vårt arbeid ved Institutt for data- og elektroteknologi:

Gjennom et studium i medisinsk teknologi får du grunnlaget som trengs for å gå videre på en master i Robotteknologi og signalbehandling, profil helseteknologi. En slik master lar deg for eksempel analysere bildedata for å hjelpe leger med å diagnostisere sjukdommer eller analysere hjertedata for å avsløre hjertesjukdom før den bryter ut. Dette er del av FNs tredje bærekraftsmål, god helse.

På bachelorstudiet i medisinsk teknologi vil du kunne bidra med tekniske løsninger på samfunnsutfordringer. Dette gjelder FNs fjerde bærekraftmål, god utdanning.

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fagfelt, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Ønsker du å kombinere studiet med jobb? Det er mulig å søke om å ta studiet på deltid. Dette søkes om etter opptak, og instituttet vil da kunne tilby en deltidsplan. Disse deltidsplanene følger ordinær undervisning på dagtid.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag – medisinsk teknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk, datamaskinarkitektur, sensorer og måleteknikk, reguleringsteknikk samt medisinsk utstyr og medisinsk teknologiforvaltning.

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig og medisinskteknisk problemløsning.

K3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget generelt og innen medisinskteknisk utstyr spesielt, preger dagens samfunn.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektronikk og metoder innen automatisering, instrumentering, og medisinsk teknologi.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget og det medisinsktekniske fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.

F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink, C).

F3: Kandidaten har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper, både generelt og innen medisinske anvendelser spesielt.

F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektro- og medisinskteknisk relaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.

F5: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig og medisinskteknisk informasjon og fagstoff til å belyse en elektrorelatert/medisinskteknisk problemstilling.

F6: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte/medisinskteknisk problemstillinger med mål om å lage bærekraftige og samfunnsnyttige produkter eller systemer.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og det medisinsktekniske fagfeltet, og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre innen ingeniørfaglige problemstillinger.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet.

Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungerei et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning.

Hva kan du bli?

Du vil være kvalifisert til jobber i helsesektoren med teknisk utstyr, diagnostikk og bildebehandling. Du vil også være en attraktiv kandidat i medisinsk teknisk industri og farmasøytisk industri. Det antas å være 60-70 sykehus i Norge som enten er offentlige, eller drives med offentlig finansiering. I tillegg kommer primærhelsetjenesten, kommunale helsetjenester, private helse tjenester som drives uten offentlig støtte, utstyrsleverandører og produsenter.

Alle må etterleve lov og forskrift om medisinsk utstyr der de er pålagt systematisk og planlagt opplæring, risikovurdering, drift, kontroll og vedlikehold av MU.

Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger.

For bachelor i medisinsk teknologi kan aktuelle masterstudier være

• Master i robotteknologi og signalbehandling.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.