Elektroteknologi, y-vei - bachelor i ingeniørfag

Introduksjon

Som utdannet elektroingeniør fra Universitetet i Stavanger har du en framtidsrettet utdanning. Y-veiløpet er tilpasset søkere med fagbrev i elektro (elektriker, automatiker med flere). Å ta bachelor i elektroteknologi y-vei er krevende, men vil gi deg anledning til å spille på din egen skaperkraft og kreativitet. Få andre yrkesgrupper har i løpet av din levealder endret verden mer enn elektroingeniørene. De har utviklet mye av det vi i dag tar for gitt (tenk bare på mobiltelefoni, digital-TV, roboter, fjernstyrte oljeplattformer, produksjon og distribusjon av kraft fra vannkraft, solceller og vindmøller). Alt tyder på at elektroingeniørene også i framtiden vil være med å forme samfunnet vårt.

Bachelorstudiet i elektroteknologi er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre. Bachelorstudiet i elektroteknologi y-vei ved Universitetet i Stavanger har to studieretninger med felles 1.semester:

• Automatisering og elektronikk
• Elkraft og elektrifisering

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Bachelorstudiet i elektroteknologi y-vei bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve, og fører fram til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år. Ingeniørstudiet inneholder et solid grunnlag av realfaglige emner, det vil si emner i matematikk og naturvitenskap. Disse emnene gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. To av de realfaglige emnene i y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn, og er lagt til første året. I disse emnene vil studentene oppleve spesielt tett oppfølging, for på best mulig måte lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent. Viktig i studiet er også å utvikle evnen til muntlig og skriftlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. Dette vil inngå både i realfagene og andre emner.

I første studieår vil en også ha emner sammen med studentene på det ordinære bachelorprogrammet i elektroteknologi. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av elektro- og datatekniske emner, hvor begge studentgruppene vil gå sammen. Dette er tekniske emner som gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng, som for y- veistudiet består av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for allestudieprogram.
• 20 studiepoeng y-veiemner. Dette er realfagsemner som skal gi nødvendig grunnlag for de ingeniørfaglige basis- og programfaglige emnene i studiet. I disse emnene er også teknisk kommunikasjon et sentralt element.
• 50 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 60 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 20 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, forelesninger, oppgaveløsning, nettbasert undervisning, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, bør utføres i grupper. En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i “Reglar for bachelor- og masteroppgåva”, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen.

Følgende opplysninger fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering.
• Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven.
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy. Dette gjøres i de fleste elektrotekniske emner.
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider. Dette gjøres i de fleste elektrotekniske emner.
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet.

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennom studieløpet.
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetodekurs i form av samarbeid i grupper, i emnet DAT120 Grunnleggende programmering og ELE130 Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering, inkludert bacheloroppgaven.
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i ELE130 Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering og flere av de elektrotekniske emnene.
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig, og det skjer gjennom praksisemne og/eller bacheloroppgaven.

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering.
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi.
• HMS-kompetanse i laboratoriearbeid.
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv i ING200 Ingeniørfaglig systememne.
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger, ofte i bacheloroppgaven.
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven.

FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Gjennom et studium i elektroteknologi får du kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden. IKT kan brukes for å hjelpe til med samtlige bærekraftmål. Her kommer noen eksempler basert på vårt arbeid ved IDE:

• Gjennom et studium i elekroteknologi får du grunnlaget som trengs for å gå videre på en master i Robotteknologi og signalbehandling, profil helseteknologi. En slik master lar deg for eksempel analysere bildedata for å hjelpe leger med å diagnostisere sjukdommer eller analysere hjertedata for å avsløre hjertesjukdom før den bryter ut. Dette er del av FNs tredje bærekraftsmål, god helse.
• På bachelorstudiet i elektroteknologi vil du kunne bidra med tekniske løsninger på samfunnsutfordringer. Dette gjelder FNs fjerde bærekraftmål, god utdanning.
• Med strømkrise og klimakrise er det viktigere og viktigere å produsere så mye kraft som mulig. Med solceller på hustakene til folk og små vannkraftverk på individuelle gårder må man lage et strømnett som styres mye smartere enn med tradisjonelle store kraftverk. Dette er relevante problemstilling som du vil møte gjennom et studium i elektroteknologi, retning Elkraft og elektrifisering, og dette går rett inn i FN-s bærekraftsmål 7 (rein energi til alle), 11 (bærekraftige byer og lokalsamfunn) og 13 (stopp klimaendringene).
• For FNs 9. bærekraftsmål, industri, infrastruktur og innovasjon, vil du i et studium i elektroteknologi lære om infrastrukturen bak regulering og styring industrielle prosesser.

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter for å kunne gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagfeltet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Ønsker du å kombinere studiet med jobb? Det er mulig å søke om å ta studiet på deltid. Dette søkes om etter opptak, og instituttet vil da kunne tilby en deltidsplan. Disse deltidsplanene følger ordinær undervisning på dagtid.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag i elektroteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt,med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk og reguleringsteknikk. Avhengig av studieretning har kandidaten også kunnskap innen et eller flere av temaene signalbehandling, robotteknologi, datamaskinarkitektur, instrumenteringssystemer, elektriske anlegg og installasjoner, samt elektriske maskiner.

K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.

K-3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget preger dagens samfunn.

K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektroteknologi og metoder innen automatisering, elektronikkdesign, elkraft, elektrifisering, instrumentering, signalbehandling og robotteknologi.

K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.

F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink). Avhengig av studieretning har kandidaten også digital kompetanse LabView,PLS, C eller PowerFactory.

F-3: Kandidaten har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av elektriske maskiner og elektrisk utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper.

F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektrorelaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.

F-5: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig informasjon og fagstoff til å belyse en elektrorelatert problemstilling.

F-6: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte problemstillinger med mål om å lage bærekraftige og samfunnsnyttige produkter eller systemer.

Generell kompetanse

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G-3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.

G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre om ingeniørfaglige problemstillinger.

G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet.

Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning.

I rammeplanen står følgende om y-vei: «Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (Y-vei), skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater».

Hva kan du bli?

Automatisering brer om seg i industrien og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer. Dette strekker seg fra klassiske instrumenterings- og automatiseringsselskaper, energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper, til små teknologiselskaper som driver med utvikling og produksjon av elektronikk og kretskort. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som olje- og prosessindustri, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper.

Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger.

For bachelor i elektroteknologi y-vei kan aktuelle masterstudier være

• Master i robotteknologi og signalbehandling.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.