Byplanlegging og samfunnssikkerhet - bachelorstudium


Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2024-2025

Fakta

Vekting (stp)

180

Studieprogramkode

B-BYSAM

Studienivå

Bachelor studium

Fører til grad

Bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet

Heltid/deltid

Heltid

Varighet

6 Semestre

Grunnstudium

Ja

Undervisningsspråk

Det er et økende behov for kompetanse innen bærekraftig by- og samfunnsutvikling. Samtidig har kunnskaper om samfunnssikkerhet vokst til å bli et sentralt område for å forstå hva som trengs for å bygge opp et trygt, robust og bærekraftig samfunn. Fremtidens planleggere må derfor ha kunnskaper både om teknologiske og samfunnsmessige forhold. Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og designmessige emner vil gi bred kompetanse.

Studieplanen består av byplanleggingsfaglige emner (60 sp), samfunnssikkerhetsfaglige emner (60 sp), grunnleggende forskningsmetodefag (10 sp), valgemner (30 sp) og bacheloroppgave (20 sp). I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres.
I femte semester gis det mulighet til internasjonal utveksling. Studenter kan reise for eksempel til Københavns Professionshøjskole, Universiteit Twente eller Griffith University. Som del av valgemnene som tilbys i femte semester, velger også flere studenter praksis (10 sp). I sjette semester gjennomføres bacheloroppgaven. Denne skal være rettet mot problemstillinger som er knyttet til studieprogrammet tematikk. De fleste studenter skriver masteroppgaven sammen med en medstudent. Det anbefales at studentene starter med planlegging av masteroppgaven i femte semester.

Undervisnings- og vurderingsformene på programmet er varierte. De fleste emnene inkluderer ukentlige forelesninger og krever fysisk oppmøte og deltakelse på campus. Enkelte emner har også seminarer, veiledning, saksfremlegg, presentasjoner og obligatoriske prosjekt- og gruppearbeid. Bruk av dataprogram er en bl.a. integrert del i flere av byplanleggingsemnene. Som del av studiet vil studentene bli kjent med sentrale teorier og metoder innenfor samfunnssikkerhet og risikostyring, lære seg å beherske grunnleggende planleggings- og analyseverktøy og -metoder knyttet til konkrete plan- og samfunnsutfordringer, utføre grunnleggende risikoanalyser og beredskapsplanlegging.

Samfunnssikkerhetsemnene gir en bred oversikt og et godt grunnlag for å forstå og reflektere over hendelser og handlinger som kan true blant annet infrastruktur og sentrale samfunnsfunksjoner. Slike hendelser kan være skapt av naturen, ulykker eller kriminalitet og terrorhandlinger. I byplanlegging lærer man hvordan man kan kombinere utforming av bolig- og arbeidsområder, offentlige institusjoner, transport- og energisystemer på en måte som ivaretar trygghet og trivsel. Studentene skal etter endt studium ha kunnskaper om hvordan man kan planlegge utformingen av trygge og bærekraftige byområder gjennom å ta vare på sikkerheten i samfunnet og hvordan man kan forebygge, forberede seg til, og håndtere kriser når de oppstår.

Bachelorstudiet i Byplanlegging og Samfunnssikkerhet vil også gi kunnskap, ferdigheter og kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden. FNs bærekraftsmål har stor innvirkning på norsk politikk og på det norske samfunn. For eksempel vil klimakrisen og naturkrisen (tap av biomangfold), i økende grad påvirke arbeidet med samfunnssikkerhet og byplanlegging. Gjennom studiet vil studentene jobbe med å få kunnskap om bærekraftsmålene og om internasjonalt, nasjonalt og lokalt arbeid med bærekraftig utvikling. Programmet er spesielt nært knyttet til FNs bærekraftsmål 11 som handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Gjennom å gi kunnskap om hvordan man kan styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer, retter studiet seg også mot bærekraftsmål 13 knyttet til aktiv handling for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av disse. Sentralt i programmet står også bærekraftsmål nummer 9 knyttet til solid infrastruktur og inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon, og mål nummer 16 om inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har kunnskap om risiko, sikkerhet og sårbarhet i infrastruktur, institusjoner og samfunnsfunksjoner.

K2: Kandidaten har kunnskap om hvordan byer og lokalsamfunn kan utformes og videreutvikles for å redusere risiko og sårbarheter og bedre livskvalitet.

K3: Kandidaten har kunnskap om ekstraordinære hendelser og påkjenninger som kritisk infrastruktur, institusjoner, funksjoner og personer kan bli utsatt for.

K4: Kandidaten har kunnskap om hvorfor planlegging av robuste, trygge og bærekraftige byer og lokalsamfunn krever flere ulike perspektiver, teoretiske tilnærminger og faglig kompetanse som er gjensidig fordelaktig.

K5: Kandidaten er kjent med forsknings- og utviklingsarbeid innen feltet.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan vurdere farer og trusler knyttet til samfunnsmessig organisering, byens infrastruktur, funksjoner og institusjoner.

F2: Kandidaten kan bidra til å redusere risiko og økt sikkerhet gjennom by- og arealplanlegging, risikostyring, krisehåndtering og beredskapsplanlegging.

F3: Kandidaten kan jobbe i tverrfaglige prosjektgrupper og team.

F4: Kandidaten kan bruke digitale dataverktøy som CAD og gjennomføre enkle risikoanalyser.

F5: Kandidaten kan utvikle temaer, problemstillinger og spørsmål for forsknings- og utredningsdesign basert på anerkjente metoder og prosedyrer i tråd med eksisterende planbestemmelser.

F6: Kandidaten kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og presentere dette slik at det belyser en problemstilling.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har kunnskap om hvordan kombinasjoner av teknologiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til risiko og sikkerhet kan bidra til å skape trygge og bærekraftige byer og lokalsamfunn.

G2: Kandidaten har kunnskap om hvordan bærekrafts- og samfunnssikkerhetshensyn kan ivaretas gjennom risikoanalyser, planleggings- og politiske beslutningsprosesser, beredskap, krisehåndtering, og by- og arealplanlegging.

G3: Kandidaten har kunnskap komplekse problemstillinger, praktiske metoder og ulike teoretiske perspektiver innenfor fagområdene: byplanlegging, risikostyring og samfunnssikkerhet.

G4: Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemer og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom relevante uttrykksformer.

Hva kan du bli?

Risiko- og sikkerhetsutfordringer er sterkt knyttet opp mot utforming av de fleste funksjoner i samfunnet, klimautfordringer, teknologisk utvikling og politisk ustabilitet. I 2050 kan mellom 80 og 90% av verdens befolkning bo i byer. Dette byr på store utfordringer for de som skal planlegge fremtidens byer samtidig som sikkerheten for de som bor der blir ivaretatt. Det er derfor et voksende fokus på og behov for byplanlegging i kombinasjon med samfunnssikkerhet.

Risikovurderinger og beredskap inngår som en lovpålagt del av samfunns- og arealplanleggingen, noe som i Norge skjer etter den norske plan- og bygningsloven. Det er derfor et stort behov for en kompetanse som kan kombinere risikohåndtering og beredskap med samfunns- og byplanlegging. En akselererende urbanisering, forventede konsekvenser av klimaendringer og et sterkere fokus på samfunnssikkerhet vil trolig bidra til å øke dette behovet i fremtiden. Samtidig er det få (om noen) utdanningsmuligheter som har integrert en helhetlig tilnærming til samfunnsplanlegging og sikkerhet verken i Norge eller internasjonalt. Særlig i mindre kommuner og organisasjoner er det nødvendig ut fra ressursmessige hensyn å kunne forene nødvendig kompetanse i både byplanlegging og samfunnssikkerhet i en og samme person.

Kandidater som har fullført bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet ved UiS kvalifiserer til masterstudier innen relevante fagfelt. Ved UiS kan aktuelle masterprogrammer være: - Byplanlegging - Samfunnssikkerhet. Det er også mulig å fortsette med PhD-utdanning i risikostyring og samfunnssikkerhet for kandidater som har ambisjoner om det.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning

Studieplan og emner

  • Obligatoriske emner

    • BYSBAC: Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYSBAC)

      Studiepoeng: 20

    • BYS310: Klima, risiko og bærekraftig utvikling

      Tredje år, semester 6

      Klima, risiko og bærekraftig utvikling (BYS310)

      Studiepoeng: 10

  • Valgemner ved UiS eller utveksling 5. semester

    • Valgbare emner 5. semester

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • BST210: Miljø- og energipolitikk

          Tredje år, semester 5

          Miljø- og energipolitikk (BST210)

          Studiepoeng: 10

        • BYG130: Vegplanlegging

          Tredje år, semester 5

          Vegplanlegging (BYG130)

          Studiepoeng: 10

        • BYG240: Byregionen

          Tredje år, semester 5

          Byregionen (BYG240)

          Studiepoeng: 10

        • BYS300: Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet

          Tredje år, semester 5

          Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYS300)

          Studiepoeng: 10

      • Annet valgemne 5. semester

        • BST290: Kvantitativ forskningsmetode

          Tredje år, semester 5

          Kvantitativ forskningsmetode (BST290)

          Studiepoeng: 10

        • SV100: Bærekraft og grønn omstilling

          Tredje år, semester 5

          Bærekraft og grønn omstilling (SV100)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 5. semester

  • Obligatoriske emner

    • BST120: Offentlig politikk og administrasjon

      Andre år, semester 3

      Offentlig politikk og administrasjon (BST120)

      Studiepoeng: 10

    • BYG120: Områdeplanlegging

      Andre år, semester 3

      Områdeplanlegging (BYG120)

      Studiepoeng: 10

    • BYS200: Politikk, beslutninger og risiko

      Andre år, semester 3

      Politikk, beslutninger og risiko (BYS200)

      Studiepoeng: 10

    • BYS120: Risiko- og sårbarhetsanalyse

      Andre år, semester 4

      Risiko- og sårbarhetsanalyse (BYS120)

      Studiepoeng: 10

    • BYS210: Sårbarhet og teknologisk utvikling

      Andre år, semester 4

      Sårbarhet og teknologisk utvikling (BYS210)

      Studiepoeng: 10

    • BYSBAC: Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYSBAC)

      Studiepoeng: 20

    • BYS310: Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling

      Tredje år, semester 6

      Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling (BYS310)

      Studiepoeng: 10

  • Velg ett emne i 4. semester

    • BYG125: Vann og avløp

      Andre år, semester 4

      Vann og avløp (BYG125)

      Studiepoeng: 10

    • BYG285: Arealplanlegging for bærekraft og resiliens

      Andre år, semester 4

      Arealplanlegging for bærekraft og resiliens (BYG285)

      Studiepoeng: 10

  • Valgemner ved UiS eller utveksling 5. semester

    • Valgbare emner 5. semester

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • BST210: Miljø- og energipolitikk

          Tredje år, semester 5

          Miljø- og energipolitikk (BST210)

          Studiepoeng: 10

        • BYG130: Vegplanlegging

          Tredje år, semester 5

          Vegplanlegging (BYG130)

          Studiepoeng: 10

        • BYG240: Byregionen

          Tredje år, semester 5

          Byregionen (BYG240)

          Studiepoeng: 10

        • BYS300: Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet

          Tredje år, semester 5

          Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYS300)

          Studiepoeng: 10

      • Annet valgemne 5. semester

        • BST290: Kvantitativ forskningsmetode

          Tredje år, semester 5

          Kvantitativ forskningsmetode (BST290)

          Studiepoeng: 10

        • SV100: Bærekraft og grønn omstilling

          Tredje år, semester 5

          Bærekraft og grønn omstilling (SV100)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 5. semester

  • Obligatoriske emner

    • BYS100: Risikosamfunnet

      Første år, semester 1

      Risikosamfunnet (BYS100)

      Studiepoeng: 10

    • BYS110: Byplanlegging og sikkerhet

      Første år, semester 1

      Byplanlegging og sikkerhet (BYS110)

      Studiepoeng: 10

    • BYS120: Risiko- og sårbarhetsanalyse

      Første år, semester 1

      Risiko- og sårbarhetsanalyse (BYS120)

      Studiepoeng: 10

    • TN120: Kurs i studieteknikk og arbeidsmetode

      Første år, semester 1

      Kurs i studieteknikk og arbeidsmetode (TN120)

      Studiepoeng: 0

    • BYG100: Dataassistert konstruksjon (DAK)

      Første år, semester 2

      Dataassistert konstruksjon (DAK) (BYG100)

      Studiepoeng: 5

    • BYG105: Stedsforståelse og Byteori

      Første år, semester 2

      Stedsforståelse og Byteori (BYG105)

      Studiepoeng: 10

    • BYG115: Byrommet

      Første år, semester 2

      Byrommet (BYG115)

      Studiepoeng: 5

    • BYS220: Kriser og beredskap

      Første år, semester 2

      Kriser og beredskap (BYS220)

      Studiepoeng: 10

    • BST120: Offentlig politikk og administrasjon

      Andre år, semester 3

      Offentlig politikk og administrasjon (BST120)

      Studiepoeng: 10

    • BYG120: Områdeplanlegging

      Andre år, semester 3

      Områdeplanlegging (BYG120)

      Studiepoeng: 10

    • BYS200: Politikk, beslutninger og risiko

      Andre år, semester 3

      Politikk, beslutninger og risiko (BYS200)

      Studiepoeng: 10

    • BSS120: Kvalitative forskningsmetoder

      Andre år, semester 4

      Kvalitative forskningsmetoder (BSS120)

      Studiepoeng: 10

    • BYS210: Sårbarhet og teknologisk utvikling

      Andre år, semester 4

      Sårbarhet og teknologisk utvikling (BYS210)

      Studiepoeng: 10

    • BYSBAC: Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYSBAC)

      Studiepoeng: 20

    • BYS310: Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling

      Tredje år, semester 6

      Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling (BYS310)

      Studiepoeng: 10

  • Velg ett emne i 4. semester

    • BYG125: Vann og avløp

      Andre år, semester 4

      Vann og avløp (BYG125)

      Studiepoeng: 10

    • BYG285: Arealplanlegging for bærekraft og resiliens

      Andre år, semester 4

      Arealplanlegging for bærekraft og resiliens (BYG285)

      Studiepoeng: 10

  • Valgemner ved UiS eller utveksling 5. semester

    • Valgbare emner 5. semester

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • BST210: Miljø- og energipolitikk

          Tredje år, semester 5

          Miljø- og energipolitikk (BST210)

          Studiepoeng: 10

        • BYG130: Vegplanlegging

          Tredje år, semester 5

          Vegplanlegging (BYG130)

          Studiepoeng: 10

        • BYG240: Byregionen

          Tredje år, semester 5

          Byregionen (BYG240)

          Studiepoeng: 10

        • BYS300: Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet

          Tredje år, semester 5

          Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYS300)

          Studiepoeng: 10

      • Annet valgemne 5. semester

        • BST290: Kvantitativ forskningsmetode

          Tredje år, semester 5

          Kvantitativ forskningsmetode (BST290)

          Studiepoeng: 10

        • SV100: Bærekraft og grønn omstilling

          Tredje år, semester 5

          Bærekraft og grønn omstilling (SV100)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 5. semester

Utveksling

Utvekslingssemester

5. semester

Opplegg for utvekslingen

I 5. semester på bachelorprogrammet i byplanlegging og samfunnssikkerhet er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.

Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 5. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:

Vanessa Brune

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling

  • Alle land

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Karlstads universitet

    “As one of the youngest universities in Sweden, we hope to be more adventurous in challenging the established and exploring the unknown”

    Københavns Professionshøjskole

    Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i ECIU-nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

  • Australia

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

  • Danmark

    Københavns Professionshøjskole

    Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!

  • Nederland

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i ECIU-nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

  • Sverige

    Karlstads universitet

    “As one of the youngest universities in Sweden, we hope to be more adventurous in challenging the established and exploring the unknown”

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

Opptakskrav

Krav om generell studiekompetanse

(Det er anbefalt å ha matematikk R1 eller S1 og S2 fra videregående skole).

Søknad: via Samordna opptak.

Søknadsfrist: 15. april

Kontaktinformasjon

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, tlf. 51 83 17 00, e-post: post-tn@uis.no

Studiekoordinator: Vanessa Brune