Læringsmiljøutvalget

Utformingen av studiene og læringsmiljøet

Universell utforming er utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.

Høyere utdanning og opplæring var tidligere unntatt fra lovverkets krav til universell utforming, idet universitets- og høyskolelovens krav om universell utforming av læringsmiljøet ble ansett som tilstrekkelig. Men da den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1.1.2018, ble kravet utvidet. Kravet gjelder nå både studiene og læringsmiljøet, og sektorens institusjoner har ikke lenger noe unntak fra lovens krav. Lovverket er dermed i samsvar med utvidelsen av virkeområdet for universell utforming som UiS tok inn i vår universitetetsstrategi i 2017: «Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø» (sak US 43/17 Strategi for UiS 2017-2020). 

Universitetet i Stavanger følger opp universitetsstrategien gjennom institusjonelle handlingsplaner for universell utforming og tilrettelegging. Disse utarbeides av læringsmiljøutvalget og fastsettes av universitets rektor og styre. Gjeldende handlingsplan ble utarbeidet av læringmiljøutvalget i 2014 og fastsatt av universitetsstyret i mars 2015 (sak US 14/15 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging 2015-2025). I tiden etter dette vedtaket har det skjedd viktige endringer både i universitets- og høyskolesektoren og i samfunnet, og i gjeldende lover og forskrifter. Handlingsplanen for universell utforming og tilrettelegging 2015-2025 ble derfor i 2023 supplert med en Handlingsplan for universell utforming - mål organisering og tiltak 2023-2026 (sak US 42/23). Denne handlingsplanen forholder seg ikke til tilretteleggingen, men er ment å sikre at den universell utformingen skjer i tråd med kravene i GDPR (General Data Protection Regulation).

Sakslister, -dokumenter og referat på OpenGov

OpenGov er UiS sitt primære arkiv for informasjon om møter og saker i styrer, råd og utvalg. Siden høsten 2019 har læringsmiljøutvalget brukt OpenGov som arkiv for sine møter, sakslister, saksdokumenter og møtereferater.

Lenger nede på denne siden finner du lenker til saks- og møtedokumentasjon fra 2018 og våren 2019.

Tillitsvalgtordningen for studenter ved UiS

Tillitsvalgtordningen har blitt benytte siden høsten 2020. Tillitsvalgt-ordningen inngår i kvalitetssystemet for utdanning ved UiS, slik at tillitsvalgtordningen omfatter de samme tre nivåene som i kvalitetssystemet forøvrig.

På emnenivå

Emnetillitsvalgte omfatter emnegruppetillitsvalgte og enkeltemnetillitsvalgte. Emnegruppetillitsvalgte representerer flere emner som naturlig hører sammen (eksempelvis alle tredjesemesteremnene i lærerutdanningen). Emner som ikke inngår i noen slik emnegruppe, vil i stedet ha enkeltemnetillitsvalgte.

På studieprogramnivå

Studieprogramtillitsvalgte er studentenes representanter i prosesser og på dialogiske arenaer som er knyttet til det enkelte studieprogram.

På studieporteføljenivå

Studentrepresentanter i styrer, råd, utvalg og nemnder der flere enn ett studieprogram inngår i organets (styrets/rådets/utvalgets/nemndas) virkeområde. 

Les beskrivelsen av tillitsvalgtordningen (vedtatt i universitetsstyret 11. juni 2020):

Les valgreglementet for tillitsvalgtordningen (vedtatt i universitetsstyret 10. november 2020):

Læringsstøtte

I Norge har vi ingen nasjonale krav eller retningslinjer som konkret beskriver læringsstøtten eller hvordan denne skal organiseres, ut over lovkravene om universell utforming og tilrettelegging, og lovverkets krav til arbeids-, studie- og læringsmiljø.
Dermed er det opp til det enkelte universitet hvordan det vil utforme og organisere sine læringsstøttetiltak.

Mens det tidligere ble skilt mellom læringsstøtte og undervisningsstøtte, brukes begrepet læringsstøtte nå som samlebegrep for begge disse områdene . Dette skyldes ikke minst den stadig større vekt universitetene legger på studentaktiv læring, der mange av læringsarenaene har studenter i rollene både som instruktør og instruert. Samtidig vil noen av læringsstøtte-tiltakene være rettet først og fremst mot ansatte, mens andre er rettet først og fremst mot studenter, og en del er rettet mot alle studenter og ansatte.
Ved UiS følger organiseringen av læringsstøttetiltak universitetets organisasjonsmodell. Tiltak som tilbys alle studenter og/eller ansatte uavhengig av fakultet/institutt, er i det vesentlige organisert sentralt. Tiltak som har studenter og/eller ansatte innenfor en organisasjonsenhet som sin sentrale målgruppe, vil normalt organiseres av den aktuelle enhet.
Se universitetets oversiktside for læringsstøttetiltak. Hovedvekten ligger på sentrale tiltak, men du finner også lenker til lokale tiltak.