Læringsmiljøutvalget (LU) ved UiS er oppnevnt av universitetsstyret. Utvalgets arbeidsfelt er omgivelsene som studienes innhold tilbys innenfor. Dette omfatter det fysiske, digitale, psykososiale, organisatoriske og pedagogiske lærings- og studiemiljøet.
Om utvalget
Utvalget skal bidra til at bestemmelsene om læringsmiljø i lov om universiteter og høgskoler § 4-3 gjennomføres og etterleves.
Læringsmiljøutvalget er universitetets sentrale organ i læringsmiljøspørsmål, og utgjør samtidig institusjonens læringsmiljøutvalg i lovens forstand.
Det er arbeid med kvaliteten på omgivelsene rundt studieprogrammenes innhold som er læringsmiljøutvalgets hovedanliggende. Utvalget skal bidra til at gjeldende krav og retningslinjer for det pedagogiske, det psykososiale, det digitale, det organisatoriske og det fysiske lærings- og studiemiljøet etterleves, og til at universitetets og lovverkets målsettinger for disse områdene nås.
Studienes strukturelle oppbygging og innhold er sentrale elementer i studiekvaliteten, men like viktige er de omgivelsene som studieinnholdet tilbys innenfor. Utdanningsutvalget har et særlig ansvar for kvaliteten på studienes faglige innhold (inklusive relevans) og struktur, og læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å følge opp kvaliteten på studieinnholdets omgivelser. Dette omfatter også hvor tilgjengelig studieinnholdet er. Det er utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget som til sammen utgjør institusjonens sentrale organ for kvalitet i utdanningene, ofte omtalt som institusjonenes LOKUT.
Læringsmiljøutvalget skal gjennom sin planlegging og rapportering legge et grunnlag for universitetets systematiske læringsmiljøarbeid. Utvalget deltar i universitetets planlegging av tiltak for å sikre og utvikle læringsmiljøet. Arbeidet i læringsmiljøutvalget er tett knyttet opp mot utdanningsutvalget sitt arbeid, og de to utvalgene har normalt sine møter på to påfølgende dager i samme uke.
Medlemmer av læringsmiljøutvalget 2024-2025
StOr-leder Jakob Meyer Vevatne leder læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger i studieåret 2024-2025.
Høsten 2024
- Jakob Meyer Vevatne (leder)
- Bjørg Oftedal
- Marit Alstveit
- Frode Alvheim
- Ingunn Folgerø
- Kari-Anne Malmo
- Cecilie Larsen
- Karl-Erik Martinsen
- Joakim Ramsland
- Mathilde Severinsen
- Elise M. Reed-Mohn
Observatører:
- Sjur Martin Bjerke
- Elisabeth Faret
- Karoline Holmboe Høibo
- Maren Anne Kvaløy
- Rune Sørsdal
Våren 2025
- Jakob Meyer Vevatne (leder)
- Bjørg Oftedal
- Friederike Wildschütz
- Frode Alvheim
- Ingunn Folgerø
- Kari-Anne Malmo
- Cecilie Larsen
- Karl-Erik Martinsen
- Joakim Ramsland
- Mathilde Severinsen
- Elise M. Reed-Mohn
Observatører:
- Sjur Martin Bjerke
- Elisabeth Faret
- Karoline Holmboe Høibo
- Maren Anne Kvaløy
- Rune Sørsdal
- Sigbjørn Rydland Jårvik
Læringsmiljøutvalgets møter
24. september 14. november
20. februar 22. mai
Sakslister og referat
Du finner sakslister og referat til læringsmiljøutvalget i den åpne arkivtjenesten OpenGov.
Der finner du utvalgets saker og møter fra og med 2020.
Utformingen av studiene og læringsmiljøet
I Norge er prinsippet om universell utforming og tilrettelegging sentrale strategier for å nå den overordnede nasjonale målsettingen om et likeverdig samfunn som fremmer likestilling og likeverd og sikrer like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle.
Universell utforming er utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.
Høyere utdanning og opplæring var tidligere unntatt fra lovverkets krav til universell utforming, idet universitets- og høyskolelovens krav om universell utforming av læringsmiljøet ble ansett som tilstrekkelig. Men da den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1.1.2018, ble kravet utvidet. Kravet gjelder nå både studiene og læringsmiljøet, og sektorens institusjoner har ikke lenger noe unntak fra lovens krav. Lovverket er dermed i samsvar med utvidelsen av virkeområdet for universell utforming som UiS tok inn i vår universitetetsstrategi i 2017: «Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø» (sak US 43/17 Strategi for UiS 2017-2020).
Universitetet i Stavanger følger opp universitetsstrategien gjennom institusjonelle handlingsplaner for universell utforming og tilrettelegging. Disse utarbeides av læringsmiljøutvalget og fastsettes av universitets rektor og styre. Gjeldende handlingsplan ble utarbeidet av læringmiljøutvalget i 2014 og fastsatt av universitetsstyret i mars 2015 (sak US 14/15 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging 2015-2025). I tiden etter dette vedtaket har det skjedd viktige endringer både i universitets- og høyskolesektoren og i samfunnet, og i gjeldende lover og forskrifter. Handlingsplanen for universell utforming og tilrettelegging 2015-2025 ble derfor i 2023 supplert med en Handlingsplan for universell utforming - mål organisering og tiltak 2023-2026 (sak US 42/23). Denne handlingsplanen forholder seg ikke til tilretteleggingen, men er ment å sikre at den universell utformingen skjer i tråd med kravene i GDPR (General Data Protection Regulation).
Sakslister, -dokumenter og referat på OpenGov
Universitetet i Stavanger benytter OpenGov som arkiv for møter og saker. På læringsmiljøutvalgets OpenGov-side finner du læringsmiljøutvalgets møter og saker siden høsten 2019.
OpenGov er UiS sitt primære arkiv for informasjon om møter og saker i styrer, råd og utvalg. Siden høsten 2019 har læringsmiljøutvalget brukt OpenGov som arkiv for sine møter, sakslister, saksdokumenter og møtereferater.
Lenger nede på denne siden finner du lenker til saks- og møtedokumentasjon fra 2018 og våren 2019.
Tillitsvalgtordningen for studenter ved UiS
Læringsmiljøutvalget ved UiS har utarbeidet en tillitsvalgtordning for studenter ved UiS. Ordningen inngår i universitetets kvalitetssystem for utdanning.
Tillitsvalgtordningen har blitt benytte siden høsten 2020. Tillitsvalgt-ordningen inngår i kvalitetssystemet for utdanning ved UiS, slik at tillitsvalgtordningen omfatter de samme tre nivåene som i kvalitetssystemet forøvrig.
På emnenivå
Emnetillitsvalgte omfatter emnegruppetillitsvalgte og enkeltemnetillitsvalgte. Emnegruppetillitsvalgte representerer flere emner som naturlig hører sammen (eksempelvis alle tredjesemesteremnene i lærerutdanningen). Emner som ikke inngår i noen slik emnegruppe, vil i stedet ha enkeltemnetillitsvalgte.
På studieprogramnivå
Studieprogramtillitsvalgte er studentenes representanter i prosesser og på dialogiske arenaer som er knyttet til det enkelte studieprogram.
På studieporteføljenivå
Studentrepresentanter i styrer, råd, utvalg og nemnder der flere enn ett studieprogram inngår i organets (styrets/rådets/utvalgets/nemndas) virkeområde.
Les beskrivelsen av tillitsvalgtordningen (vedtatt i universitetsstyret 11. juni 2020):
Les valgreglementet for tillitsvalgtordningen (vedtatt i universitetsstyret 10. november 2020):
Læringsstøtte
Læringsstøtten inngår i universitetets kvalitetssystem for utdanning, og omfatter alle systematiske tiltak som bidrar til å gjøre læringen og undervisningen enklere og mer tilgjengelig for universitetets ansatte og studenter. Læringsstøtten bidrar til å gjøre studiene universelt utformet.
I Norge har vi ingen nasjonale krav eller retningslinjer som konkret beskriver læringsstøtten eller hvordan denne skal organiseres, ut over lovkravene om universell utforming og tilrettelegging, og lovverkets krav til arbeids-, studie- og læringsmiljø.
Dermed er det opp til det enkelte universitet hvordan det vil utforme og organisere sine læringsstøttetiltak.
Mens det tidligere ble skilt mellom læringsstøtte og undervisningsstøtte, brukes begrepet læringsstøtte nå som samlebegrep for begge disse områdene . Dette skyldes ikke minst den stadig større vekt universitetene legger på studentaktiv læring, der mange av læringsarenaene har studenter i rollene både som instruktør og instruert. Samtidig vil noen av læringsstøtte-tiltakene være rettet først og fremst mot ansatte, mens andre er rettet først og fremst mot studenter, og en del er rettet mot alle studenter og ansatte.
Ved UiS følger organiseringen av læringsstøttetiltak universitetets organisasjonsmodell. Tiltak som tilbys alle studenter og/eller ansatte uavhengig av fakultet/institutt, er i det vesentlige organisert sentralt. Tiltak som har studenter og/eller ansatte innenfor en organisasjonsenhet som sin sentrale målgruppe, vil normalt organiseres av den aktuelle enhet.
Se universitetets oversiktside for læringsstøttetiltak. Hovedvekten ligger på sentrale tiltak, men du finner også lenker til lokale tiltak.
Mandat og sammensetning
Læringsmiljøutvalget mandat og sammensetning ble fastsatt av universitetsstyret 10. desember 2020, og ble revidert av rektor 5.12.2024. Utvalgets arbeidsområde er kvaliteten på studienes omgivelser i form av fysisk, digitalt, psykososialt, organisatorisk og pedagogisk lærings- og studiemiljø.
Utvalget ser til at bestemmelsene om læringsmiljø i lov om universiteter og høgskoler § 4-3 gjennomføres og etterleves. Utvalget skal bidra aktivt til at læringsmiljøet ved UiS blir stadig bedre, og til at læringsmiljøet for hvert enkelt studietilbud oppfyller minstekravene.
Årsrapporter og planer
Andre relevante dokumenter
Tidligere møter
Referat fra utvalgets møter fra og med høsten 2019 er tilgjengelige på OpenGov.
Referatene for våren 2019 samt for 2018 finner du her:
2019:
Møtereferat 21.05.2019 (pdf)
Møtereferat 23.04.2019 (pdf)
Møtereferat 12.02.2019 (pdf)
2018:
Møtereferat 29.11.2018 (pdf)
Møtereferat 16.10.2018 (pdf)
Møtereferat 14.09.2018 (pdf)
Møtereferat 22.05.2018 (pdf)
Møtereferat 06.02.2018 (pdf)
Kontakt og hjelp
Har du spørsmål knyttet til læringsmiljøutvalget? Trenger du sakslister eller andre dokumenter fra før 2018?
Ta kontakt med Hanne Pollack som er sekretariatets kontaktperson for læringsmiljøutvalget – hun hjelper deg gjerne.
Utdanningsavdelingen
Seksjon for kvalitet og utvikling i utdanningene
