Politiattest og skikkethetsvurdering

Det finst fleire typar politiattestar, og du finn informasjon om kva som vil vere relevant i ditt tilfelle i opptaksbrevet ditt. Det generelle kravet om politiattest for studentar er fastsett i universitets- og høgskolelova § 4-9. Det er også omtala i forskrift om opptak til høgare utdanning, kapittel 6.

Dersom du ikkje legg fram politiattest, kan du ikkje delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning ved studieprogrammet. Dette vil føre til at du mistar retten til å gå opp til eksamen, forseinking av studiet og eventuelt tap av retten til å studere ved UiS. Du skal levere ny politiattest når du får nytt opptak til eit studieprogram, sjølv om du har levert politiattest tidlegare.

Les meir i Forskrift om opptak til høgre utdanning.

Etter at du har fått studieplass, finn du lenka til bestilling av politiattest i Studentweb. Under bestillinga av politiattesten blir du overført til politiets nettside, der bestillinga blir gjennomført ved å følgje stega som er oppgitt der. Svaret på attesten vil bli sendt til din digitale postkasse.

Etter å ha motteke attesten, går du inn i Studentweb og vel "søknader". Her lastar du opp politiattesten under "politiattest". Husk at politiattesten du lastar opp skal være utan merknader. Dersom politiattesten din har merknader, skal ho leverast inn direkte til ditt fakultet.

Politiattestar utan merknad vil bli registrerte i vårt system, og det vil kome fram i Studentweb at politiattest er levert.
Etter registreringa er politiattesten normalt gyldig ut studietida.

Dersom UiS finn at det er behov for å kontrollere om det har skjedd endringar i attesten i løpet av studietida, kan institusjonen sjølv be politiet om ei oppdatert politiattest. I desse tilfella vil studenten få informasjon om dette. Slik fornya vandelskontroll vert gjennomført i tråd med politiregisterlova § 43.

Dersom du har merknader på politiattesten, skal ho sendast inn direkte til fakultetet du tilhøyrar.

Merknad på politiattesten kan føre til at du ikkje kan delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Politiattesten vil bli handsama av universitetet sin nemnd for studentsaker, som avgjer om merknaden krev utestenging eller ikkje.

Det er viktig å vere klar over at merknader på politiattesten ikkje fører til automatisk tap av rett til å delta i praksisstudiar eller klinisk undervisning. Nemnd for studentsaker skal etter universitets- og høgskolelova § 4-9 (4) vurdere om omsynet til elevar, pasientar, klientar eller andre sårbare grupper skal føre til utestenging frå praksisopplæring eller klinisk undervisning.

Du er ansvarleg for å leggje fram dokumentasjon om forholda som ligg til grunn for merknadane på politiattesten din. Søkjarar som har merknad på politiattesten, har rett til juridisk bistand i tråd med universitets- og høgskolelova §4-9, sjette ledd, frå sak om utestenging er reist ved institusjonen sin nemnd for studentsaker.

Du kan klage på politiattesten dersom du:

• Er ueinig i det som er teke med i attesten
• Får avslag på søknaden Du må klage innan 3 veker frå du har motteke politiattesten, og det må gjerast skriftleg. Sjå meir på www.politiet.no.

Etter at saka har vore oppe i nemnd for studentsaker, vil du få tilsendt eit vedtak. Dersom du er ueinig i vedtaket, kan du klage innan tre veker etter å ha motteke vedtaket. Felles klagenemnd er klageinstans. Meir informasjon om klagerett finn du i vedtaket frå nemnd for studentsaker.

Etter at du har fått studierett, logg deg inn i Studentweb og finn lenka til bestilling av politiattest. I løpet av bestillinga blir du overført til politiet si nettside, der bestillinga blir fullført.

Svaret på attesten sender politiet til den digitale postkassa di. Etter at du har motteke attesten går du inn i Studentweb og vel «søknader». Last opp fila under «politiattest». Hugs at den politiattesten du lastar opp skal vere utan merknad. Dersom politiattesten har merknad skal den leverast direkte til fakultetet.

Hugs å last opp politiattesten i Studentweb så snart du har motteke den av politiet.

Etter registrering er politiattesten normalt gyldig i heile studietida.  

Dersom UiS finn at det er behov for å kontrollere om det har skjedd endringar i vandel i løpet av studietida, kan institusjonen sjølv be politiet om oppdatert politiattest. I desse tilfella vil studenten få informasjon om anmodninga. 

Vurderingskriterier for skikkethet fremgår av universitets- og høyskoleforskriftens kapittel 7, §7-3.

Den løpende skikkethetsvurderingen starter allerede ved semesterstart og foregår gjennom hele studieløpet. Vurderingen skal avdekke om studenten har de faglige og personlige forutsetninger som skal til for å kunne fungere i et yrke med sårbare grupper. Den løpende skikkethetsvurderingen skal sikre at studenten utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, samt holdninger, gjennom hele studiet. Skikkethet kan utvikles over tid. Det stilles derfor økende krav gjennom studieløpet.

Dersom det i den løpende skikkethetsvurderingen oppstår tvil om studenten er skikket, skal det sendes en tvilsmelding til skikkethetsansvarlig. Skikkethetsansvarlig vil da gjennomgå tvilsmeldingen, og vurdere om tvilen er begrunnet. Dersom tvilen vurderes
som begrunnet, vil den aktuelle studenten kalles inn til en vurderingssamtale. Studenten vil da gå over til å være under en særskilt skikkethetsvurdering.

I innkallingen vil studenten få informasjon om tvilsmeldingen, formålet med samtalen og muligheten for å ta med seg en støtteperson under møtet.

Under vurderingssamtalen vil skikkethetsansvarlig og sekretær for skikkethetssaker være til stede. Studenten har mulighet til å ta med seg en støtteperson i samtalen. Dette kan for eksempel være et familiemedlem, en venn eller studentombudet ved UiS.

Det kan oppleves belastende å få en tvilsmelding rettet mot seg. Formålet med vurderingssamtalen er å gi studenten muligheten til å forklare sitt syn på saken. Skikkethetsansvarlig skal under vurderingssamtalen få frem begge sider av saken, for best å kunne vurderes studentens skikkethet. I vurderingssamtalen vil studenten få mulighet til å vise at hen er skikket for yrket og bør delta aktivt for å belyse saken videre.

Etter samtalen vil studenten få tilsendt referatet, og har muligheten for å kommentere på innholdet
Skikkethetsansvarlig vil informere om veien videre. Mulige utfall kan være at det er behov for mer informasjon i saken, at studenten tilbys utvidet veiledning, eller at saken avsluttes. Dersom det er behov for å innhente informasjon utenfra organisasjonen, skal studenten underrettes om dette og skal også samtykke til slik informasjonsinnhenting. Studenten kan velge at slik innhenting ikke skal finne sted, men må da også ta konsekvensene av at saken kanskje ikke blir godt nok opplyst. En slik nektelse av innhenting av opplysninger for å belyse saken, kan være til ugunst for student, og det skal studenten opplyses om.

Hovedregelen er at studenten skal få tilbud om utvidet veiledning og oppfølging. Studenten velger selv om hen ønsker å benytte seg av dette tilbudet. Det skal utarbeides en plan med hovedfokus på de utfordringene som er relevante i skikkethetsvurderingen. Planen vil bli sendt til studenten, som kan komme med innspill og endringsforslag.

Utvidet veiledning pågår ofte i forkant av og parallelt med praksisperioden, med søkelys på veiledning, utvikling og endring for studenten. Etter veiledningsperioden vil det bli utarbeidet en erfaringsrapport.

Hvis skikkethetsansvarlig vurderer at den utvidende veiledningen og oppfølgingen fører til nødvendig endring og utvikling hos studenten skal saken avsluttes. Studenten vil da være under løpende skikkethetsvurdering, i likhet med øvrige studenter i studiet. Dersom utvidet veiledning og oppfølging ikke medfører nødvendige endringer, kan saken bli fremmet for skikkethetsnemnd.

Dersom veiledning ikke har ønsket effekt vil den særskilte skikkethetsvurderingen gå videre til skikkethetsnemnd, med formål å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Det er verdt å merke seg at veien fra den særskilte skikkethetsvurderingen og til skikkethetsnemnd er lang. Før saken kommer opp for nemnd skal studenten som hovedregel ha fått muligheten til å forklare sin side, fått tilbud om ekstra veiledning og derav også hatt mulighet til å vise utvikling på de områdene det er meldt tvil om.

Om saken går til skikkethetsnemnd skal studenten varsles om dette og få informasjon om sine rettigheter i saken. Studenten har mulighet for å møte for skikkethetsnemnda når saken skal behandles der. Dersom skikkethetsnemnda vurderer at studenten ikke er skikket for yrket, sendes saken videre til behandling og vedtak i nemnd for studentsaker.

På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling og øvrig dokumentasjon i saken fatter nemnd for studentsaker vedtak om studentens skikkethet.

Nemnd for studentsaker kan fatte vedtak om utestengelse fra utdanningen i inntil fem år. Studenten kan i denne perioden ikke søke om plass ved tilsvarende utdanninger ved universiteter og høyskoler i landet. Det kan settes vilkår før studenten får gjenoppta studiene. Etter utestengelsesperioden er over, må studenten selv søke om nytt opptak dersom studenten ønsker å gjenoppta utdanningen.

• Klageadgang
  • Studenten kan klage på vedtaket fra nemnd for studentsaker til Felles klagenemnd. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket er mottatt.
• Taushetsplikt
  • Alle ansatte ved Universitetet i Stavanger har taushetsplikt. Taushetsplikten omfatter studenters personlige forhold, som den ansatte har fått kjennskap til gjennom arbeidet. Som "personlig forhold" regnes blant annet opplysninger om fysisk og psykisk helse, karakter, følelsesliv og sosiale eller personlige problemer.
  • Saker som gjelder særskilt skikkethetsvurdering skal behandles fortrolig. Fortrolighet innebærer i denne sammenheng at identiteten til den som melder tvil og den/de det blir meldt tvil om ikke skal gjøres kjent for flere enn det som er nødvendig for den videre behandling av saken.

• Innsynsrett og behandling av personopplysninger
  • Den som er part i en skikkethetssak, har rett til innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningsloven §§ 18 - 20. For den som ikke er part i saken, er innsynsretten regulert av offentleglova.
  • Universitetet i Stavanger behandler opplysninger om studenter i tråd med personopplysningsloven og vår personvernerklæring for studenter og søkere. Vedtak om utestengelse etter skikkethetsvurdering registreres i Register for utestengte studenter (RUST). De opplysninger som registreres i RUST vil slettes når utestengelsesperioden er over, jf. Uhl. §12-11.

• Advokatbistand
  • Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven §12. Dersom det reises sak for skikkethetsnemnda, har studenten rett på å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokat eller annen talsperson, jf. Uhl. § 12-9.

Alle som er i kontakt med studenten kan sende tvilsmelding. Dersom du er i tvil om skikketheten til en av våre studenter, vil vi gjerne at du sender oss en begrunnet tvilsmelding. Se skjema og kontaktdetaljer (pdf). Mottaker av tvilsmeldingen står nederst i skjemaet og avhenger av
studentens studieretning. Skjemaet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig. Tvilsmeldingen som sendes inn må være begrunnet. Situasjonen må beskrives, og de faktiske forholdene må presenteres.

Se vurderingskriteriene for utdanningene.

Det er en fordel for institusjonen å vite hvem som har sendt meldingen av hensyn til muligheten for å innhente mer informasjon. Derfor bes alle som leverer en tvilsmelding om å oppgi navn.

I noen tilfeller vil den som leverer en tvilsmelding ønske at den meldingen gjelder ikke får vite hvem som meldte tvil. Studenten det meldes tvil om har imidlertid rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (forvaltningsloven § 18), dette innebærer at studenten i utgangspunktet har rett til å få vite hvem som har sendt tvilsmelding. Anonymisering av tvilsmelder kan bare gjøres der særlige grunner taler for det (forvaltningsloven § 19). Om du vurderer å sende inn en tvilsmelding anonymt, kan Institusjonsansvarlig kontaktes.

• Leder Odd Magne Bakke, dekan ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora.
• Nestleder førsteamanuensis Trond Erik Grønnestad, Det helsevitenskapelige fakultet, Avdeling for folkehelse.
• Skikkethetsansvarlige Ingunn Øyre, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag og Mette Irene Hvalby, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, IGIS.
• Professor Ketil Knutsen, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora; Institutt for kultur- og språkvitenskap
• Studentrepresentant Maren Helberg Rong (2024-2025)
• Vara for studentrepresentant Mathilde Severinsen (2024-2025)

Eksterne:

• Avdelingssjef Anne Marie Joa, Stavanger universitetssykehus
• Virksomhetsleder Monica Kapstad Ranck, Kvalabergbarnehagene
• Politiadvokat Torbjørg Ristesund, jurist

Sekretær

Miriam Wallenborg