Undervisning og studieåret

En viktig del av hverdagen din som student er forelesninger, oppgaveskriving og eventuelt laboratoriearbeid eller praksis. Også obligatoriske undervisningsaktiviteter er en viktig del av læringen i emnet.

Publisert Sist oppdatert

Studieåret

Studieåret varer normalt 10 måneder. Et fullt studieår er beregnet til 1500 - 1800 arbeidstimer og 60 studiepoeng.

bilde av en planlegger

Undervisningsterminer

All undervisning og eksamen/prøve (jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger) skal avholdes innenfor vedtatte undervisningsterminer.

Ulike typer prøver eller forkurs og lignende, som er nødvendig for å begynne på undervisningen, kan gjennomføres før semesterstart. Slike tiltak skal være omtalt i fag- og studieplaner og dessuten være tydelig annonsert.

Helligdagene som kan falle i perioden mars – juni innebærer årlige justeringer av undervisningsopplegget.

Eksamener, prøver, oppgaver med mer, som er avlagt eller innlevert i perioden mellom 1. august og 31. desember og mellom 1. januar og 31. juli framkommer på karakterutskrift/vitnemål som avlagt eller innlevert i hhv høstterminen eller vårterminen.

Utdanningsutvalget har fastsatt følgende undervisningsterminer:

Studieåret 2024 - 2025: 

  • Høstsemesteret 2024: mandag 12. august - fredag 20. desember (19 uker)
  • Vårsemesteret 2025: mandag 6. januar - fredag 20. juni (24 uker).

Forelesninger

Forelesninger hører til arbeidsdagen din som student. Det er en møteplass for medstudenter og foreleser/faglærer. Universitetet har mange engasjerte forelesere som setter stor pris på studentenes arbeid og aktive deltagelse.

forelesning med Ola Elvestuen. Foto: Mari Hult

For å få godt utbytte av forelesninger, er det viktig å være godt forberedt. Du som student må selv finne ut hvilken studieteknikk og forberedelse som fungerer for deg.

Er det obligatorisk å gå på forelesninger?

Mange emner har frivillige forelesninger, dersom det er obligatorisk fremmøte, vil dette stå i emnebeskrivelsen for emnet.

Forelesningene ved universitetet er som regel åpne og vil da kun være begrenset med tanke på antall sitteplasser. I løpet av studieåret vil det også komme gjesteforelesere på besøk.

Streaming av forelesninger

Stadig flere av forelesningene ved universitetet legges ut i form av podcast. Enkelte av forelesningene blir streamet, og er tilbudt som supplement til undervisningen. Blant annet tilbys det streaming av alle de store innføringskursene på ingeniørutdanningene ved det Teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

Det gis også tilbud om streaming til de studenter som har behov for tilrettelegging. Mer om tilrettelegging.

Universitetet er opptatt av å utvide tilbudet om streaming av forelesninger, slik at dette kan bidra til økt studiekvalitet for studentene. Samtidig er det også viktig med tilstedeværelse og den gode kontakten mellom studenter og forelesere, og digitale medier skal ikke være på bekostning av dette.

Gjøre eget opptak av forelesning

Hvis du ønsker å ta opp hele eller deler av forelesningen, må du før forelesningen starter spørre foreleser om tillatelse, og personvern må ivaretas. Les mer om personvern.

Retningslinjer for supplerende undervisningstiltak ved Teknisk-naturvitenskapelig fakultet

Institusjoner, foreninger og organisasjoner som vil drive målrettet faglig eksamensundervisning eller veiledning av studenter ved UiS i universitetet sine lokaler, ikke kan identifiseres med UiS sine emnekoder. 

Obligatorisk undervisning

Noen emner har obligatoriske undervisningsaktiviteter som må være godkjent før du får lov til å gå opp til eksamen. Dette kan være øvingsoppgaver, innleveringsoppgaver, essay, rapporter, praksis, lab og lignende.

Bilde av en forelesning. Foto: Mari Hult

Studenter som ikke får godkjent den/disse obligatoriske delen(e) vil bli meldt av eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen om emnet har obligatorisk(e) aktivitet(er).

Studenter som har gjennomført og fått godkjent obligatoriske aktiviteter tidligere kan sjekke på StudentWeb, eventuelt ta kontakt med instituttet for å høre om resultatet fremdeles er gyldig.

Master i grunnskolelærerutdanning

For studenter på master i grunnskolelærerutdanning er det egne frammøteregler som gjelder. De følgende retningslinjene gjelder kun for studenter på grunnskolelærerutdanningene og gjelder ikke for øvrige studieprogram på UiS. Det er gjeldende for både de fireårige og femårige løpene.

1. Studenter må delta i minimum 70 % av all undervisning (forelesning, seminargrupper, labarbeid og lignende) i hvert enkelt emne i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (semester 1-6). Det innebærer at en student kan ha maksimalt 30 % fravær. Det enkelte emne kan ha høyere tilstedeværelsesplikt. Hva som gjelder vil framgå i den enkelte emnebeskrivelse. All praksisopplæring er obligatorisk. Her gjelder 100 % frammøteplikt.

2. Konsekvensen av for stort fravær er at studenten ikke får gå opp til eksamen i emnet.

3. Faglærere er ansvarlige for å registrere tilstedeværelse i sitt emne. Studenter har selv ansvar for å følge med på egen tilstedeværelse i undervisning, og de må selv være oppmerksomme på når de nærmer seg kritisk grense for fravær i undervisningssammenheng.

4. Dersom en student får andre til å registrere frammøte for seg, vil saken bli meldt som fusk. Dette gjelder også den som registrerer en annens navn. Studenten vil kunne få annullert sin eksamen og bli utestengt, jf. universitets og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8.

5. Fraværsprosenten regnes på planlagt undervisning. Det betyr at om planlagt undervisning avlyses, får alle studenter godkjent oppmøte.

6. Studenter må akseptere at undervisning flyttes mht tidspunkt, men melding om endring må være gitt minst en uke på forhånd (hvis ikke, føres ikke fravær).

7. Studenter som har offentlige politiske verv (kommunestyre o.l.), studentpolitiske verv eller er toppidrettsutøver med egen avtale, kan be om en tilrettelagt plan for deltakelse i undervisningen. Fravær skal være avtalt og faglærer vurderer omfanget av fraværet og hvilke kompensatoriske arbeidskrav som skal stilles (dersom fravær over 30 %).

8. Dersom emneplanen har særskilte bestemmelser om tilstedeværelse (f. eks høyere tilstedeværelsesplikt), gjelder disse fremfor prinsippene ovenfor.

9. Studenter med fravær over 30 % kan søke om unntak fra bestemmelsen om fraværsgrense. Maksimal fraværsgrense vil være 40 %. Søknaden rettes til studiekoordinator som i særlige tilfeller (alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien o.l.) kan innvilge fravær. Emneansvarlig vurderer hvilke erstatningsoppgaver som skal gis for fraværet. For å få likebehandling kan studiekoordinator samordne søknader.

10. Blir en student syk i praksis, skal fravær alltid varsles praksisskolen og praksislærer. Dersom fraværet overskrider en dag, må sykemelding leveres praksisskolen. Praksisskolen varsler UiS når studenten har vært borte fra praksis i tre dager. Dersom fraværet overstiger 1/3 av praksisperioden, må hele semesterperioden tas igjen.

11. Ved fravær gjøres det nærmere avtale med praksisskole og student, i samråd med praksiskoordinator, om når manglende praksisdager kan tas igjen. Praksisskolen kan legge til rette for at en student kan ta igjen inntil tre fraværsdager i inneværende studieår.

12. Ved langvarig sykdom i praksisperioden kan studenten søke om permisjon fra hele praksisperioden. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator. Dokumentasjon med legeattest gir gyldig fravær og studenten bruker ikke opp et praksisforsøk. Det er ellers en progresjonsplan for hvor mye praksis en student kan henge igjen med for å gå videre i studiene for hvert semester. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator.

13. Studenter skal informeres om generell fraværsgrense på minimum følgende steder:

  • Nettsider
  • Programplan
  • Emnebeskrivelse
  • Semesterplan
  • På informasjonsmøter, spesielt i 1. studieår
Spørsmål? 

Ta kontakt med studiekoordinator for ditt studieprogram. 

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn
Ida M Eikaas, 51 83 14 90
Kontor: HG R-226

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn
Kjersti Gjedrem, 51 83 30 72
Kontor: HG R-223

Laboratoriearbeid

Flere av utdanningene fra bachelor og opp til ph.d-nivå inkluderer omfattende laboratoriearbeid i løpet av studieløpet. Spesielt viktig er det at studentene i profesjonsutdanningene får prøvd teori ut i praksis, men laboratoriearbeid er også en sentral del av forskningsvirksomheten.

Studenter på lab

Kjølv Egelands hus finner du laboratorier for:

  • Data
  • Elektro
  • Maskin
  • Petroleumsteknologi
  • Petroleumsgeologi
  • Kjemi

Arne Rettedals hus finner du laboratoriene for mediefagene.

I Ivar Langens hus finner du laboratorium for bygg.

Kjell Arholms hus finner du to sykepleie/ferdighetslaboratorier.

Måltidets hus finner du laboratorier for biologisk kjemi og bioteknologi.

For å få tilgang til det fleste laboratoriene må du som student ha bestått et eget HMS-kurs. HMS-kurset er et online-kurs og har kun gyldighet for det studieprogrammet du har opptak til. Dersom du får nytt opptak må du også ta et nytt HMS-kurs.

Studenter omfattes av folketrygdlovens bestemmelser om yrkesskadedekning etter Folketrygdlovens paragraf 13-10, og har yrkesskadedekning for yrkesskader de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden forutsatt at de er medlemmer i folketrygden.

Studenter ved statlige universiteter og høyskoler er ikke forsikret via sin utdanningsinstitusjon. Skal studentene ha en fullgod dekning hvis de blir utsatt for skade, må de tegne egne private forsikringer.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har utarbeidet veiledningen "Forsikrings- og erstatningsrettslige spørsmål vedrørende studenter i universitets- og høgskolesektoren". Veilederen har informasjon om forsikrings- og erstatningsspørsmål i tilknytning til skade som studenter kan bli påført i forbindelse med studier og forskning.

UHRs gjennomgang av regelverket viser at det er nokså komplisert og uoversiktlig. Studenter som har yrkesskadedekning gjennom folketrygden for skader de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden (yrkesskade). Blir de påført skade utenfor undervisningen vil ikke særfordelene ved yrkesskade i folketrygden gjelde. Dersom skaden skyldes at noen har handlet uaktsomt eller den som har voldt skaden kan ha ansvar uten egen skyld (objektivt ansvar), vil studenten kunne kreve erstatning. Dette er midlertid en tung prosess hvor det kan bli nødvendig å reise sak for domstolene. Studenten vil også ha hele bevisbyrden. Oppsummert: Skal studentene ha en fullgod dekning hvis de blir utsatt for skade, må de tegne egne private forsikringer.

Se alle laboratoriene ved UiS.

Noen emner har obligatoriske undervisningsaktiviteter som må være godkjent før du får lov til å gå opp til eksamen.