Studentombudet ved UiS

Studentombudet bistår studenter som trenger hjelp, råd og informasjon i spørsmål som omhandler studiesituasjonen.

Publisert Sist oppdatert

Maren Anne Kvaløy er studentombud på UiS

Studentombudet er en uavhengig bistandsperson for studenter ved UiS. Studentombudet skal blant annet veilede, gi råd til og bistå studenter, samt påse at saker får en forsvarlig og korrekt behandling.

Studentombudet er upartisk, uformelt, uavhengig og konfidensielt. Det betyr at du kan komme til studentombudet med alle typer problemstillinger; spørsmål om opptak, eksamen, praksis, klagesaker, læringsmiljøspørsmål, fusksaker, skikkethetsaker og mye mer. Om studentombudet ikke kan hjelpe direkte, skal ombudet sørge for å gi deg informasjon om hvor du kan få hjelp.

Studentombudet er uavhengig og har taushetsplikt.

om studentombudet

Bare spør!

Mitt navn er Maren Anne Kvaløy, og jeg er studentombud ved Universitetet i Stavanger.

Maren Anne Kvaløy

Jeg er sosiolog, med hovedfag (master) i sosiologi fra Universitetet i Bergen. I graden min har jeg også juridisk grunnfag og sosialantropologi. I tillegg har jeg undervisningskompetanse gjennom PPU - lektorutdanning ved UiS, og har jobbet som lektor i rettslære ved Stavanger katedralskole. Min bakgrunn og erfaring har gitt meg nyttig kunnskap, kompetanse og ferdigheter i møte med deg som student og de problemstillingene du kan møte i din studiehverdag. Jeg kjenner universitetet godt, og har vært ansatt her siden 2005.

Om du er helt ny student ved UiS eller har vært student her i flere år, kan møte med en stor og komplisert utdanningsinstitusjon som UiS være utfordrende og by på nye og uvante problemstillinger.

Du er hjertlig velkommen til å kontakte studentombudet med små og store problemstillinger som dukker opp i din studiehverdag. Jeg vil gi råd og veiledning etter beste evne uansett hva saken handler om.

Kontaktinformasjon:

Ta gjerne kontakt!

om studentombudet

Studentombudets verdier

Uavhengighet - Nøytralitet og upartiskhet - Konfidensialitet - Uformell

Studentombudet ved UiS har eksistert siden 2015. Som nytt studentombud høsten 2018 har jeg valgt verdier for ombudet, basert på andre nasjonale og internasjonale studentombuds verider, og på en vurdering av hva jeg anser som viktig for studenten i møte med studentombudet. 

Studentombudets verdier i arbeidet for og med studenter ved UiS er derfor:

Uavhengighet er selve fundamentet for å gjøre en god jobb som studentombud og et derfor en veldig viktig verdi for ombudet.

Studenter som møter utfordringer og problemer i studiesituasjonen kan i mange tilfeller ha mistet, eller være i ferd med å miste, sin tillit utdanningsstedet. Da er det viktig for studenten å vite at det finnes en uavhengig instans ved UiS som kan gi råd og bistand. Studentombudet har god oversikt over regler og rutiner og kan derfor forstå og forklare hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og bidra til å belyse problemet for studenten. 

Studentombudets rolle er å se problemstillingen eller utfordringen studenten kommer med fra utsiden og forsøke å hjelpe partene til å finne frem til den løsningen som er best for begge innenfor gitte rammer. En slik uavhengighet kan bidra til at partene kan tenke kreativt og åpent om ulike muligheter og komme frem til gode løsninger, innenfor det regelverket som gjelder ved UiS. 

Studentombudet er nøytralt og upartisk. Med det menes at ombudet ikke uttaler seg om politiske spørsmål som rører seg ved UiS. I tillegg er studentombudet upartisk i den forstand at ombudet aldri vil "ta side eller parti" med den ene parten i en sak. Studentombudet er ikke studentens advokat og skal derfor ikke tale studentens sak, men være en upartisk bistandsperson som skal forsøke å belyse og løse saken til beste for alle og innenfor rammen av de regler og rutiner som gjelder ved UiS. Studentombudet kan hjelpe studenter med å finne hvilke argumenter som er relevante for at de skal kunne ivareta sine interesser i en sak, og hjelpe til med å finne ut av og bistå i ulike prosesser. Men ombudet vil ikke eksempelvis skrive en klage for en student, eller føre en sak for en student i universitetets klagenemnd. 

Studentombudet har tauhetsplikt for alt det får vite i forbindelse med rollen som ombud. Det betyr at når en student kommer på kontoret, ringer eller sender epost så skal han eller hun være trygg på at det som blir sagt ikke forlater kontoret. Det betyr at du soms student kan fortelle studentombudet det du vil, uten å være redd for at noen andre skal få vite om det. Studentombudet har taushetsplikt om saken din overfor alle andre, både ved UiS og utenfor universitetet.

At studentombudet har taushetsplikt betyr at studentene kan snakke med ombudet om det de måtte ønske uten å tenke på om de ønsker at ombudet skal gjøre noe videre med saken eller ikke. Derfor er det avgjørende for studentombudet i alle saker, å avklare helt konkret hva studenten ønsker at ombudet skal gjøre med saken. Dersom det er nødvendig for å kunne belyse saken best mulig, ber ombudet om å bli løst fra taushetslikten av studenten. Det er det helt opp til student å avgjøre.

I noen saker ønsker studenten å være anonym. Dette gjelder særlig i saker der studenten ønsker å varsle om kritikkverdige forhold. Studentombudet kan hjelpe studenter som ønsker å varsle anonymt om for eksempel trakassering, mobbing, underslag eller brudd på sikkerhetsrutiner.

Noen ganger kan studenten ha behov for å si ifra om noe som har skjedd uten at saken tas videre. Informasjonen kan likevel være viktig fordi studentombudet kan se tendenser som det kan jobbes videre med på et overordnet nivå, uten at man behøver å gå inn på den enkelte saken.

Studentombudet skal være et lavterskeltilbud for studenter ved UiS. For studentombudet er det viktig at studentene ikke skal føle at det er vanskelig å komme til studentombudet eller at det føles å være til bry å ta kontakt med ombudet. Døren er åpen enten du har en vanskelig og alvorlig bekymring, eller om du bare er usikker på hva dine rettigheter er som student, eller hvordan du bør gå frem i en sak.

Ingen sak er for stor eller for liten, og dersom studentombudet ikke kan hjelpe, kan ombudet være en veiviser for studenten slik at studenten får den hjelpen han eller hun trenger.  

om studentombudet

Studentombudets mandat

Styret vedtok i styremøtet 26. november 2014 å opprette et studentombud. Styret vedtok studentombudets mandat med virkning fra 1. januar 2015. Nytt oppdatert mandat er utvidet til også å gjelder doktorgradsstudenter, gjeldende fra 1.1.2020.

Organisatorisk plassering vedtatt av rektor etter drøftinger i sentralt hovedavtaleutvalg 2.12.2019. Mandat er vedtatt av universitetsstyret 26.11.2014 med virkning fra 1.1.2015. Ansvarsområde er fra 1.1.2020 utvidet til også å gjelde doktorgradsstudenter.

Organisatorisk plassering:

1. Studentombudet er organisatorisk plassert i rektors stab med kontorsjef som nærmeste overordnede.

2. Studentombudet rapporterer direkte til styret gjennom årsrapporten.

Mandat

1. Studentombudet skal være en frittstående instans som ikke er underlagt noen instruksjonsmyndighet.

2. Studentombudet skal være en uavhengig bistandsperson som skal bistå og rådgi studenter i saker knyttet til studiesituasjonen. Med studenter menes alle registrerte studenter ved universitetet, inklusiv doktorgradsstudenter.

3. Studentombudet skal bidra til at saker løses på lavest mulig nivå, men skal ikke være et klageorgan med vedtaksmyndighet. Studentombudet kan i utgangspunktet ta alle sakstyper som angår studentene, men tar ikke stilling til faglige spørsmål. Studentombudet skal heller ikke bistå i saker som gjelder klage på karakterer, men kan gi studentene informasjon om klagefrister og rettigheter ved klage. Dersom studentombudet ikke selv kan behandle en sak, skal ombudet henvise studenten videre til rett instans.

4. Studentombudet kan ikke omgjøre eller oppheve vedtak som er fattet av de faste beslutningsorganer ved universitetet.

5. Både studenter og ansatte skal kunne varsle studentombudet om kritikkverdige forhold som berører studentenes situasjon. Det skal kunne varsles konfidensielt dersom det bes om det. Dersom det varsles konfidensielt, gjør studentombudet oppmerksom på at det vil være begrenset i hvilken grad saken kan forfølges.

6. Studentombudet skal påse at saker får en forsvarlig og korrekt behandling og at studentenes rettigheter og vanlige saksbehandlingsregler blir ivaretatt.

7. Studentombudet har anledning til å fremme saker direkte til styret eller andre organ med beslutningsmyndighet ved universitetet om nødvendig. Studentombudet har imidlertid ikke møteplikt i noe organ ved universitetet annet enn styret dersom styret i enkeltsaker selv skulle bestemme dette. Studentombudet kan ta saker opp direkte med fakultetets ledelse. Studentombudet kan også melde saker inn for HR-avdelingen dersom det finnes nødvendig.

8. Studentombudet skal fritt kunne ta opp saker på eget initiativ og har rett til å avgi høringsuttalelser i alle saker som behandles på alle nivå, og som direkte eller indirekte berører studentene. Studentombudet skal fritt kunne avgi en uttalelse dersom ombudet finner det nødvendig.

9. Studentombudet skal på eget initiativ kunne iverksette og foreta undersøkelser og rimelighets-vurderinger i forbindelse med behandling av studentsaker og andre forhold som gjelder studentene på både konkret og generelt grunnlag.

10. Studentombudet har myndighet til å innkalle til løsningsfokuserte møter mellom berørte parter.

11. Studentombudet kan synliggjøre og foreslå tiltak det finner nødvendig.

12. Studentombudet skal informere om ombudets rolle og gi opplæring til studenttillitsvalgte. 

13. Verken studenter eller noe organ ved universitetet har innsynsrett i studentombudets saker. 

14. Studentombudet har tilgang til Felles studentsystem, utover dette har ombudet bare innsyn i student-opplysninger eller saksdokumenter i den grad studenten det gjelder har gitt samtykke til innsyn. Studentombudet har taushetsplikt etter Forvaltningsloven § 13. (endret den 30.04.15, RF16/15).

15. Ombudet skal selv fritt kunne avgjøre hvilke saker det vil ta, men hovedområdet skal være saker som angår studentenes studiesituasjon. Studentombudets avgjørelse om å avvise en sak kan ikke påklages. Avgjørelsen skal likevel begrunnes. 

16. Det er kun universitetsstyret som kan treffe beslutning om eventuell nedleggelse eller innskrenking av studentombudets mandat.

om studentombudet

Rapporter

Studentombudet rapporterer årlig til styret ved UiS.

Her finner du studentombudets årsrapporter. Årsrapportene følger studieåret, fra 1. august til 31. juli neste år. Rapporten legges frem for styret i desember.

Studentombudets årsrapport 2021-2022 (pdf)

Dette kan jeg bistå med

Studiehverdagen

Selv om studietiden for mange er en fantastisk tid, kan den by på små og store utfordringer.

Å være student ved Universitetet i Stavanger er forhåpentligvis en fin, arbeidssom, sosial og ikke minst lærerik tid for deg som student. Likevel kan møtet med en stor utdanningsinstitusjon by på utfordringer.

Hvilke rettigheter har du som student? Opplever du mobbing eller trakassering? Er det dårlig inneklima på lesesalen? Har du fått et brev fra universitetet du ikke skjønner innholdet i? Kan UiS gjøre feil i studentbehandlingssaker? Er du skikket til å bli lærer eller sykepleier? Kan du klage på et vedtak?

Det er mange spørsmål og problemstilinger du kan møte ved et universitetet. Derfor har UiS et studentombud som skal bistå deg og veilede deg dersom du møter utfordringer. På disse nettsidene finner du forhåpentligvis mye informasjon om ulike tema knyttet til din studiesituasjon. Se i menyen på nettsiden, og filtrer på "student". Om du ikke finner det du leter etter, så ikke nøl med å ringe, sende mail eller besøke studentombudet!

dette kan jeg bistå med

Eksamen

Vet du om rettighetene og pliktene du som student har i forbindelse med eksamen? Blant annet hva du kan klage på ved en eksamen, hvordan du klager, eller hvor lang tid det kan gå før du skal få svar på begrunnelse for sensur.

bilde fra en skriftlig eksamen på papir. Foto: Ben Mullins

Borte fra eksamen

Borte fra eksamen? Studenter som er tatt opp til et studieprogram ved UiS har rett til å fremstille seg for prøving. Men noen ganger skjer det uforutsette ting som gjør at man ikke får møtt på eksamen. Da er det viktig å kjenne sine rettigheter.

En kandidat som ikke møter til eksamen til fastsatt tid, eller som ikke leverer en hjemmeksamen, mappevurdering eller liknende innen fristen, registreres som «ikke møtt».

Du har vanligvis tre forsøk på å bestå en eksamen.

Hvis det er sykdom som forhindrer deg å møte eller levere innen fristen kan du imidlertid levere legeerklæring for å få gjort fraværet gyldig. Man må søke om gyldig fravær i digital studentekspedisjon. Fristen er 5 virkedager etter eksamen. Har du gyldig fravær teller ikke eksamenen som et forsøk. Du kan lese mer om dette i universitetets forskrift om studier og eksamen.

Selv om du leverer legeerklæring på sykdom i løpet av perioden for en hjemmeeksamen eller liknende, gir det ikke automatisk rett til forlenget tid. Det er derfor viktig at du tar kontakt med fakultetet ditt og hører om det kan finnes en løsning dersom du skulle bli syk under hjemmeeksamen eller liknende oppgaver.

Dersom du velger å avbryte en eksamen må man levere blankt (ved hjemmeeksamen i Inspera) eller trekke seg under eksamen ved oppmøte på campus (ved skoleeksamen) for å bli registrert med trekk under eksamen. Dette teller som et forsøk. Dersom du ikke leverer en besvarelse eller ikke leverer blankt/trekker deg blir det registrert med "ikke møtt" og en får da ikke melde seg til ny/utsatt eksamen. En kandidat har anledning til å trekke seg fra ordinær eksamen senest 14 dager før dato for prøving uten at det registreres som et forsøk. For hjemmeeksamen regnes 14 dager før oppgaven gis. For ny/utsatt eksamen er trekkfristen 7 dager.

Er det sykdom som er grunnen til at du måtte trekke deg må du levere legeerklæring for at trekket skal gjelde som gyldig fravær.

Skal du ha rett på ny eller utsatt eksamen på grunn av fravær må fraværet være gyldig. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Utdanningsutvalget ved UiS fastsetter regler og vilkår for hva som godkjennes som gyldig fravær.

Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte i praksis kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner. Programplanen eller emneplanen skal si noe om hvor mye fravær du lovlig kan ha i en praksisperiode. Blir du syk mens du er i praksis er det veldig viktig at du gir beskjed til praksisstedet og det fakultetet du tilhører ved UiS. I noen tilfeller er det mulig å ta igjen sykedager i praksis etter avtale med praksisstedet.

Jeg vil klage på eksamen

Studentombudet får mange spørsmål fra studenter som av ulike grunner ikke er fornøyd med eksamensresultatet eller måten eksamen har foregått på. Her er derfor en oversikt over ofte stilte spørsmål om eksamensklage og svaret på dem:

Hvis du har hatt muntlig eksamen eller en praksisperiode kanj du ikke klag på resultatet av denne vurderingen. Har du hatt en skriftlig eksamen, enten skoleeksamen eller hjemmeeksamen, kan du klage på karakteren. Se reglene for hvordan du klager.

Se særlig § 4-5 om begrunnelse for og klage over karakterfastsetting. Fristen for å klage er tre uker etter at du mottok resultatet. Når du klager sendes oppgaven din til ny sensur uten at den nye sensoren får vite noe om verken den forrige sensors vurderinger, hvilken karakter du opprinnelig fikk eller hva din begrunnelse er for å klage. Dette heter blindsensur. Fordelen med blindsensur er at du er garantert å få en helt ny og uavhengig vurdering av oppgaven, men du må være klar over at ny karakter også kan være til ugunst for deg som student - dvs at du får en dårligere karakter enn første sensur.

Når du klager på karakteren er det den nye karakteren som blir stående. Den kan du IKKE klage på. Det betyr at hvis du klager og går ned i karakter så er det den dårligste karakteren som blir stående. Det er derfor alltid en risiko i å klage på karakteren, med mindre du har fått F.

Ja, det kan du. regler for dette finner du også i lenken det er referet til over.

Du har rett på begrunnelse på både muntlige og skriftlige eksamener og uansett om det er gitt bokstavkarakter eller bestått/ ikke bestått. Begrunnelse på karakter ved muntlig eksamen gis umiddelbart etter at karakter er meddelt, mens ved skriftlig eksamen må man, for å få begrunnelse, fremsette krav om dette fremsettes en uke etter at karakter er gitt.

Sensorveiledning skal være tilgjengelig for studetnene etter at karakter er fastsatt.

Det er ikke krav om at sensorveiledningen skal bli publisert på tilgjengelig sted, men det skal være mulig å se den. Sensorveiledningen kan være med på å gi deg et bilde av om det er riktig å klage på karakter eller formelle feil ved sensur av eksamensoppgaven.