Framtidens yrker: Datajournalist

Hva er journalistikkens rolle i framtiden, Helle Sjøvaag?

Journalistikkens samfunnsoppdrag handler om å overvåke makten på vegne av borgerne. Da trenger journalister informasjon, og den informasjonen er i større og større grad digitalisert. Kildene og faktagrunnlaget er digitalt, og måten man formidler journalistikken på er digital.

Journalistikk er et veldig praktisk yrke, et på bakken-type yrke. Men det man gjerne ikke tenker på, er strukturene rundt mediene som påvirker hva journalister gjør og hvordan de kan gjøre det. Digitalisering har de siste tjue årene endret journalistikken i stor grad og i stor hastighet. Både hva slags utstyr journalister har tilgjengelig, hva slags verktøy de må lære seg og ikke minst hvordan journalister jobber. Deadline har nærmest forsvunnet, nå publiserer man kontinuerlig på nett og i sosiale medier. Alle disse plattformene og alle verktøyene endrer hvordan journalistikken gjøres.

Samfunnet har derfor behov for journalister som skjønner hvordan de nye informasjonsstrukturene fungerer. For å kunne overvåke makten, må du ha kjennskap til metodene for å finne informasjon, analysere den og formidle den til publikum.

Vil du ha tilgang til informasjon i framtida, må du kunne språket det er lagret i. Det betyr at journalister har en stor fordel hvis de kan litt programmering og koding. En datajournalist har evnen til å jobbe med datakilder på en annen måte.

Hva er en datajournalist?

Når jeg sier datajournalist, så mener jeg ikke at man skal bli en koder. Likevel er det en enorm fordel for journaliststudenter å lære seg noe koding for å forstå hvordan statistikk fungerer, hvordan databaser fungerer, hvordan algoritmer funker og hvordan man kan søke opp informasjon i store databaser. Framtidas datamengde vil være så stor at det blir umulig å kikke på den manuelt. Du vil trenge kodekunnskap for å kikke inn i de informasjonsstrukturene som vokser fram.

Journalistikken vil fremdeles handle om å fortelle gode historier. Journalistikk er ikke bare undersøkende politisk journalistikk. Journalistikk er alt som skjer i lokalavisene, i sport, kultur, livsstils- og forbrukersaker, alt som gjør journalistikken mangfoldig og til glede og adspredelse for mange. Ikke alt dette trenger å basere seg på inngående kodekunnskaper, men vi må lære studentene hvordan de skal forstå de nye informasjonsstrukturene som vokser fram. Mange av historiene kommer til å ligge i denne type data.

Hvordan blir jeg en god datajournalist?

Hvis du har ambisjoner om å bli en fullblodsjournalist og jobbe i en etablert redaksjon, ville jeg tatt en bachelorgrad i journalistikk med innslag av datajournalistikk i utdanningsløpet.

Jeg ville dessuten tatt en mastergrad i tillegg, for å sikre at du har den analytiske dybdekompetansen som samfunnsvitenskapelige fag, og særlig et masterløp, gir deg. Tema som klima, globalisering, store folkevandringer og sosiale problemer er kompliserte samfunnsspørsmål. For en karrierevei innen journalistikk er det derfor nyttig å ha en bredere samfunnsvitenskapelig utdanning på masternivå, innenfor samfunnsfagene eller jus eller miljøfag eller annet.

Hvordan setter digitalisering preg på journalistutdanningen?

Det setter krav til oss som undervisere. Vi har et ansvar for å henge med i utviklingen og gi bransjen det den har behov for; journalister som forstår hvordan de automatiserte publiseringsprosessene fungerer, hvordan algoritmer i sosiale medier fungerer, hvordan delingslogikken fungerer, hvordan ting spres i sosiale medier, hva som blir populært og hva folk deler.

Mye av det som skjer på sosiale medier er definert av underliggende programkode, eller algoritmer. Og datatall, eller metrics, påvirker igjen redaksjonenes prioriteringer. Siden de fleste nordmenn i dag får nyhetene via sosiale medier, er dette en stadig viktigere plattform for nyhetsmediene.

Er koding vanskelig å lære?

Studenter som kommer til det samfunnsvitenskapelige fakultet for å ta en utdanning, gjør det fordi de er interessert i samfunnet og mennesker. Vi har en tendens til å tenke på koding som noe matematisk, formelbasert, kompliserte greier, men programmeringskunnskaper og koding er bare et språk. Og det kan læres. Digitale verktøy vil bli en del av verktøykassen som journalisten har, som alle andre verktøy. Det vil bli en naturlig del av journalistisk praksis, som å skrive på datamaskin, eller bruke videoredigeringsverktøy på mobiltelefonen. Dette er ting som tas inn i den journalistiske produksjonen og blir en del av verktøykassen til journalistene. Men det betyr ikke at journalistarbeid i framtida vil bli lab-arbeid.

Hvilke utfordringer står bransjen overfor?  

Jeg leder et forskningsprosjekt om den digitale nyhetsagenda i Skandinavia. Det er et prosjekt som undersøker hvordan endringer som digitalisering, regulering og økonomiske forutsetninger påvirker journalistikken og nyhetsmediene i Skandinavia.

Norge, Sverige og Danmark har mye til felles både kulturelt og sosialt. Mediesystemene er ganske like, med både allmennkringkasting og kommersielle medier. Det er også likheter i hvordan bransjen i Norge, Sverige og Danmark håndterer den digitale transformasjonen som har vært med å påvirke journalistikken de siste tjue årene. Jeg har intervjuet redaktører og direktører for aviskonsern i Norge, Sverige og Danmark og spurt dem om hvordan de ser på utfordringene som journalistikken står overfor i dag. Alle ønsker å bevare tilliten til sin nyhetsinstitusjon, og mye av den tilliten består i å gjøre skikkelig journalistikk, slik at folk stoler på dem. De er dessuten enige om at bransjen skriker etter journalister med datakunnskaper og spesialkompetanse.

Ganske mange av SKUP-vinnerne de siste årene er basert på datajournalistikk. Både VG, Dagbladet og NRK har folk som jobber med dette. Det er ofte prosjekter som varer i mange måneder, med informasjonskilder som er vanskelig tilgjengelige, og samarbeid mellom journalister og dataingeniører eller programmerere. Dette illustrerer hvor de nye informasjonsstrømmene går, og hva som må til for å holde makten ansvarlig og avsløre informasjonen som noen med makt vil holde skjult. Så uten tvil, journalisters samfunnsoppdrag krever digital kompetanse.