Den ferske NB-ECEC-rapporten viser små endringer i barnehageforskningen i Norge, Sverige og Danmark i 2022 og 2023. Den etterlater et inntrykk av et stabilt og solid forskningsfelt både når det gjelder tema, metode og kvalitet.
NB-ECEC (forkortelse for Nordic Base of Early Childhood Education and Care) er et forskningssamarbeid som har samlet skandinavisk barnehageforskning fra 2006 og fram til 2023. Hvert år blir det utgitt en rapport som oppsummerer forskningen det siste året. Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM - Senter for barnehageforskning har hatt ansvaret for rapporten, som i form er en kunnskapsoversikt siden 2018. Forskningsartiklene som gjennom dette arbeidet blir vurdert til å ha høy eller middels kvalitet, blir det skrevet sammendrag av og blir inkludert i NB-ECEC-databasen. Databasen er et resultat av et samarbeid mellom Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) og Utdanningsdirektoratet, og åpen for alle som er interessert i barnehageforskning.
Forskningen domineres fremdeles av beskrivende studier, holdningsstudier, samt observasjon og intervju som datainnsamlingsmetode. Kvalitativ metode øker, mens kvantitativ metode har en nedgang.
NB-ECEC-prosjektet (Nordic Base of Early Childhood Education and Care) er nok en gang ute med sin rapport om barnehageforskning i Norden, og denne gangen omhandler rapporten årene 2022 og 2023. Som tidligere er det forskning i Norge, Sverige og Danmark rapporten, som har form av en kunnskapsoversikt, tar for seg.
Rapporten - på norsk og engelsk
Kvaliteten holder seg
Antallet inkluderte studier gikk noe opp, til 290 i 2022, mens det så gikk ned til 255 i 2023, noe som er på nivå med 2021. Økningen i 2022 kan ha med endrede praksiser for indeksering av publiseringsår, og trenger derfor ikke ha så stor betydning for dette enkeltstående året. Ser man årene 2022 og 2023 under ett, er det derimot en betydelig økning i antall studier, en trend som går helt tilbake til 2006, poengterer forskerne bak årets rapport.
Også kvaliteten på den skandinaviske barnehageforskningen holder seg i disse to seneste årgangene:
- I 2022 ble 43% av studiene vurdert til middels kvalitet, 33% til høy kvalitet og 24% til lav kvalitet.
- I 2023 ble 45% av studiene vurdert til middels kvalitet, 29% til høy kvalitet og 27% til lav kvalitet.
En nedgang i studier av lav og middels kvalitet, kombinert med en økning i studier av høy kvalitet, indikerer en moderat økning i kvalitet fra 2021 til 2022. I 2023 er man så omtrent tilbake på nivået for 2021, noe som likevel må sies å være stabilt.
– De seks siste kartleggingsårene (2018–2023) har fordelingen i de tre kategoriene for kvalitet vært relativt likt fordelt, med små variasjoner fra år til år, konstaterer Astrid Guldbrandsen, prosjektleder for NB-ECEC. I det daglige er hun førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning ( ) ved Universitetet i Stavanger.
Kvalitativ metode fortsatt dominerende
Når det gjelder metode, er kvalitativ metode igjen på vei opp, etter å ha opplevd en nedagående kurve i en periode.
– Vi observerte en jevn nedgang i kvalitativ metode fra 2017 og frem til 2020, men siden da har andelen studier som benytter kvalitativ metode økt år for år. Den er nå på det høyeste nivået siden 2017, sier prosjektleder Guldbrandsen, på vegne av forskergruppen.
I 2023 var det over seks ganger så mange studier der det ble benyttet kvalitativ metode (75 prosent) som kvantitativ (12 prosent).
Kvalitativ metode har for øvrig dominert utvalget i mange år, med over 60 prosent av studiene i alle NB-ECEC-årganger siden 2013.
Blandet metode og kunnskapsoversikter holder seg på omtrent samme nivå, med henholdsvis rundt 10 og 4 prosent av studiene.
Land og språk
Fordelingen mellom de tre nordiske landene når det gjelder antall studier har forskjøvet seg litt i løpet av disse to årene.
Danmark økte sin andel av studiene fra 2021 til 2023 med 5 prosentpoeng. I samme periode gikk andelen studier fra Sverige ned med 7 prosentpoeng. Norge på sin side økte med 3 prosentpoeng i 2022, men hadde en tilbakegang igjen i 2023, på 2 prosentpoeng.
I 2023 er det mer enn seks ganger så mange studier det blir brukt kvalitativ metode i, sammenlignet med kvantitativt.
Sverige er, til tross for nedgangen, likevel det landet med flest studier, henholdsvis 44 og 41 prosent i de to årene, men Norge er nå like bak, med 41 og 39 prosent. Danmark har til tross for framgangen færrest, med 19 og 23 prosent.
Tidligere er det registrert en stadig økning i antallet inkluderte studier på engelsk, men andelen engelskpubliserte studier fra disse tre landene går nå litt ned i både 2022 og 2023. Studier på dansk og norsk går litt opp, mens svenske studier går litt ned.
Få barn er informanter, lite om økonomi
Et annet sentralt moment i undersøkelsen er at de inkluderte studiene i stor grad - i 62 prosent av tilfellene i 2023 - har fokus på praktikere. Det er også praktikere som i klart størst grad er informanter. Både i 2022 og 2023 var det en nedgang i tallet på studier som handler om barn, til 47 prosent i 2023. Fortsatt er det et mindretall av studiene (39 prosent i 2023) som har barn som informanter, et tall som har ligget stabilt de siste årene. Når barn er informanter, er det fremdeles de eldste (tre til seks år) som er mest brukt, og da særlig femåringene.
Tematisk er det slik at flest studier undersøker undervisning og læring, pedagogiske praksiser og metodologi i barnehagen. Nesten ingen studier undersøker økonomi i barnehagen, slik det også har vært tidligere år.
– Selv om årets rapport ikke byr på store overraskelser og endringer i feltet, gir den oversikt over fagfeltet på en måte som savner sidestykke i Norden. Både barnehageforskere, praktikere og beslutningstakere fra hele Skandinavia finner forskningsbasert og oppdatert informasjon i årets utgave og ikke minst i selve NB-ECEC-portalen, konstaterer prosjektleder Astrid Guldbrandsen.
Tekst: Leif Tore Sædberg, Kunnskapssenter for utdanning (KSU)
KSU-ansatte involvert i prosjektet:
Kunnskapssenter for utdanning
Kunnskapssenter for utdanning
Kunnskapssenter for utdanning
Kunnskapssenter for utdanning
Kunnskapssenter for utdanning
Kunnskapssenter for utdanning
Institutt for kultur- og språkvitenskap