Konservator Bettina Ebert ved Arkeologisk museum er tildelt åtte millioner fra Norges Forskningsråd. Hun skal finne ut hvordan de brukte tjærelim i middelalderen, og hvilket potensiale det har i framtiden.
Totalt 36 av 417 søknader fikk støtte gjennom Norges Forskningsråds «Forskerprosjekt for unge talenter», og Bettinas prosjekt var det eneste ved Universitetet i Stavanger. Forskerprosjekt for unge talenter støtter banebrytende forskning, og utlysningen var rettet mot alle fag og tematiske områder.
Tittelen på prosjektet er «STICKING STONES: Rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation», og skal undersøke bruken av tjære som steinlim i middelalderen. Denne glemte håndverksteknikken kan forhåpentligvis løse dagens problem med mangel på egnede lim innen steinkonservering. Dermed kan forskningsprosjektet bidra til fremtidig bevaring av steinarkitektur.
Det tverrfaglige prosjektteamet består av spesialister fra konservering, arkeologi, biologi, historie, materialvitenskap og geologi. De skal utføre banebrytende forskning på den historiske bruken av tjære som steinlim.
Hva kan vi lære fra middelalderske håndverkere for å bevare og sikre vår kulturarv fremover?
Kunnskapen og teknologien bak 700 år gamle tjære reparasjoner kan være til hjelp for å utvikle nye limtyper innen konservering av steinarkitektur. Prosjektet tar utgangspunkt i oppdagelsen av flere hundre middelalderske reparasjoner med tjære i Stavanger domkirke. Disse reparasjonene kaster lys over en historisk håndverkstradisjon.
Ved hjelp av omfattende internasjonalt feltarbeid skal prosjektet også undersøke hvordan man brukte lim i arkitektur i middelalderen ellers i Nord-Europa. Å studere den tause kunnskapen som ligger i steinkonstruksjonene er nøkkelen til å forstå håndverket bak tjærelimreparasjoner. I tillegg bidrar analyser av historiske prøver til å utvikle nye, moderne limtyper. Bruk av tjære som steinlim presenterer en ny løsning for konservering med alternative bærekraftige materialer basert på glemte historiske teknikker.
