Hva må helsetjenestene gjøre mindre av?

Oppgavene som skal løses i helsetjenestene krever mer ressurser enn hva som er tilgjengelig. Vi er nødt til å prioritere hardere enn i dag, men hva kan vi gjøre mindre av?

Publisert Sist oppdatert

For å sikre rekruttering og at helsepersonell blir i yrket over tid, må arbeidsdagene utformes slik at de har tid og kapasitet til å gjøre jobben sin på en god måte. Vi må identifisere hvilke oppgaver eller praksiser i dagens helsetjenester som kanskje ikke er nødvendige å gjøre eller som kan utføres mer effektivt.

Dette fordrer prioriteringer, noe som i praksis betyr at vi må gjøre mindre av noe. Hvordan kan vi prioritere ressursene bedre, samtidig som vi tar hensyn til konsekvensene dette kan ha for pasienter og pårørende, kvalitet på helsetjenesten og trivselen til helsepersonellet?

Dette var fokus når Cecilie Haraldseid-Driftland, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger, Øyvor Sønstabø, kommunalsjef Levekår, Sola kommune, Kari Annette Os, direktør for avdeling for pasientsikkerhet, Helsedirektoratet og Øystein Evjen Olsen, førsteamanuensis II, Universitetet i Stavanger, diskuterte tematikken under Arendalsuka 2024.

Ordstyrer for debatten var Thor Ole Gulsrud, prodekan for forskning og innovasjon, Universitetet i Stavanger.

Panelet (fra venstre): Thor Ole Gulsrud (UiS), Øystein Evjen Olsen (UiS), Kari Annette Os (Helsedirektoratet), Øyvor Sønstabø (Sola kommune) og Cecilie Haraldseid-Driftland (UiS/SHARE).

Thor Ole Gulsrud (UiS) var ordstyrer for debatten

Øystein Evjen Olsen (UiS) representerte spesialisthelsetjenesten sine bidrag i debatten

Øyvor Sønstabø (Sola Kommune) representerte kommunehelsetjenesten sitt perspektiv i debatten

Kari Annette Os debatterte utifra Helsedirektoratet sitt ståsted i debatten

Cecilie Haraldseid-Driftland i debatt på Arendalsuka

Cecilie Haraldseid-Driftland representerte forskningssenteret SHARE ved UiS.