Kartlegger endringer i luktesansen etter COVID-19

Hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan man kan måle endring i luktesans etter COVID-19-sykdom. Mange opplever at ting lukter verre, bedre, eller bare annerledes enn før, og noen kan også fange opp lukter som ikke finnes.

Redusert eller tapt luktesans er kanskje et mer kjent symptom, men endringer i luktesans kan ha større innvirkning på livskvalitet. I tillegg har disse fått betraktelig mindre oppmerksomhet i forskning og media. Når man undersøker slike endringer stilles det ofte spørsmål som gjerne er generelle, tvetydige og uklare. Disse varierer også mellom praksiser og studier i forskningen. Konsekvensene kan innebære at symptomer overses eller feiltolkes, og at den påfølgende behandlingen bærer preg av dette. Videre kan man som pasient oppleve at man ikke føler seg hørt og forstått. Et standardisert spørreskjema som stiller klare og tydelige spørsmål og som kan skille mellom redusert og endret luktesans er derfor tiltrengt, og utviklingen av dette ble målet for mitt forskningsprosjekt.

Hvordan skal du finne ut av det?

For å forbedre måten symptomer fanges opp på, ville jeg først se nærmere på hvilke tester og spørreskjemaer som finnes for å måle endringer i luktesans. Dette gjorde jeg gjennom en systematisk kunnskapsoversikt med COVID-19 i fokus. Basert på spørsmålene og svaralternativene i de måleverktøyene jeg fant ble det laget et nytt spørreskjema. Dette skiller mellom tre hovedsymptomer: redusert eller tapt luktesans, endring i karakter eller hvor behagelig lukten er og opplevelsen av lukter som ikke finnes. Spørreskjemaet ble testet ved hjelp av statistiske metoder der man ser på underliggende faktorer og spørsmålenes relevans, for så å bli vurdert både av dem som har problemer med luktesansen og av eksperter på feltet.

Hvorfor er dette viktig?

Det nye spørreskjemaet har potensiale til å sikre at pasienter føler seg hørt og forstått i møte med behandler, og at de får riktig diagnose og behandling for sine symptomer. Siden det varierer fra person til person hvor godt man er kjent med egne symptomer kan spørreskjemaet også øke pasientens egen innsikt og forståelse, noe som kanskje kan bidra til at man lettere kan forholde seg til det å ha en redusert eller endret luktesans. I forskningssammenheng vil et slikt spørreskjema kunne tydeliggjøre hva man faktisk måler, skille mellom de tre hovedsymptomene og gå mer i dybden i forhold til de verktøyene som brukes i dag. Dette gjelder spesielt opplevelsen av lukter som ikke finnes, et symptom som til nå har fått relativt lite oppmerksomhet i feltet.

Annelin disputerer for ph.d.-graden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet 9. desember 2024. Hun forsvarer avhandlingen: Developing a novel tool for assessing olfactory dysfunction: The parosmia, phantosmia, and anosmia test