Masteroppgave i konstruksjons- og maskinteknikk (MKOMAS)

Innhold

Siden masteroppgavene er så forskjellige er det vanskelig å sette opp en felles mal for gjennomføring og rapportering. Normalt vil masteroppgaven resultere i en rapport. De enkelte instituttene kan ha egne eksempler eller krav til maler. Bli enig med faglig ansvarlig om hvordan din oppgave skal gjennomføres og dokumenteres. På et overordnet nivå vil imidlertid mange besvarelser ha en rimelig lik struktur: Først gis en innledning som redegjør for bakgrunn for oppgaven, formål med oppgaven, og hva den skal inneholde. Deretter gis en oversikt over relevant teori, eksisterende metoder og modeller som er av betydning for oppgaven, laboratorieoppsett, etc. Så følger en presentasjon av de gjennomførte analyser/eksperimenter/utviklinger og resultatene av disse. For ikke-eksperimentelle oppgaver kan resultatene omfatte (videre)utvikling av prinsipper, metoder og modeller. Det bør inngå en drøfting av de resultater som er fremkommet. Hvordan er de resultater som er oppnådd sett i forhold til eksisterende teori, metoder og modeller? Hvilke konklusjoner kan trekkes? Oppgaveteksten vil i mange tilfeller gi en føring på hvordan innholdet bør organiseres. Hvis en opererer med flere problemstillinger kan det være hensiktsmessig å fullføre en problemstilling med teori, resultater, diskusjon før en starter på neste.

Læringsutbytte

Masteroppgaven skal være et individuelt arbeid der kandidaten viser at han/hun har evne til selvstendig fordypning i et nærmere avgrenset fagområdet. Arbeidet avsluttes med en skriftlig rapport, og vil ofte ut fra en aktuell problemtilling ha en eksperimentell del basert på grundige teoretiske studier.

En kandidat med fullført og bestått masteroppgave skal ha følgende læringsutbytte:

• Kan formidle omfattende selvstendig arbeid
• Kan beskrive oppgaven klart og ryddig og behersker fagområdets terminologi og uttrykksformer
• Har oversikt over gjeldende internasjonal litteratur, vitenskapelig rapportering og etiske standarder på fagområdet og kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• Kan analysere relevante teoretiske modeller eller studier støttet av forskningsresultat
• Kan anvende og analysere relevante metodeverktøy og arbeidsmåter
• Kan utrede problemstillingen og analysere resultat og egen konklusjon i forhold til problemstilling
• Har evne til refleksjon og kritisk vurdering av eget arbeid
• Kan forsvare høy etisk atferd i faglige og andre sammenhenger og slik være en god rollemodell

Forkunnskapskrav

Viser til Regler for masteroppgaver for krav om beståtte studiepoeng for å ta ut masteroppgave.

Eksamen / vurdering

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Vidar Folke Hansen

Emneansvarlig:

Ove Tobias Gudmestad

Faglærer:

Kenneth Alasdair Macdonald

Faglærer:

Jasna Bogunovic Jakobsen

Emneansvarlig:

Ove Mikkelsen

Emneansvarlig:

Samindi Samarakoon

Emneansvarlig:

Jayantha Prasanna Liyanage

Arbeidsformer

Det er viktig både for student og veileder/faglig ansvarlig at man etablerer et godt samarbeid under gjennomføringen av oppgaven. Det kan for eksempel skje ved at en har regelmessige møter hvor studenten fremlegger og diskuterer arbeidet etter hvert som dette utvikler seg. Det er en god regel at studenten skal ha skrevet noe som utgangspunkt for samtale/diskusjon med veileder/faglig ansvarlig. Det er en fordel å starte skrivingen av oppgaven så tidlig som mulig. Lag en foreløpig innholdsfortegnelse for oppgaven. Etter hvert som en arbeider fylles de forskjellige kapitler og delkapitler med stoff. I starten vil teksten ofte være mangelfull og til dels i stikkordform. Men skriv ned alle idéer og tanker du kommer på underveis. Ellers kan gode idéer fort glemmes. Under arbeidet med en masteroppgave kan man til tider komme inn i frustrerende perioder der alt ser håpløst ut og ingen fremdrift er å spore. Det er da en fordel å kunne ta frem delkapitler som er så å si ferdige.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur