Digital kompetanse i barnehagen (DKB100)

Innhold

Innholdet i studiet vil sentreres rundt fire gjennomgående hovedtema, som vil være sentrale gjennom hele studiet.

• Pedagogisk bruk av digital teknologi sammen med barn
• Profesjonsfaglig digital kompetanse
• Barn i en digital verden
• Etiske perspektiver

Videreutdanningsstudiet vil gi studentene en bred kunnskap om relevante teoretiske perspektiver og sentrale begreper (bl.a. digital dømmekraft, digital praksis, profesjonsfaglig digital kompetanse, barns gryende digitale dømmekraft og kompetanse, barns digitale lek og mediekultur, personvern, nettvett, kildekritikk, informasjonssikkerhet og opphavsrett). Kritisk refleksjon om teknologiens påvirkning på barn og foreldres hverdag er også sentralt. Både teoretiske og praksisnære kunnskaper og ferdigheter er sentrale og innholdet vil knyttes tett opp mot studentenes arbeid i barnehagen.

Alle fagområdene i rammeplanen vil ha en sentral plass i studiet og studentene vil få erfaring med å legge til rette for varierte pedagogiske leke- og læringsaktiviteter for barn med ulike behov. Studentene vil få kunnskap om ulike verktøy, ressurser og arbeidsmåter og de vil utfordres på didaktiske valg vedrørende bruk av digitale verktøy og medier, for eksempel i forbindelse med dokumentasjon og vurdering. Ulike perspektiver på inkluderende praksiser knyttet til bruk av teknologi i barnehagen vil også vektlegges.

Kunnskap om sammenhengen mellom pedagogikk, didaktikk, ulike fag/fagområder og teknologi i en digital barnehagepraksis vil være sentralt - dette beskrives ofte som profesjonsfaglig digital kompetanse. Ifølge Rammeplan for barnehagen skal arbeid med digital teknologi i barnehagen bidra til barnas lek, kreativitet og læring, støtte opp om barns læreprosesser, og bidra til et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. I tillegg til å ha kunnskap om og ferdigheter til å håndtere teknologien, må barnehagelærerne også ha kompetanse til å kritisk kunne vurdere teknologiens didaktiske og pedagogiske relevans for profesjonsutøvelsen i en digital, kompleks og mangfoldig barnehagehverdag. Dette er viktig i det pedagogiske arbeidet med barna, men også i ledelse av det øvrige personalet.

Målet med studiet er å gi studentene en relevant, forskningsbasert og praksisnær kompetanse knyttet til digital teknologi (digitale verktøy, digitale ressurser og digitale medier) i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, i tråd med Rammeplan for barnehagen og Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten har:

• Forskningsbasert kunnskap om barn i en digital verden; inkludert kunnskap om barns digitale lek, mediekultur og digitale hverdagspraksiser.
• Inngående barnehagefaglig kunnskap om pedagogikkens rolle i barnehagen som en arena for barns utforsking, lek, læring og skapende aktiviteter med digital teknologi.
• Bred kunnskap om relevante teoretiske og etiske perspektiver knyttet til digital teknologi; inkludert digital dømmekraft, personvern, nettvett, kildekritikk, informasjonssikkerhet og opphavsrett.

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• Analysere, vurdere, diskutere og kritisk reflektere over tverrfaglige problemstillinger knyttet til ulike sider ved barns bruk av digital teknologi og medier, inkludert teknologiens påvirkning på barn og foreldres hverdag.
• Anvende et repertoar av digitale verktøy og ressurser i det pedagogiske arbeidet sammen med barna, i ulike aktiviteter som fremmer alle barns utforsking, lek, læring og stimulerer deres helhetlige utvikling innenfor alle fagområdene.
• Benytte digital teknologi på en kritisk og reflektert måte i dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske arbeid, inkludert i foreldresamarbeidet.
• Lede digitale didaktiske prosesser på individ- og gruppenivå i barnehagen.

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

• Utøve digital dømmekraft, reflektere kritisk og vurdere ulike digitale verktøys og ressursers relevans og egnethet i møte med barn, foreldre og ansatte i barnehagen.
• Anvende profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom å kritisk reflektere og vurdere teknologiens didaktiske og pedagogiske relevans for profesjonsutøvelsen i en digital, kompleks og mangfoldig barnehagehverdag.
• Uttrykke profesjonsfaglig kunnskap om hvordan barnehagens digitale og teknologiske praksiser kan bidra til å skape et rikt og allsidig læringsmiljø i barnehagen og ivareta alle barns medvirkning og medborgerskap.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

For å sikre progresjon og jevnt arbeid med studiet, er det planlagt fem arbeidskrav (teoretiske og praktiske), ett i hver modul.

Arbeidskravene vil på ulike vis relateres til studentenes arbeid med pedagogisk bruk av digital teknologi i barnehagen og utfordre dem til å kritisk reflektere rundt faglig og forskningsbasert kunnskap. På denne måten legges det også til rette for deling av kompetanse innad i barnehagen.

Spesifisering av arbeidskrav:

1. Individuell skriftlig fagtekst om et gitt tema. Omfang: 1500 ord (+/- 10%).
2. Gjennomføre en 20-30 min presentasjon for medarbeiderne. Muntlig refleksjonslogg.
3. Planlegge og gjennomføre en pedagogisk aktivitet sammen med barn. Skriftlig rapport: 800 ord (+/-10%).
4. Planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere en pedagogisk aktivitet sammen med barn. Multimodal rapport.
5. Tilrettelegge for og lede en faglig diskusjon med medarbeiderne. Refleksjonslogg fra diskusjonen: omfang 1500 ord (+/- 10%).

Arbeidskravene vurderes med godkjent/ikke godkjent.

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Studenter som får én eller flere av oppgavene (arbeidskravene) vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

All undervisning og samhandling i studiet gjennomføres digitalt gjennom læringsplattformen Canvas. Dette gjør at studiet er fleksibelt og kan tilpasses den enkelte students situasjon og timeplan. Studentene arbeider med det faglige innholdet når det passer for dem.

Studiet er organisert i fem moduler. Disse modulene følger en progresjon, og gjøres tilgjengelig på fastsatte datoer, gjennom hele studieåret. Hver modul inneholder ulike typer læringsressursene, blant annet tekster, videoforelesninger, fagpodkaster, eksempelfilmer fra praksis, refleksjonsoppgaver og pensumlitteratur. I tillegg til disse, vil det også gjennomføres noen «live» undervisningsøkter, bl.a. i forbindelse med arbeidskrav (disse vil det bli gjort opptak av). Det er et arbeidskrav i hver modul.

For å sikre en tett oppfølging av studentene, deles studentene i mindre grupper. Disse gruppene, som ledes av faglærere, møtes 5 ganger i løpet av året (dato for møtene avtales i gruppa) for å diskutere relevante tematikker knyttet til modulene. Gruppene er ikke obligatoriske, men deltakelse er allikevel forventet for studentens egen læring.

Underveis i studiet vil det legges opp til faglige diskusjoner og refleksjoner, både muntlig og skriftlig, bl.a. i forbindelse med lesing av forskingsartikler og erfaringsdeling av praksiseksempler fra barnehagen. Studentenes egen yrkespraksis vil brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag.

Emneevaluering

Litteratur