Barns utvikling, lek og læring (ABL101)

Innhold

Tematikker i kunnskapsområdet er syn på barn, lærings- og lekteorier og utviklingspsykologi. Syn på barn og barndom ses i lys av historiske og samtidige perspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner. Kunnskapsområdet tematiserer barn som selvstendige aktører med rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og barns rett til å påvirke barnehagens innhold og medvirke i lærings- og utviklingsprosesser. Barns lek, barns samspill i lek og barnehagelærerens ansvar for å skape et inkluderende lekemiljø står sentralt. Videre inngår kunnskap om barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat, barnehageprofesjonen og profesjonsetiske aspekter. Didaktikk, observasjon, pedagogisk dokumentasjon og veiledning er en del av kunnskapsområdets metodekunnskap.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten har tilegnet seg følgende:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek og læring og sammenhenger mellom disse
• har kunnskap om sammenhengen mellom didaktikk og barnehagefaglig arbeid.
• har kunnskap om lek som fenomen og som en arena for utforskning, vennskap og medvirkning
• har kunnskap om observasjon, dokumentasjon, pedagogisk dokumentasjon, refleksjon og veiledning som forutsetning for barnehagepedagogisk arbeid
• har kunnskap om ulike syn på barn og barndom som grunnlag for profesjonsetiske refleksjoner
• har kunnskap om barn i forskjellige livsfaser deriblant overgang til barnehage og overganger innad i barnehagen
• har kunnskap om barns væremåter, leke- og læringslyst og om hvordan dette har sammenheng med deres interesser, forutsetninger og livserfaring

Ferdigheter

Studenten

• kan skape, delta i og opprettholde omsorgsfulle relasjoner og vise evne og vilje til innlevelse i og anerkjennelse av hvert enkelt barn og barn i gruppe
• har ferdigheter i å planlegge, grunngi, samarbeide og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forskning, og å inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i det pedagogiske arbeidet i barnehagen
• kan lede pedagogiske prosesser, delta i lek sammen med alle barn, støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk, og bidra til trivsel og glede i et trygt og samtidig utforskende leke -og læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan utøve begynnende profesjonelt skjønn, videreutvikle sin pedagogiske kunnskap og vise evne til å formulere og formidle denne muntlig og skriftlig
• kan analysere og reflektere kritisk over maktforhold som har innvirkning på pedagogisk praksis
• kan analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn og personale

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuelt refleksjonsnotat, Individuell faglig tekst, Obligatorisk deltakelse 80%

Arbeidskrav: Individuell faglig tekst. 1500 ord (+/- 10 %).

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Kjersti Lønning Velde

Praksiskoordinator:

Tone Lønseth Davidsen

Studiekoordinator:

Karin Berner

Arbeidsformer

Studentene må tilegne seg teorien gjennom samlingsbasert undervisning på UIS, nettbasert undervisning, barnehagesamlinger og selvstudium. Studentene må utvikle akademisk skriving. Variasjon i læringsarbeidet vil også bidra til å utvikle digital kompetanse. Både undervisning og annet læringsarbeid i emnet skal kvalifisere studentene til å bli reflekterte og engasjerte barnehagelærere. Studentene har ansvar for egen læring og for å fremstå som ansvarlig og selvstendige barnehagelærere etter endt studium.

Praksis utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se eget kapittel om praksis, samt praksisplan.

Åpent for

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur