Matematikk og fysikk – master 2 år

Spørsmål og svar

Består studiet av matematikk eller fysikk eller begge deler?

Masterstudiet i matematikk og fysikk tilbyr både matematikk og fysikk. I første semester velger du mellom spesialisering i matte eller fysikk.
 

Hvilke områder kan jeg fordype meg i på masternivå?

Ved UiS kan du på masternivå fordype deg i ulike områder innen matematikk og fysikk. Vi har sterke fagmiljøer innen algebraisk geometri, matematisk analyse, matematisk statistikk, materialfysikk, kosmologi og partikkelfysikk og matematisk fysikk. Les om våre fagmiljøer. 
 

Kan jeg ta en bachelorgrad i matematikk og fysikk?

Er du tatt opp på 5-årig master i matematikk og fysikk kan du velge (på 5. semester) å avslutte studiet med en bachelorgrad i matematikk og fysikk ved å skrive bacheloroppgave i 6. semester. Denne bachelorgraden kvalifiserer blant annet master i Computational Engineering ved UiS, samt MSc-studier i fysikk eller matematikk ved andre universiteter. Bachelorstudenter i matematikk og fysikk fra UiS har tidligere også tatt master i Risk Analysis og master i petroleumteknologi. 
 

Er det bra studentmiljø på instituttet?

Javisst! Som matematikk og fysikk-student anbefaler vi at du blir med i Theta: linjeforeningen for matematikk- og fysikkstudentene ved UiS. Foreningen arrangere interne foredrag og utenomfaglige samlinger med fokus på det sosiale, og lar deg ta del i et fagmiljø som universitetet selv rekrutterer doktorgradsstipendiater fra. Medlemsmassen er en mangfoldig forsamling med god kjønnsbalanse, men har hovedvekt på realister i tyveårene. 
 

Hva jobber matematikere og fysikere med etter at de er ferdige å studere?

• Forskning, utvikling og undervisning i akademia, for eksempl teoretisk fysikk, analyse og utvikling av materialer, kosmologi, algebraisk geometri, matematisk analyse, medisinsk statistikk og økonometri.
• Forskning og utvikling i industri, for eksempel oljebransje, fornybar energi, space technology, machine learning og kunstig intelligens.
• Andre jobber i næringslivet og kommune/stat som krever analytiske ferdigheter og tall/matematikkforståelse og bruk av datamaskiner. Vi samler stadig mer data, og tallforståelse er viktig for å kunne utnytte disse på en god måte. (Analytikerstillinger, finans og forsikringsbransje, sport, helse og medisin med mer)
• Undervisning på videregående nivå.
   

Ansetter næringslivet og det offentlige i regionen matematikere og fysikere?

Selvfølgelig! Mange lokale firma og offentlige institusjoner ansetter matematikere og fysikere, inkludert: Equinor, Lyse, SR Bank, Schlumberger, Laerdal Medical, NORCE, ConocoPhilips, Safetec, Veritas, SUS, Videregående skoler, UiS med flere.

Er utdanning innen matematikk og fysikk relevant for andre fagfelter?

En realfagsutdanning gir muligheter for svært varierte jobber. Realfag er “tidløse”, har du en bakgrunn innen disse fagene er det lett å tilegne seg anvendelsesområder ettersom disse endrer seg over tid. Trolig er teknologiene vi bruker om 20 år ikke påtenkt enda. Underveis i studiet vil du utvikle viktige ferdigheter i problemløsning, logisk tenkning og kritisk analyse – som er viktige konkurransefortrinn i jobbmarkedet.

Hvorfor er det få stillingsutlysninger som inneholder “matematikk” eller “fysikk”?

På grunn av den raske teknologiutviklingen dannes nye jobber som det ikke finnes noen formell utdanning til. Til slike jobber er kandidater med bakgrunn i matematikk og fysikk populære søkere på grunn av evnen til å raskt lære nye ting som krever logisk tenkning og presise analyser. Slike jobber er sjelden utlyst som «matematiker» eller «fysiker», men inkluderer blant annet stillinger som: Analytiker, forsker, data scientist, konsulent, rådgiver, data analyst, project leader med mer.

Hvorfor ikke sivilingeniør?

Ved UiS tilbyr vi primært master of science (MSc) innen matematikk og fysikk. Slike grader innbefatter lengre masteroppgaver (et helt studieår), noe som gir veldig god mulighet for spesialisering. MSc-graden er anerkjent over hele verden, og foretrekkes ofte i utlandet ved opptak til PhDstudier. 

Hva er PhD?

PhD (Philosophiae doctor, eller bare doktorgrad) er den høyeste akademiske graden som gis ved norske universiteter ("professor" og "førsteamanuensis" er stillingsbetegnelser, ikke grader. Men de krever en doktorgrad).

PhD-studier innbefatter en mindre del med kurs og ellers arbeid med et forskningsprosjekt under veiledning av en erfaren veileder. PhD-studenter i Norge er typisk ansatt ved universitetene og får lønn for å studere. Normal tid for å ta en PhD er tre år.

Hvorfor tar flere fysikere og matematikere PhD-grad?

Matematikk og fysikk er fag med lang historie. Det tar lang tid å mestre et høyt nivå. For mange er derfor en mastergrad første steg på veien i en utdannelse som også innbefatter PhD-grad. Ved UiS tilbyr vi også PhD-grad innen både matematikk og fysikk (og statistikk).

I tillegg velger flere som har en mastergrad i matematikk og fysikk å ta en PhD-grad innen et annet fagfelt, som f.eks. petroleumsteknologi eller risikostyring. PhD-grad kreves vanligvis for ansettelse i forskerstillinger på universiteter og høyskoler. PhD-grad blir også foretrukket for en del stillinger i industrien, spesielt når disse stillingene innbefatter forsknings- og utviklingsarbeid.
 

Hvorfor studere matematikk og fysikk nettopp ved UiS?

Der er mange gode grunner til å studere matematikk og fysikk ved UiS:

• Du får en bred kunnskapsbase i matematikk, fysikk og statistikk.
• Du tar del i et entusiastisk, dyktig, ungt og internasjonalt fagmiljø med ekspertise i verdensklasse og kontakter over hele verden [link til instituttets twitter?].
• Instituttet er ledende i Norge innen gravitational waves, teoretisk partikkelfysikk, matematisk fysikk. Du kan spesialisere deg i dette og mye annet, både teoretisk og mer praktisk.
• Du kommer lett i kontakt med faglærere
• Ved opptak til den 5-årige mastergraden trenger du ikke søke på nytt om opptak etter tre år, noe som er tilfellet på studier med bachelor/master struktur andre steder.
• Du får mulighet til å fordype deg i ulike områder i matematikk og fysikk som algebraisk geometri, matematisk analyse, Lie-teori, statistikk, materialfysikk, kosmologi, partikkelfysikk og petroleumsfysikk.