Nettbaserte KRLE-emner

KRLE er et nettbasert, digitalt og asynkront, emne. Undervisningsmateriale legges ut på Canvas, og  du kan laste ned og studere det når det passer deg. Det faglige innholdet, og materialet som legges ut, er delt inn i moduler, og datoene for når det legges ut finner du i semesterplanen sammen med tilknyttet pensum. 

Vi har verken forelesninger i direkte sending eller obligatoriske samlinger. I stedet har vi frivillige sammenkomster: faglige samlinger, ekskursjoner i Stavanger-området og sosiale treff. 

KRLE er delt inn i to hovedemner: KRLE A (30 stp) og KRLE B (30 stp). KRLE A kjøres om høsten og KRLE B om våren. Du kan ta kun KRLE B, kun KRLE A, eller begge deler, i den rekkefølgen du foretrekker. KRLE A er mer rettet mot tekster og historiske perspektiver, mens KRLE B fokuserer mer på dagens forhold. Du velger altså selv hvilket av emnene du vil ta, og i hvilken rekkefølge, og om du vil ta begge to. De to utfyller hverandre, så her kan du få solid kunnskap og kompetanse om emnet.   

Både KRLE A og KRLE B gir alene undervisningskompetanse i KRLE på grunnskolen. Hvis du tar begge delene kan du gå videre med en master i KRLE, selv om dette foreløpig ikke tilbys ved UiS. 

KRLE er delt inn i tre fagområder: religioner, filosofi og etikk, og fagdidaktikk. Hvis du ikke har 30 stp i KRLE fra før, tar du en generell innføringsdel og så en hoveddel i alle de tre områdene. Hvis du har 30 stp i KRLE fra før, kanskje fordi du allerede har tatt KRLE B eller KRLE A, består kurset for deg av å skrive en semesteroppgave og så av å ta hoveddelen. 

Her finner du: 

• Emnebeskrivelser til KRLE B, vår 2025: MGL 1044 (1-7) og MGL 2044 (5-10)

• Eksempel på en forelesning i fordypningsdelen (KRLE A): Bibelvitenskap 
  
  Emnebeskrivelser for 2025/ 2026 blir lagt ut ila våren 2025.
  
  
  
  

10 Tips om hvordan du kan forberede deg til til KRLE A

1. Les pensum på forhånd og ta notater. Dette vil gi deg et godt grunnlag og hjelpe deg å forstå stoffet bedre. 

2. En interessant roman du kan lese er Sofies verden av Jostein Gaarder. Den gir en lettfattelig innføring i vestlig filosofi. 

3. Du kan også lese Sokrates' forsvarstale av Platon. Dette verket er kort og gir et flott innblikk i Sokrates' filosofi. Sokrates har blitt anklaget for å forderve ungdommen og står for retten. Han ble dømt til døden. Prøv å forestille deg at Sokrates i denne boken ikke snakker til innbyggerne i Athen, men til deg i dagens Norge. Hva kan du lære av det? Hva ville Sokrates si er din oppgave som lærer? 

4. Les en eller flere tekster fra Bibelen, Koranen, Bhagavadgita eller en annen religiøs klassiker. Les dem som vanlig litteratur: Hva prøver forfatterne å kommunisere? Hva er deres verdenssyn? Hva sier de til vår tid? 

5. Se relevante dokumentarer på Kanopy. Kanopy er gratis tilgjengelig på oria.no. Logg inn på oria, klikk på "databaser" og søk etter Kanopy. Kanopy har mange dokumentarer om islam, kristendom, jødedom buddhisme, hinduisme, filosofi, og mye mer. Finn de dokumentarene som du syns er spennende. 

6. Lytt til BBC podkastserien, «In our time”. Du kan velge episodene som omhandler religiøse og filosofiske tema.  

7. Snakk med venner med annet livssyn. Spør dem hva de tror på, hvordan de praktiserer sin tro, og om de opplever forståelse eller misforståelse fra samfunnet.