Da Eli Nessa fant masterstudiet i dokumentarproduksjon, fikk hun en følelse av at studiet var skapt spesielt for henne.
Tidligere utdanning:
Bachelor i statsvitenskap fra UiS. Ett års videreutdanning med journalistikk og ett års videreutdanning med videoproduksjon fra HiO.
– Hvorfor valgte du å søke på masteren i dokumentarproduksjon?
– Jeg har alltid vær opptatt av dokumentarer og fortellinger fra virkeligheten. Så lenge jeg kan huske, har det vært min inngang til det kreative. Jeg har jobbet innenfor TV-produksjon, og da gikk alltid feriene med til dokumentarprosjekter. De ble gjerne ikke noe av, men vi gikk inn og forsket på virkeligheten på en kreativ og interessant måte. Man treffer utrolig mange spennende folk og får innsikt i andres liv og hverdag.
Jeg har hatt lyst til å ta en master kjempelenge, men jeg har egentlig ikke funnet noe som har truffet meg, før jeg litt tilfeldig møtte på denne masteren, som tilfeldigvis var i Stavanger. Da var det helt sånn «hææ»: Den var som skrevet til meg, og det var fullstendig klaff! Jeg har ikke en bachelor i journalistikk eller fjernsyns- og multimedieproduksjon, så jeg trodde ikke jeg kom til å komme inn, men jeg heiv inn en søknad likevel og var egentlig forberedt på avslag, men så kom jeg inn.
Jeg hadde store forventinger og gikk inn med ønsker om å utvikle meg som dokumentarist og å utvikle min egen stemme, og jeg har fått så sinnssykt mye mer ut av det enn det.
– Hvordan er en typisk studiehverdag for deg?
– Her er det mye produksjon, så du skal være glad i å produsere. Vi har brukt mye tid på å gi tilbakemeldinger til hverandre og å få tilbakemeldinger fra foreleserne, og å ta imot den kritikken vi får for å gjøre det bedre hele tiden. Det er enormt viktig at du ikke sitter og blir krenka, men ser at tilbakemeldingene er velmente og bidrar til at du kan utvikle deg som dokumentarist, kunstner eller forsker.
Vi har noen teoretiske fag, historiefortelling er grunnleggende i begge årene. I tillegg er det å levere, prøve og eksperimentere og teste ut ting hele veien. Det gjelder å ikke være redd for å feile, det er enormt viktig i den kreative prosessen. I feilene kan du skape geniale ting.
– Hva er det mest spennende med masterstudiet i dokumentarproduksjon?
– Det er mange ting. For meg har det å virkelig få lov til å gå i dybden på historiefortelling, vært veldig viktig. Det kan man bruke i flere områder i yrkeslivet. Jeg synes det generelt sett er mangel på gode måter å fortelle historier på, både i journalistikken og innenfor kommunikasjon. Vi har fått eksperimentere med mange forskjellige måter å uttrykke oss på, både skriftlig og med lyd og bilder. Det har gitt meg flere dimensjoner, og det å få kunnskap om hvordan velge det mediet som fortellingen krever, har vært veldig spennende.
Også det å få den teoretiske tryggheten – og å utvikle den gjennom produksjon, som dette masterstudiet legger opp til – har vært veldig interessant.
– Hvilke erfaringer og lærdom tar du med deg fra masterstudiet ut i arbeidslivet?
– En større trygghet kombinert med gleden av å få lov til å jobbe på denne måten. Nå føler jeg at jeg går inn i et rom og kan diskutere prosjekter, perspektiver eller løsninger på forskjellige utfordringer med perspektivene jeg har fått fra studiet – da føler jeg meg som en master, faktisk.
Jeg vil spesielt trekke fram «show don`t tell». Jeg holder på med en eksamensfilm på et veldig teoretisk begrep og prøver å vise hva det egentlig innebærer uten å fortelle masse om teori – jeg tilgjengeliggjør heller problemstillinger og kompliserte ting til publikum på en forståelig måte, gjennom handlinger, reaksjoner og relasjoner mellom mennesker.
– Hvilken bakgrunn burde man ha for å søke på denne masteren?
– Jeg har jobbet med TV og radio, medier og reklame. Jeg har en bachelor i statsvitenskap, og det kjenner jeg er en god inngang til en del av innholdet i filmen jeg jobber med nå. Der går vi ut ifra en del politiske felt og identitetsfelt og prøver å visualisere dette. Og det savner jeg kanskje litt i norske dokumentarfortellinger, at de baserer seg på den type innsikt og at man klarer å koble historiefortelling med teori og formidling.
For meg blir det politikk som er inngangen, men vi trenger dyktige dokumentarister på økonomi, krim og masse andre områder. Vi trenger et mangfold av formidlere, og det mangfoldet er snevert der ute nå. Det er kommet en del kvinnelige dokumentarister, men vi trenger også folk fra andre kulturer, som kanskje kan se Norge på en annen måte. Det er viktig for dokumentarenes framtid.
Jeg har ikke mye teknisk bakgrunn, det er utfordrende og har vært en bratt læringskurve, men det er overkommelig, og jeg tar meg med det jeg lærer underveis.
– Har du noen tips til folk som vurderer å søke på masteren?
– Bare gjør det! Hvis du er glad i å være kreativ og føler at du MÅ skape noe for å få et bedre liv, og er opptatt av virkeligheten, er dette riktig for deg.
Les mer om master i dokumentarproduksjon
Kontaktpersoner på master i dokumentarproduksjon
Institutt for medie- og samfunnsfag
Fakultetsadministrasjonen SV
Administrasjon IMS