Sosiologi - bachelorstudium

Sosiologi er vitenskapen om hvordan sosiale, kulturelle og økonomiske prosesser binder mennesker sammen eller holder dem fra hverandre. Å forstå disse prosessene i et sosiologisk perspektiv vil ofte bety at vi studerer «det underlige i det velkjente» (Peter Berger).

Sosiologi handler om å forstå folks identiteter og livsvalg ut fra de sosiale mønstre og prosesser som omgir dem. Dette handler bl.a. om ulikhet, gruppedannelser og politiske forhold, og spenner fra våre helt umiddelbare situasjoner og relasjoner til strukturelle og globale endringer. Og motsatt er sosiologien opptatt av hvordan våre livsvalg samlet fører til at samfunnsmønstre vedlikeholdes eller endres. Sosiologiens blikk for det «underlige i det velkjente» innebærer at vi gjør systematiske studier av forhold som vi alle har nær kjennskap til―familien, skolen, utdanning, politikk, hverdagslivet, migrasjon, sosiale bevegelser, økonomien, velferdsstaten, eller for den saks skyld døden og russefeiringen.

Gjennom sosiologistudiet ved UiS utvikler du spesifikke analytiske tenkemåter som en trenger i arbeidslivet. Disse handler om å kunne identifisere spørsmål og problemstillinger om sosiale forhold, innhente informasjon til å besvare spørsmålene, analysere informasjon man henter inn, og presentere resultatet av analysen din. Ikke minst handler dette om å se sammenhengen mellom disse delene, og til å forstå samtidens komplekse sosiale spørsmål. Slik lærer du å produsere og systematisere kunnskap om store og små samfunnsspørsmål, og ikke minst lærer du å forholde deg kritisk til kunnskap og forskning. Dette gir deg grunnlag til å føre informerte diskusjoner om sosiale forhold fra ulike synsvinkler, og på tvers av arbeidslivets sektorer. Opplæring i forskningsmetode, og den inngående kjennskap som du får til de krav som stilles til vitenskapelig kunnskap, gir deg særlige fortrinn i å vurdere innhold og troverdighet i kunnskapsgrunnlaget for beslutninger, i politikk og i arbeidsliv. Hvordan leser vi en statistisk tabell som antyder en sammenheng mellom f.eks. kjønn og utdanningsvalg? Hva er datagrunnlaget i en spørreundersøkelse om rusbruk blant unge? Eller i en forskningsrapport om minoriteter og frivillig arbeid? Å kunne forstå grunnlaget for funn som rapporteres og som det besluttes ut fra, er helt nødvendige og etterspurte ferdigheter i dagens arbeidsliv.

Tematisk har sosiologistudiet ved UiS tre hovedområder (1) Kultur og sosial interaksjon, (2) Sosial ulikhet; (3) Arbeidsliv og organisasjoner.

Læringsutbytte

De kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som det forventes at studentene sitter igjen med ved fullført studieprogram, er alle omfattet av en modell og en tenkemåte som vi ved sosiologi ved UiS kaller «IIAP»: identifisere, innhente, analysere, presentere. Etter endt studie skal studenter kunne:

1. Identifisere problem eller spørsmål: Hva slags sosialt fenomen står vi overfor?
2. Innhente informasjon som kan besvare de spørsmål vi har identifisert.
3. Analysere informasjonen vi har samlet inn.
4. Presentere resultatet av analysen.

En helhetlig forståelse av disse fire delene, og av sammenhengen mellom dem, ligger til grunn for både sosiologiske undersøkelser og kunnskapsinnhenting i arbeidslivet generelt. Denne tenkemåten er en rød tråd gjennom sosiologistudiet ved UiS.

Kunnskap

• Kunnskap om sentrale sosiologiske perspektiver, teorier og begreper
• Kunnskap om sentrale sosiologiske temaer som sosial ulikhet, familieformer, gruppedannelser, kultur, sosial interaksjon, utdanning og arbeidsliv
• Innsikt i analysemåter og forskningsmetoder som brukes i studiet av sosiale fenomener, fra formulering av problemstillinger og vurdering av forskningsetikk, via innsamling av materiale ved spørreskjemaer, ustrukturerte intervjuer, observasjon og bruk av foreliggende data, til analyse og tolkning av resultater, og presentasjon av funn.
• Forståelse av sammenheng mellom spørsmål, data, analyse og presentasjon.

Ferdigheter

• Kunne identifisere, formulere og undersøke forskbare problemstillinger, anvende forskningsmetoder, innhente og analysere data, samt gi en klar og ryddig presentasjon av resultatene
• Kunne finne fram til, sette seg inn i, oppsummere og anvende relevant faglitteratur
• Kunne anvende sosiologiske perspektiver og begreper til å forstå samfunn og sosiale forhold
• Kunne dra nytte av sosiologiske perspektiver og verktøy til kunnskapsproduksjon i arbeidslivet

Generell kompetanse

• Evne til kritisk refleksjon
• Evne til å tenke og skrive analytisk og formidle fagstoff og presentere resultater fra eksisterende forskning og egne undersøkelser
• Respekt for sentrale vitenskapelige verdier som åpenhet, upartiskhet, presisjon, konsistens og etterrettelighet
• Bevissthet om etiske utfordringer som kan oppstå i forskning og kunnskapsinnhenting og i bruk av forskningsresultater
• Kunne utvikle og arbeide med faglige problemstillinger både selvstendig og sammen med andre

Av FNs bærekraftmål berører sosiologistudiet i særlig grad nr. 10 «Mindre ulikhet», nr. 16 «Fred og rettferdighet», nr. 5 «Likestilling mellom kjønnene», nr. 4 «God utdanning» og nr. 8 «Anstendig arbeid og økonomisk vekst». Sentrale sosiologiske spørsmål er her hvordan sosial ulikhet og makt dannes og vedlikeholdes innen organisasjoner, arbeidsliv og utdanning, og hvordan karrieremuligheter, helse, inntekt og sosial mobilitet henger sammen med klassebakgrunn, etnisitet og kjønn.

Fagplan

Obligatoriske emner

År 1, semester 1:

Examen Philosophicum (10 studiepoeng; STP); Sosiologisk teori (10 STP); Introduksjon til sosiologiske emner (10 STP)

År 1, semester 2:

Kvalitativ metode (10 STP); Materiell kultur (10 STP); Sosial ulikhet (10 STP)

År 2, semester 3:

Kultursosiologi (10 STP); Kvantitativ forskningsmetode (10 STP); Mikrososiologi (10 STP)

År 2, semester 4:

Valgemner/utveksling/praksisemne (til sammen 30 STP)

År 3, semester 5:

Hverdagens sosiologi: Globale spørsmål i samtiden (10 STP); Organisasjonsteori (10 STP); Valgemne (10 STP)

År 3, semester 6:

Arbeidslivssosiologi (10 STP); Bacheloroppgave i sosiologi (20 STP)

Valgemner som gis av sosiologi IMS:

År 3, semester 5:

The Sociology of Creativity (10 STP)

Hva kan du bli?

En bachelorgrad i Sosiologi kvalifiserer til arbeid innen

• Kommuner
• Fylkeskommuner
• Departementer og direktorater
• Skoleverket
• NAV
• Privat næringsliv
• Media
• Kulturinstitusjoner
• Frivillige organisasjoner
• Internasjonale organisasjoner

Du kan arbeide med planlegging og iverksetting av prosjektarbeid, veiledning, informasjonsarbeid, saksbehandling, personaladministrasjon, organisasjonsutvikling, undervisning og mye mer.

Bachelorgraden i sosiologi kvalifiserer til følgende 2-årige mastergrader på UiS:

• Digitale samfunn og sosiale transformasjoner
• Endringsledelse
• Energi, miljø og samfunn
• Risk Analysis, spesialisering i Risk Governance
• Samfunnssikkerhet

Emneevaluering

For å sikre kvalitet i studieprogrammet og et godt læringsmiljø for studenter og undervisere, gjennomføres det tidligdialoger og standardisert evaluering i alle emner hvert semester. Evalueringen av studieprogrammet og emnene er forankret i UiS’ øvrige kvalitetssystem.