Samfunnssikkerhet - masterstudium

Masterstudiet i samfunnssikkerhet handler om forebygging og beredskap mot trusler og farer som på en eller annen måte kan gjøre skade i samfunnet. Samfunnssikkerhet er et sentralt begrep i Norge, og hensynet til samfunnssikkerheten styrer viktige prioriteringer i politikken og forvaltningen.

Masterstudiet i samfunnssikkerhet innebærer tverrfaglig samarbeid og analyse av problemstillinger ut fra organisatoriske, økonomiske og sosiale innfallsvinkler. Samtidig må teknologi og infrastruktur forstås ut fra sine funksjoner i virksomheter og i samfunnet. Da kreves kunnskap om mennesker i organisasjoner - i tillegg til ingeniørkompetanse om aktuelle tekniske systemer. Derfor er både ingeniørfaglige og samfunnsvitenskapelige bachelorutdanninger godkjent for opptak til studiet.

Risikoer og sikkerhetsutfordringer kan være både natur- og menneskeskapte. Eksempler på risikoer og sikkerhetsutfordringer som blir drøftet og analysert under studiet er klimaendringer, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, urbanisering, digitalisering, logistikk, handel, kommunikasjon og transport. Samtidig settes det søkelys på endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til politisk, økonomisk og sosial uro, samt organisert kriminalitet eller terrorisme.

Masterstudiet gir kompetanse til å arbeide helhetlig med samfunnssikkerhet og

kvalifiserer til arbeid innenfor industriell virksomhet, offentlig forvaltning og tjenesteyting, privat tjenesteyting, undervisning, forskning og humanitært arbeid

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 2-årig mastergrad i samfunnssikkerhet skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Risiko, sikkerhet og sårbarhet i teknologi, organisasjoner, i institusjoner og i samfunnskritiske infrastrukturer, - funksjoner og -institusjoner.
K2: Ekstraordinære hendelser og påkjenninger som teknologi og organisasjoner og samfunnet (samfunnskritiske infrastrukturer, - funksjoner og -institusjoner) kan utsettes for.
K3: Natur- og menneskeskapte trusler mot samfunnet som økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, digitalisering, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme. 
K4: Særskilte utfordringer med beredskapsplanlegging og håndtering av uønskede hendelser. 
K5: At samfunnssikkerhet som studiefelt krever en tilnærming på flere organisatoriske og institusjonelle nivåer og med ulike faglige perspektiver.
K6: Ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier, perspektiver og metoder.

Ferdigheter

F1: Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
F2 Kunne gjøre selvstendige og kritiske vurderinger av sterke og svake sider ved ulike teorier, metoder og analyseverktøy innen risiko- og sikkerhetsforskning.
F3: Kunne anvende analyseverktøy innenfor risiko- og sikkerhetsforskning og andre studier av sikkerhet og beredskap i samfunnet.
F4: Kunne vurdere trusler mot sikkerheten og risikoer forbundet med ulike aktiviteter.
F5: Kunne forebygge skader og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering. 
F6: Kunne analysere risiko, pålitelighet, tilgjengelighet og ytelse av beredskap i forbindelse med virksomheter, kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. 
F7: Forstå hva som foregår i kriser og katastrofer, og da spesielt særlige utfordringer med situasjonsforståelse, beslutningstaking og stress man står over for i slike situasjoner.
F8: Kunne arbeide i tverrfaglige prosjektgrupper og team. 

Generell kompetanse

G1: Hvordan sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn kan ivaretas i samfunnet. 
G2: Teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger når det gjelder skadeforebygging, skadebegrensning og krisehåndtering innenfor privat og offentlig sektor.
G3: En teknologisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming til risiko og sikkerhet i samfunnet.
G4: Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.
G5: Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer.

Fagplan

Masterstudiet omfatter 120 studiepoeng (sp), og er bygd opp av 4 obligatoriske fellesemner á 10 sp hver, 2 obligatoriske spesialiseringsemner á 10 sp hver i samfunnssikkerhet/teknisk samfunnssikkerhet, 3 valgemner á 10 sp hver, samt en avsluttende masteroppgave på 30 sp. 

Følgende emner er obligatoriske: Risiko og samfunnssikkerhet (SAM505), Krisehåndtering (SAM515), Infrastruktur og sårbarhet (SAM500) og Foundations of risk analysis and risk science (RIS505). 

Studenter på spesialisering i teknisk samfunnssikkerhet skal ta emnet STA500 Sannsynlighetsregning med statistikk 2 i første semester og SAM610 Tekniske sikkerhetssystemer i andre semester. Spesialiseringen i Samfunnssikkerhet skal ta emnet MEE140 Philosophy of Science and Research Methods i første semester og MEE115 Applied Social Science Research Methods i andre semester. 

I tredje semester kommer et obligatorisk oppgaveseminar (uten studiepoeng) som forberedelse til masteroppgaven. Studentene har 30 sp valgemner i tredje semester. Dette er også semesteret hvor det er mulig å ha utveksling. 

Vi gjør oppmerksom på at 10 opptaksplasser er reservert for søkere med bachelor i ingeniørfag som skal velge spesialisering i Teknisk samfunnssikkerhet. Dersom disse studieplassene ikke fylles opp med ingeniørstudenter, vil disse plassene bli overført til spesialisering i samfunnssikkerhet. 

Vi gjør også oppmerksom på at det kan forekomme endringer i studieplanen.

Vi gjør imidlertid også oppmerksom på at ved valg av valgemner fra annet masterprogram er ikke UiS ansvarlig for eventuell kollisjon ved undervisning og eksamen. 

Hva kan du bli?

Nye og skjerpede krav til håndtering av risiko ved planlegging og gjennomføring av prosjekter og arbeidsprosesser krever større profesjonalitet innen de fleste områder. I virksomheter og forvaltningen er det behov for slik kompetanse ved oppfølging av helse, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS), miljørettet helsevern, og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), deltakelse i nødhjelpsoperasjoner og krisehåndtering i privat og offentlig regi.

Studieprogrammet kvalifiserer kandidatene til arbeid med risiko, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering innenfor ulike typer stillinger som saksbehandler, rådgiver, konsulent eller i ledelsesfunksjoner innen en rekke samfunnssektorer og virksomhetsområder.

Fullført studium kan kvalifisere for opptak på doktorgradsstudium ved UiS innen fagområde risikostyring og samfunnssikkerhet.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.