Matematikk og fysikk - masterstudium
Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2023-2024
Vekting (stp)
120
Studieprogramkode
M-MAFENG
Studienivå
Mastergrad iht §3, 2 år
Fører til grad
Master of Science
Heltid/deltid
Heltid
Varighet
4 Semestre
Grunnstudium
Nei
Undervisningsspråk
Engelsk
Moderne teknologi og vår forståelse av den verden vi lever i er basert på den vitenskapelige beskrivelsen av naturlige fenomener og avansert matematisk modellering. Vitenskapsfolk og ingeniører er utdannet til å utforske og undersøke disse fenomenene og etterfølgende anvende vår viten til å utvikle ny teknologi.
En mastergrad i matematikk og fysikk vil utruste deg med ferdigheter i matematikk, fysikk og statistikk på et langt høyere nivå enn de fleste mastergrader i ingeniørfag. Du vil være i stand til å løse svært avanserte matematiske problemstillinger, analytisk og numerisk. Du vil være i stand til å anvende fundamental fysikk på komplekse systemer, både på makroskopisk og mikroskopisk skala. Du vil ha en stor verktøykasse med beregnings-, eksperimentelle- og dataanalysemetoder, og du vil være i stand til å behandle generelle naturvitenskapelige problemstillinger, men også problemstillinger innenfor økonomi, helse, samfunnsfag og ledelse. Matematikk og fysikk er avgjørende for at vi skal kunne løse utfordringene vi står overfor med grønn omstilling. Fagenes essensielle rolle som grunnlag for forståelse av natur og framtidens teknologi, gjør matematikk og fysikk til hjørnesteiner for livslang læring der kompetanse for omstilling er sentralt.
Studenter med fullført grad i matematikk og fysikk finner jobber som spesialister i industrien, i rollen innenfor teknisk design og innovasjon, dataanalyse, matematisk modellering og ledelse. I både den offentlige og private sektor er matematikere og fysikere etterspurt til forskings- og utviklingsarbeid, særlig for de oppgaver som krever avansert matematikk, deduksjons- og problemløsningsferdigheter, høy presisjon og dyp forståelse.
Noen matematikere og fysikere velger å spesialisere seg ytterligere gjennom en Ph.D. grad, andre får en karriere innenfor utdannelse, på videregående skolenivå, på høyskolenivå eller i andre typer formidling.
Fra semester 1 velger studenten å spesialisere seg innen enten matematikk eller fysikk og i semester 2 velges et sett med videregående valgemner.
Masterprosjektet i semester 3-4 gir mulighet for å bruke de tillærte ferdigheter på en konkret, ofte svært utfordrende problemstilling innen moderne matematikk og fysikk. Her eksponeres studenten for noen av de mest avanserte metoder og ideer innen matematikk (algebraisk- og differensialgeometri, topologi og funksjonsanalyse), for nye metoder og ideer innen dataanalyse (statistisk simulering, signalanalyse, maskinlæring og AI) og for dagens utforsking av universets fundamentale egenskaper som benytter noen av verdens mest komplekse teknologi (CERN, ESRF, gravitasjonsbølger, supercomputere).
Studenter på masterprogrammet vil søke om spesialisering i matematikk eller fysikk før 1. september, i det 1. semester. Hvilken retning en kan velge vil avhenge av bakgrunnen og hvilken bachelorgrad en har.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i matematikk og fysikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K1: Kandidaten har avansert kunnskap innenfor fagområdene matematikk og fysikk.
K2: Kandidaten har bred kunnskap om fagområdenes vitenskapelige teorier og metoder.
K3: Kandidaten har kunnskap om relevante numeriske/digitale verktøy og metoder som finner anvendelse i matematikk og fysikk, samt eksperimentelle metoder.
K4: Kandidaten har kunnskap om hvordan fagområdene matematikk og fysikk kan relateres til andre real- og teknologifag.
K5: Kandidaten har spesialisert kunnskap innenfor et avgrenset område av enten matematikk eller fysikk i forbindelse med arbeidet med spesialisering og masteroppgaven.
Ferdigheter
F1: Kandidaten kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagets historie, tradisjoner, egenart og samfunnsposisjon.
F2: Kandidaten kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre konkrete beregninger og argumenter og dermed utlede resultater innenfor sentrale deler av fagområdene matematikk og fysikk, både kjente og nye problemstillinger.
F3: Kandidaten kan benytte relevante digitale verktøy til å analysere problemstillinger i matematikk og fysikk.
F4: Kandidaten kan benytte relevante forskningsmetoder og fagstoffet på en selvstendig og kritisk måte og til å formulere og strukturere faglige resonnement.
F5: Kandidaten kan gjennomføre en vitenskapelig undersøkelse under veiledning og i tråd med etiske og vitenskapelige normer innenfor fagfeltet.
F6: Kandidaten kan kommunisere vitenskapelig selvstendig arbeid, herunder eget arbeid, og beherske fagområdets terminologi, både muntlig og skriftlig.
Generell kompetanse
G1: Kandidaten kan analysere tall- og datamateriale også utenfor eget fagområde.
G2: Kandidaten kan analysere og presentere komplekse problemstillinger på en logisk og strukturert måte.
G3: Kandidaten kan arbeide selvstendig, og oppsøke og tilegne seg avansert kunnskap på egen hånd.
Hva kan du bli?
Matematikere og fysikere blir ansatt innenfor:
Forskning og utvikling i industri, for eksempel energibransjem, fornybar energi, romteknologi, klima, bio- og energifysikk, modellering og simulering, maskinlæring og kunstig intelligens.
Forskning, utvikling og undervisning i akademia, for eksempel teoretisk fysikk, analyse og utvikling av materialer, kosmologi, algebraisk geometri, matematisk analyse, medisinsk statistikk og økonometri.
Forskning og utvikling i industri, for eksempel oljebransje, fornybar energi, romteknologi, maskinlæring og kunstig intelligens.
Andre jobber i næringslivet og kommune/stat som krever analytiske ferdigheter og matematikkforståelse og bruk av digitale verktøy. Analytiker, finans, forsikringsbransje, logistikk, programmering og medier.
Undervisning på videregående skole og høyskole (med PPU).
Etter fullført grad, kan en søke på doktorgradssstudier (Ph.D.) ved de fleste universitetet i Norge og utlandet, i matematikk eller fysikk avhengig av valgt spesialisering.
Emneevaluering
Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Valg av spesialisering
-
Spesialisering matematikk
-
Obligatoriske emner
-
MAT510: Mangfoldigheter
Første år, semester 1
-
STA510: Statistisk modellering og simulering
Første år, semester 1
-
MATMAS: Masteroppgave i matematikk
Første år, semester 2
-
-
Velg ett emne i 1. semester
-
MAT310: Matematisk analyse
Første år, semester 1
-
STA500: Sannsynlighetsregning og statistikk 2
Første år, semester 1
-
STA530: Statistisk læring
Første år, semester 1
-
-
Valgemner ved UiS eller utveksling 2. semester
-
Velg 3 emner i 2. semester (vår)
-
MAT600: Matrisegrupper
Første år, semester 2
-
MAT610: Matematisk analyse II
Første år, semester 2
-
MAT630: Algebraisk geometri
Første år, semester 2
-
STA600: Generaliserte lineære modeller
Første år, semester 2
-
-
Utveksling 2. semester (vår)
-
-
-
Spesialisering fysikk
-
Obligatoriske emner
-
FYS500: Analytisk mekanikk og feltteori
Første år, semester 1
-
FYS540: Faststoffysikk
Første år, semester 1
-
FYSMAS: Masteroppgave i fysikk
Første år, semester 2
-
-
Velg ett emne i 1. semester
-
FYS220: Astronomi og astrofysikk
Første år, semester 1
-
MAT510: Mangfoldigheter
Første år, semester 1
-
-
Valgemner ved UiS eller utveksling 2. semester
-
Velg 3 emner i 2. semester (vår)
-
FYS600: Generell relativitetsteori og kosmologi
Første år, semester 2
-
FYS610: Kvantefeltteori
Første år, semester 2
-
FYS620: X-ray and Neutron scattering
Første år, semester 2
-
FYS630: Numerisk faststoffysikk
Første år, semester 2
-
-
Utveksling 2. semester (vår)
-
-
-