Kjemi og miljø - bachelor i ingeniørfag

Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper får kompetanse til selvstendig arbeid og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert, og danner grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i kjemi og miljø er et 3-årig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre. Studiet har 2 studieretninger: Kjemi samt Vann og miljøteknikk.​

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i kjemi og miljø skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K-1: Kandidaten har bred kunnskap innen grunnleggende kjemifag som generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi, biokjemi og kjemiteknikk. Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde, inkludert aktuelle og miljøutfordringer.

K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning.

K-3: Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen de kjemiske spesialiseringsemnene.

K-5: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innenfor kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske kjemirelaterte problemstillinger. Kandidaten kan foreslå tekniske løsningsalternativer samt analysere og kvalitetssikre resultatene.

F-2Kandidaten har grunnleggende programmeringsferdigheter og kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innenfor kjemifagene.

F-3: Kandidaten kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen organisk syntese, spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre kjemirelaterte ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.

F-4: Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten kan framstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.

F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT. 

G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G-4: Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G-5: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Fagplan

​Bachelorstudiet i kjemi og miljø har emner innen matematikk, fysikk og data som er felles for alle ingeniørstudenter. Gjennom kjemiemnene får studentene solide kjemikunnskaper, samtidig som det er et miljøperspektiv i fagene. Innen studieretning Kjemi, har studentene mulighet til å velge emner innen analytisk kjemi, organisk kjemi og petroleumsrelaterte emner. Innen studieretning Vann og miljøteknikk har studentene mulighet til å velge blant annet vann og avløp, planleggingsfag og relaterte emner.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag – kjemi og miljø må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.
• 50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. Valg emner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse: 

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer
• Læringsutbytte

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig.​

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se link til Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning.

Hva kan du bli?

​​​​Som utdannet kjemiingeniør har du en fleksibel utdannelse som kan benyttes i petroleumsrelaterte virksomheter, konsulentselskaper, kommune/fylkeskommunes miljø- og tekniske etater, forskningsinstitutt, mattilsyn/ næringsmiddelindustri og kjemiske laboratorier.

Etter fullført bachelorgrad i kjemi og miljø kan du fortsette på master i Environmental Engineering (Miljøteknologi), som har spesialiseringene Water Science and Technology (Akvatisk miljøvitenskap) og Offshore Environmental Technology (Offshore Teknisk Miljøvern). Det er også mulig å fortsette med masterstudier i biologisk kjemi, samfunnssikkerhet eller industriell økonomi ved UiS. For studenter med bachelor i kjemi og miljø som ønsker å søke på master i industriell økonomi anbefales det å ta IND200 Økonomi og organisasjon som valgemne. Ellers vil mange universitet og høyskoler i Norge og i utlandet godkjenne en bachelorgrad for videre masterstudier, men kan i noen tilfeller kreve at du må ta enkelte fag for å supplere graden.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.