Matematikk 1 emne 2 (MGL2114)

De faglige temaene som blir tatt opp i dette emnet er først og fremst algebra, funksjonslære og geometri.

Emnet skal forberede for matematikkundervisning i grunnskolen fra 5. til 10. trinn, i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Studiet er erfaringsbasert og forskningsbasert, det innebærer solid tilknytning til praksis. Matematikklærere må kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk. Som framtidig matematikklærer skal studenten selv arbeide utforskende og kreativt med faget.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025

Fakta

Emnekode

MGL2114

Versjon

1

Vekting (stp)

15

Semester undervisningsstart

Vår

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Emnet vil knyttes opp mot følgende matematiske temaer: algebra, funksjonslære (uttrykk, likheter, likninger av 1. grad og 2.grad , ulikheter, lineære likningssystemer, funksjonsbegrep, rasjonale funksjoner, polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner), grunnleggende euklidsk geometri (polygon og vinkelsummer, Thales' og Pythagoras' setninger), areal og volum, måling, avbildninger og symmetri. Fagdidaktiske perspektiver hører også med i de ulike temaene.

Et sentralt tema i emnet vil være algebraisk tenkning.

Algebraisk tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Dette skjer i arbeid med tall og regneoperasjoner, geometriske mønstre og samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.

Bruk av ulike representasjoner er nødvendig for å gjøre matematiske begrep og ideer tilgjengelige for elever. For å utvikle sin matematiske forståelse og evne til problemløsning trenger elevene å arbeide med sammenhenger og overganger mellom ulike representasjoner. Studenten skal legge til rette for elevers arbeid med ulike representasjoner.

Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenking og drøfte matematikkens rolle i samfunnet. Studenten skal legge til rette for meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever.

Lærere skal invitere elever til å dele sin matematiske tenking, lytte til og vurdere denne med tanke på utvikling av matematisk kompetanse. Det skal legges til rette for undervisning ut fra elevenes ulike behov, der ulik kulturell, språklig og sosial bakgrunn både tas hensyn til men også ses som ressurs i undervisningen. Som framtidig matematikklærer skal studenten støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler forståelse av matematiske ideer og sammenhenger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten skal ha:

  • inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner, geometri og måling
  • kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
  • kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
  • kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
  • kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
  • et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
  • innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
  • kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av funksjonsbegrepet

Ferdigheter

Kandidaten skal:

  • kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • ha gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kunne bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kunne vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
  • kunne kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
  • kunne analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring

Generell kompetanse

Kandidaten skal:

  • ha innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
  • ha innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn
  • kunne initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
  • kunne delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Skriftlig skoleeksamen og nasjonal deleksamen

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig skoleeksamen 2/3 6 Timer Bokstavkarakterer Godkjent kalkulator
Nasjonal deleksamen 1/3 4 Timer Bokstavkarakterer Scantron

Vurderingen består av en skoleeksamen som teller 2/3 og en nasjonal deleksamen som teller 1/3.Tre arbeidskrav må være bestått for å kunne stille seg til eksamen.Hver eksamensdel må være bestått for å kunne få en samlet karakter i emnet.All pensumlitteratur, forelesninger og øvingsaktiviteter kan bli prøvd ved eksaminering.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Midtsemesterprøve, Skriftlig innlevering, Oppgave, Obligatorisk undervisning

1) En oppgave knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksis. Oppgaven leveres av praksisgruppen samlet, omfang 8 sider (akseptabelt avvik +/-12,5 %), 12 pt Times New Roman, linjeavstand 1,5.

2) En midtsemesterprøve, midt i semesteret.

3) Et skriftlig innleveringsarbeid.

For å kunne stille seg til skriftlig eksamen kreves 70 % oppmøte i undervisningen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Tore Dreyer

Emneansvarlig:

Dag Torvanger

Studiekoordinator:

Kjersti Gjedrem

Praksiskoordinator:

Kitty Marie Garborg

Arbeidsformer

Undervisningen er basert på en forventning om at studentene i høyere grad kan arbeide på egen hånd. Det kan ikke forventes at alt pensum vil bli gjennomgått i timene. Deler overlates til selvstudium og veiledet selvstudium.

Vi anbefaler at studentene på et tidlig tidspunkt i studiet danner kollokviegrupper (3-5 deltakere). All erfaring viser at deltakelse i kollokvier er meget verdifullt både faglig og sosialt.

Arbeidsformene i undervisningssituasjonen skal variere, og studentene skal få kjennskap til ulike arbeidsformer som brukes i matematikkundervisning i grunnskolen som for eksempel forelesning, lærerstyrte aktiviteter/dialog, selvstendig arbeid, gruppearbeid, spill, konkurranser, puslespilloppgaver, diagnostiske aktiviteter. Bruk av IKT inngår som en naturlig del av studiet. Canvas vil bli brukt i kommunikasjonen mellom studenter og faglærere.

Praksis

15 dager praksis der studentene skal undervise i matematikk.

Åpent for

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5 - 10, femårig masterprogram

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto