Kliniske studier 2: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom (BSYPME2)

Innhold

• Del I: Praksisforberedende undervisning
• Del II: Praksisstudier

Del I: Praksisforberedende undervisning

Del I gir en teoretisk innføring i kunnskapsgrunnlaget for sykepleie til pasienter med psykiske lidelser, kirurgiske/medisinske pasienter eller pasienter i hjemmebaserte tjenester som legger grunnlaget for de kliniske studiene.

Praksisforberedende undervisning skal hjelpe studenten til å utvikle en forberedthet rettet mot praksisfeltet som læringsarena. Undervisningen skal forberede og trygge studenten til å identifisere aktuelle læresituasjoner i praksisfeltet og delta aktivt i aktuelle læresituasjoner. Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksisforberedende undervisning.

Del II. Praksisstudier

Fokus i praksisstudier er omsorg og faglig forsvarlig sykepleie til pasienter med psykiske lidelser, kirurgiske/medisinske pasienter eller pasienter i hjemmebaserte tjenester. I praksisstudier vil studenten erfare sykepleie som yrke. Praksisstudier skal være planlagte og målrettede hvor studenten vil motta jevnlig veiledning, tilbakemelding og vurdering fra praksisveileder fra praksisstedet og praksislærer fra Det helsevitenskapelige fakultet. Det er krav om 90% tilstedeværelse i praksisstudier. Praksisstudier går over 9 uker (totalt 270 timer), med gjennomsnittlig 30 timer pr uke.Veiledning med lærer inngår i praksisstudier. I tillegg forventes selvstudium slik at studieinnsatsen tilsvarer et heltidsstudium på 40 timer pr.uke. Studenten følger praksisstedets arbeidstid og går praksisveileders vakter, inkludert minimum 2 helger i medisinsk og kirurgisk praksis og inntil 2 helger i psykisk helse og kommunehelsetjenesten. I løpet av første uke utarbeides en turnusplan for når studenten skal være til stede i avdelingen. Studenten går minimum 60% sammen med praksisveileder. Turnusplanen godkjennes av praksisstedet og praksislærer. Organiseringen av veiledningstilbudet og fordelingen av veiledningsoppgaver mellom praksisveileder og praksislærer nedfelles i en veiledningskontrakt. Dette innebærer at veiledningsaktivitetene og veiledningsformene studentene tilbys i praksisstudiene kan variere og tilpasses den enkelte students behov.

Studenten planlegger og dokumenterer sin læringsprosess ut fra læringsutbytte, læringsbehov og tilgjengelige læresituasjoner i praksis. Studenten har rett på jevnlig veiledning/vurdering fra praksisveileder og praksislærer slik at hun/han blir orientert om sin utvikling og sitt kompetansenivå. Vurderingen av studentens kompetanse skjer med utgangspunkt i studieprogrammets læringsutbytte, studentens dokumentasjon og refleksjon rundt egen utvikling og læring samt tilbakemeldinger fra praksisveileder. Studentens læringsprogresjon vurderes midtveis og ved slutten av praksisperioden. Hensikten med vurderingen er å dokumentere i hvilken grad læringsutbyttet for praksisperioden er nådd og hjelpe studenten til å synliggjøre sine mestrings- og vekstområder. Vurderingsresultatet arkiveres ved Det helsevitenskapelige fakultet. Studenten får kopi av dette.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten:

• Kan forstå hvordan lidelse og ulike sykdomstilstander skaper ulike behov for sykepleie til pasienten og pårørende
• Har kjennskap til sykepleierens rolle i tverrprofesjonelt samarbeid
• Har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap
• Har kunnskap om pre- og postoperativ sykepleie og sykepleie til den akutt, kronisk og kritisk syke pasienten (gjelder praksis i kirurgisk avdeling)
• Har kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser og sykdommer, samt sykepleie til den akutt, kronisk og kritisk syke pasienten (gjelder praksis i psykisk helse)
• Har kunnskap om sykepleie til den akutt, kronisk og kritisk syke pasienten (gjelder praksis i hjemmesykepleien)
• Har kunnskap om sykepleie til den akutt, kronisk og kritisk syke pasienten (gjelder praksis i medisinsk avdeling)

Ferdigheter

Kandidaten:

• Kan utøve sykepleie i tråd med yrkesetiske verdier og retningslinjer, samt gjeldende lovgivning,
• Kan anvende kunnskap om pasienterfaringer og livsfenomener i sykepleien samt vise innlevelse og forståelse i møte med pasienters og pårørendes opplevelser og reaksjoner på sykdom og sykdomsbehandling
• Kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observerer, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov
• Kan anvende kartleggings-, vurdering-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen
• Kan utøve ferdigheter i sykepleie i samsvar med gjeldende kvalitetskrav
• Kan informere, undervise og veilede pasienter, pårørende, medstudenter og medarbeidere
• Kan administrere eget arbeid hensiktsmessig, herunder planlegge og prioritere sykepleieoppgaver
• Kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• Kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, samt dokumentere og systematisk følge opp relevante tiltak
• Kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie
• Kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter
• Kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning
• Kan anvende relevant medisinsk teknisk utstyr
• Kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse
• Kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved akutte og sub-akutte hendelser, samt utøve hjerte-lungeredning med hjertestarter (HHLR)
• Kan anvende smitteverntiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober
• Kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens beslutningsgrunnlag
• Kan anvende faglig kunnskap og relevante forsknings- og utviklingsarbeid i praktiske problemstillinger

Generell kompetanse

Kandidaten:

• Kan reflektere over yrkesetiske og juridiske dilemma
• Kan møte pasienter og pårørende med barmhjertighet, omsorg og respekt, og styrke pasientens verdighet
• Kan reflektere over egen omsorgsvilje og omsorgsevne i møte med menneskers ulike opplevelser av, og reaksjoner på sykdom og lidelse uansett alder, kjønn og etnisitet
• Kan reflektere over og være aktiv i sin faglige og personlige utvikling
• Kan reflektere over eget ansvar for å søke, vurdere og anvende relevante fag- og forskningslitteratur i utøvelse av sykepleie
• Kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt, kritisk og kronisk syke mennesker i kommune- og spesialisthelsetjenesten
• Kan gjennomføre sykepleie til pasienter i palliativ fase
• Kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter (gjelder praksis i kirurgisk avdeling)
• Kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pasienter med psykiske lidelser og tilstander (gjelder praksis i psykisk helse)
• Kan planlegge og gjennomføre vurderinger av sykepleiebehov til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn
• Kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter basert på respekt, medbestemmelse og integritet
• Kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• Har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

1. 100% tilstedeværelse i praksisforberedende undervisning.

Konsekvenser når obligatoriske undervisningsaktiviteter ikke innfris:

Vedrørende vilkår 1:

• Ikke innfridd krav til 100% tilstedeværelse medfører at studenten må levere skriftlig oppgave etter nærmere angitte retningslinjer. Denne må være levert og vurdert innen de to første ukene etter oppstart i praksis. Ved ikke godkjent skriftlig oppgave mister studenten retten til å gjennomføre praksis i BSYPME2

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Studieprogramleder:

Emneansvarlig:

Praksiskoordinator:

Arbeidsformer

Emneevaluering

Litteratur