For å forberede elevene til studentlivet, har Drottningborg videregående skole satset på lesing. DEKOM-samarbeidet med Lesesenteret har gitt gode resultater og fornøyde elever.
– Vi har lært å være målrettede med tanke på hva vi skal lese og se etter, jeg føler ikke at jeg trenger å lese alt, og måten vi leser på, gjør at vi husker ting. Lærerne har både forklart og vist oss hvordan man kan lese smart, og karakterene mine har bedret seg fra 3 og 4 som jeg hadde på Vg2, til 5 og 6 nå på VG3. Jeg har på en måte knekt koden, sier Thomas Thorsen.
Thomas går på allmennfaglig påbygg og er elevrådsleder på Drottningborg videregående skole i Grimstad. Dette er en skole med studiespesialiserende utdanningsprogram og allmennfaglig påbygg, og skolen har mange ambisiøse elever.
Fra å være elever til å bli studenter
Lærerne ved skolen ønsket å forberede elevene til det å bli studenter, og valgte «fra elev til student» som tema for utviklingsarbeidet i 2019. I samarbeid med Lesesenteret, UiS laget skolen en plan for opplegget, og de fikk midler fra desentralisert ordning (Dekom) til arbeidet.
Tema det første halvåret var god leseopplæring. Det profesjonsfaglige utviklingsarbeidet i samlet lærerkollegium kom i gang høsten 2019, med bruk av kompetanseutviklingspakker på Språkløyper og fagdag med innlegg fra Lesesenteret.
Lesing i flere fag
I planen for å gjøre elevene til studenter inngår det arbeid i flere fag. Elevene lærer om grundig arbeid med kilder og kildekritikk, og de får øvelse i å skrive akademiske tekster og større, selvstendige arbeider i norsk, sosiolog, religion og entreprenørskap. Tematisering av lesing i alle fag gjennom arbeid med kompetanseutviklingspakker i Språkløyper er sentralt i planen.
Allerede da Elevundersøkelsen ble gjennomført i desember 2019 så skolen tegn på at arbeidet viste igjen blant elevene. Ikke bare elevrådsleder Thomas hadde gode erfaringer. Samtlige elever i Vg1 svarte at de i alle, mange eller noen fag hadde lært
- hvordan de skulle lese tekster for å lære,
- hvordan de skulle arbeide med teksten før de leste den,
- hvordan de kunne arbeide med en tekst for å forstå den og
- hvordan de kunne arbeide med nye ord og begreper.
(Snittskåren for disse svarene var 4,15 (maksimal skåre er 5). Tilsvarende skåre på skriving for de samme elevene var 3,45.)
Aha-opplevelser for lærerne
Også lærerne har opplevd arbeidet som nyttig og relevant for undervisningen. Flere lærere har gitt tilbakemelding på at de ble mer bevisste på hva de sterke og svake elevene gjorde i leseprosessen. For eksempel så man at noen av de flinkeste elevene i matematikk kunne lage seg konkrete inndelinger/skjema når de skulle skille all den ulike informasjonen de fikk.
En annen oppdagelse, var at mange av de samvittighetsfulle elevene fikk dårlig samvittighet for å ikke å ha lest «alt» på de sidene de fikk beskjed om, selv om man ved hjelp av oversikt og skumlesing kunne se at man ikke trengte å nærlese alt for å svare på leseoppdraget. Elevene hadde derfor tydelig behov for å øve på hvordan man kan lese smart.
Arbeid med ord og begreper i klassen er også opplevd som fruktbart av lærerne. En naturfaglærer forteller om en aha-opplevelse da han oppdaget alle de ordene elevene ikke forsto. Det gjaldt ikke bare naturfaglige begreper, men også generelle akademiske ord han tok for gitt at elevene forsto, og som han gjerne brukte i sine forklaringer.
Har betydning for alle elevtyper
Skolens satsing på leseopplæring ført til motivasjon og leseglede og ikke minst til bedre resultater, forteller Thomas, som går på allmennfaglig påbygg.
– Tidligere glemte jeg fort det jeg leste, men den lesemåten vi bruker på skolen her, gjør at du har større sjanse til å huske det du har lest, sånn at du for eksempel er klar til eksamen. Jeg har på en måte knekket kodene.
Thomas har dysleksi, og tror lesesatsingen derfor har vært spesielt bra for ham. Han har imidlertid inntrykk av at medelevene uten vansker også har hatt stor nytte av det systematiske arbeidet.
– Det er mange andre i klassen som også sier at lesingen i påbygningsåret ikke er så tungt som de trodde. Jeg har inntrykk av at Drottningborg er en veldig god skole med engasjerte og inspirerende lærere, sier han.
Språkløyper en viktig ressurs
Språkløyper har altså vært en viktig ressurs for skolen i dette arbeidet. Våren 2020 ønsker skolen å integrere Språkløyper-pakken Studieforeredt med arbeidet med Fagfornyelsen. Pakken inneholder relevante tema som selvregulert læring og dybdelæring.
– Språkløyper har gitt rammer for og øving i felles profesjonsfaglig utvikling på tvers av fag. Det passer godt når lærerne skal arbeide med fagfornyelsen i 2020. Å kunne plukke fra materiellet om Fagfornyelsen fra Utdanningsdirektoratet og sette det sammen med innhold fra Språkløyper er en utfordring vi skal prøve oss på, sier rektor Audun Raen.
Gjennom desentralisert ordning fikk skolen midler til en utviklingsleder, Anders Magnus Kvinlaug. Sammen med Raen har han hatt ansvaret for å tilpasse pakkene og lede arbeidet med lesing og skriving, som vil fortsette i 2020/21.
– Vi bør holde på med det samme i lengre tid nå når vi er så godt i gang, og ikke gjøre lærerne reformtrøtte med krav fra mange kanter, sier Kvinlaug.
Av Margunn Mossige
