Publisering med åpen tilgang

Åpen publisering innebærer at vitenskapelige litteratur ligger gratis og åpent tilgjengelig på internett.  

Det finnes fire tilnærminger til åpen publisering: 

• Gull: Publisering i et tidsskrift som er åpent, men krever publiseringsavgift. Denne blir ofte kalt article processing charge på engelsk (APC). Slike tidsskrifter er ikke begrenset av abonnement og alle som er interessert kan lese. Dersom tidsskriftet du velger ikke er dekket av Sikts avtaler kan du søke om støtte til å dekke publiseringsavgift. UiS har en ordning for ansatte om publiseringsstøtte.  
   
• Grønn: Innebærer å legge artikler og andre publikasjoner i et åpent vitenarkiv, som UiS Brage. Det skal gjøres like etter at artikkelen har blitt publisert i et tidsskrift. 
   
• Diamant: Hvis tidsskriftet ikke krever en publiseringsavgift kalles det diamant åpen publisering. Slike tidsskrifter er heller ikke begrenset av abonnement. Det er altså gratis både å lese og publisere.  

• Hybrid: Gjelder abonnementstidsskrifter, som tilbyr frikjøp av enkelte artikler gjennom betaling av publiseringsavgift for å gjøre artikler åpent tilgjengelige. UiS har for mange av de større forlagene en Sikt-avtale som gir adgang til å publisere åpent uten å betale. For tidsskrifter der UiS ikke har en avtale anbefaler vi å ikke betale APC, artikkelen egenarkiveres istedenfor.  

Hvorfor velge åpen publisering: 

• Forskningsresultater som publiseres åpent når flere lesere og siteres mer: 
  Når forskningsresultater formidles gratis og åpent vil de sannsynligvis nå et større publikum enn om de ligger bak en betalingsmur i et abonnementstidsskrift. Publikasjoner man kun får tilgang til gjennom abonnement krever at man er ansatt eller student ved en institusjon med god nok økonomi til å abonnere. 
• Økt transparens er viktig for å øke tilliten til forskningen.  
• UiS og forskningsfinansiører har krav om at publikasjoner skal gjøres åpent tilgjengelige.
• Forfatter beholder som regel rettighetene til eget arbeid: 
  Abonnementstidsskrifter overtar ofte opphavsretten til artikler de publiserer. Forfatteren må altså gi fra seg rettighetene til eget arbeid. Ved åpen publisering beholder forfatteren i større grad rettighetene selv. 
• Forskning som er offentlig finansiert, bør være tilgjengelig for offentligheten.  
• Forskning som er publisert åpent, kan lettere bygges videre på av andre. 

I løpet av de siste årene har vi fått mange eksempler på at åpen publisering blir dyrere og dyrere. Økonomien i dette er ikke bærekraftig. Åpen publisering er fortsatt målet, men noe må endres når det gjelder betaling av publiseringsgebyr, også kjent som forfatterbetaling (eller «APC», etter det engelske begrepet «article processing charge»). 

Derfor har Universitetet i Stavanger (UiS) innført en ny rettighetsstrategi. Kort fortalt betyr dette at: 

• UiS beholder ikke-eksklusive rettigheter til vitenskapelige artikler, på vegne av forfatterne.  
• Hensikten med dette er å flytte rettighetene fra forlagene tilbake til forfatterne 
• Ansatte beholder retten til å egenarkivere i UiS sitt vitenarkiv uten embargo (altså uten forsinkelser) dvs. gjøre artikler tilgjengelige gjennom vitenarkivet. 
• «Grønn» åpen publisering (dvs. egenarkivering) anbefales. Å betale for valgfri åpen publisering frarådes med unntak av tidsskrifter omfattet av forlagsavtale. 
• Artikler skal deles straks, uten embargo, og utstyres med en Creative Commons-lisens. 
• Ønskes det unntak for en artikkel, er det bare å gi beskjed til biblioteket. 

Dette er i tråd med retningslinjene til Forskningsrådet og Horizon Europe-programmet, samt det som allerede praktiseres ved universiteter både i Norge og utlandet. 

Når du egenarkiverer kan du enten laste opp endelig / publisert PDF, eller den aksepterte versjonen (AAM/post-print), avhengig av tidsskriftet du har publisert i. 

Hvis tidsskriftet er helt åpent, kan du velge endelig PDF. Hvis det er et hybrid tidsskrift, dvs. tidsskrift som tilbyr valgfri åpen publisering («open select») uten forlagsavtale må du velge akseptert versjon.

Publiseringsprosessen

Artikler skal lastes opp via Cristin, og blir så høstet av vitenarkivet. (For tiden Brage, men merk at det vil komme et nytt nasjonalt vitenarkiv som skal kombinere dagens Cristin og Brage i ett system).  

Dersom noen ønsker unntak fra den nye rettighetsstrategien for en artikkel, er det bare å gi beskjed til biblioteket. Da respekterer vi det, og vanlig opphavsrett gjelder.

NB! Merk at dersom du har midler fra forskningsrådet eller Horizon Europe-programmet, vil du likevel måtte forholde deg til regelen om full og umiddelbar adgang til forskningsresultatene, enten du publiserer åpent i et tidsskrift eller velger å egenarkivere akseptert versjon i vitenarkivet.  

Slik kan du egenarkivere med to enkle trinn.

1. Finn eller registrer riktig artikkel i Cristin og klikk på «Lever fulltekstdokument»:

Trinn to; huk av for samtykke og velg riktig artikkelversjon i nedtrekksmenyen:

UiS-ansatte kan få økonomisk støtte til publisering i helt åpne tidsskrifter som er oppført i Register over vitenskapelige publiseringskanaler og Directory of Open Access Journals. 
 
Tidligere kom støtten fra UiS publiseringsfond, men fra 2022 er det fakultetene som dekker utgiftene til åpen publisering i helt åpne tidsskrift (også kjent som «gull-tidsskrift»), såkalt «article processing charge» (APC). 

Universitetsbiblioteket administrerer støtten til publisering i åpne tidsskrift. Støtte gis i hovedsak til vitenskapelige artikler i tidsskrift. Publiseringsutgiften må være godkjent av instituttleder på forhånd.  

Mange tidsskrifter fra flere store forlag er omfattet av en forlagsavtale (les- og publiseravtale), slik at det ofte ikke er nødvendig å betale publiseringsavgiften. Ved publisering i tidsskrift som både er åpne og indeksert i DOAJ, og samtidig er omfattet av en avtale vil man ofte måtte betale noe, men forlagsavtalene sikrer en rabatt på publiseringsgebyret.  

• Send inn søknad om publiseringsstøtte

Vilkår for støtte til åpen publisering 

1. Midlene skal dekke forfatterbetaling i åpne («gull») tidsskrift som gir åpen tilgang umiddelbart uten abonnement, eller embargo (dvs. uten forsinkelser). 

2. Ekstrautgifter dekkes ikke (f.eks. farge / illustrasjoner el.l.). 

3. Frikjøp av artikler i abonnementsbaserte tidsskrift dekkes ikke. 

4. Artikler som er basert på ekstern finansiering får ikke støtte, med unntak av prosjekter som har støtte fra Norges forskningsråd. 

5. Tidsskriftene må være oppført i Register over vitenskapelige publiseringskanaler på nivå 1 eller 2 og i Directory of Open Access Journals. 

6. Artikkelen må også lastes opp i Cristin i fulltekst, og vil da bli overført til UiS Brage. Se også UiS Rettighetsstrategi.  

7. Korresponderende forfatter må være tilknyttet UiS, og tilhørigheten må framgå i artikkelens angivelse av forfatters institusjonstilhørighet. 

8. Publiseringsutgiften må være godkjent av instituttleder på forhånd. 

9. Det er ingen søknadsfrist, universitetsbiblioteket behandler søknadene fortløpende.

Retningslinjer for vilkårene: 

1. Vilkårene vedtas av Arbeidsgruppen for åpen forskning ved Universitetsbiblioteket og bibliotekdirektøren. 

2. Universitetsbibliotekets avgjørelser er endelige og kan ikke påklages. 

UiS-politikk for åpen publisering  

UiS innførte en ny politikk for åpen publisering (open access) i oktober 2023. Hovedbudskapet er det samme som før: UiS-ansatte skal gjøre sine vitenskapelige publikasjoner åpent tilgjengelige. Samtidig trådte ny rettighetsstrategi i kraft, for å gjøre det enklere å oppnå dette ved hjelp av egenarkivering . Alternativt er det mulig å publisere i helt åpne tidsskrift på samme måte som før, og søke om støtte til å betale eventuelle publiseringsgebyr (APC). 

Norges Forskningsråd 

Forskningsrådet var tidlig ute med å kreve åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Det er et krav at artikler fra prosjekt de har finansiert skal gjøres åpent tilgjengelig uten forsinkelse og med en åpen lisens som tillater gjenbruk av publikasjonen. Dette gjelder for både fullfinansierte eller delvis finansierte prosjekter.   

Per 2024, er rundt 80 prosent av norske forskningsresultater åpent tilgjengelige. Forskningsrådet, Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sikt og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) jobber nå sammen om en strategi på vegne av norske forskningsinstitusjoner for å nå målet om full åpenhet og tilgang til alle forskningsresultater. 

I den grad det er nødvendig å betale publiseringsgebyr (APC) for å kunne publisere artikler åpent, sier Forskningsrådet at det er institusjonen som skal betale, ikke den enkelte forsker. Foreløpig vil det i de fleste tilfeller kunne løses ved at tidsskriftet og forfatteren oppfyller kravene til publiseringsstøtte fra UiS.  

Egenarkivering skjer via Cristin.  

EU/Horizon Europe 

For prosjekter finansiert av EU via Horizon Europe programmet kreves det at alle vitenskapelige publikasjoner skal gjøres åpent tilgjengelig på publiseringstidspunktet, dvs. publikasjon skal som et minimum kunne leses på nett, lastes ned og skrives ut, alt gratis. Dette kan man oppnå enten ved å: 

• Egenarkivere en publisert versjon av artikkelen eller siste aksepterte versjon (post print) i Brage. Akseptert versjon skal tilordnes en Creative commons-lisens.
• Publisere forskningen din i et åpent tidsskrift eller på en åpen plattform, f.eks. Open Research Europe.   
• I tillegg er det et krav under Horizon Europe at publikasjonene skal lisensieres med Creative Commons Navngivelse (CC BY) eller en tilsvarende lisens. 

For bøker se informasjon om åpen publisering av bøker.

Sikt-konsortiet har på vegne av UiS og norske universiteter forhandlet frem avtaler om åpen publisering med flere av de største tidsskriftforlagene. Disse er også kjent som les og publiser-avtaler eller transformative avtaler. Disse markerer en overgang fra tidligere abonnementsavtaler med forlagene.  

Avtalene innebærer at UiS-ansatte kan publisere artikler med åpen tilgang i abonnementstidsskrift (hybrid) uten å betale ytterligere. I tillegg har UiS-miljøer lesetilgang til alle inkluderte tidsskrifter. Vi har også tilleggsavtaler for helt åpne («gull») tidsskrift, som gir UiS-ansatte rabatter på publiseringsgebyr (APC). For disse er det mulig å søke om publiseringsstøtte. 

Per i dag har vi avtaler med:  

• Elsevier  
• Springer 
• Taylor & Francis 
• SAGE 
• Cambridge University Press (CUP) 
• American Chemical Society 
• MDPI og Frontiers 
• Wiley

Merk at det kan forekomme unntak for enkelte titler, så sjekk alltid at det aktuelle tidsskriftet er inkludert på forhånd for å unngå ubehagelige overraskelser.  

Sjekk avtalestatus for tidsskriftet du ønsker å publisere i

Søk opp tidsskriftet i Register over vitenskapelige publiseringskanaler, og sjekk om det står A under Publiseringsavtale. I så fall er tidsskriftet omfattet av en avtale. Sjekk også at dette er en av avtalene som UiS er med på, da det finnes noen avtaler som ikke inkluderer UiS. 

Hva skal du gjøre hvis du ønsker (eller må) publisere åpent, men det ikke finnes noen avtale? 

Det beste er å oppnå open access ved hjelp av egenarkivering, såkalt «grønn» open access. Da kan du publisere «lukket», altså bak en betalingsmur, men du må laste opp en akseptert versjon av artikkelen («author accepted manuscript» / «post-print») i Cristin. Når du laster opp filen i Cristin vil den bli høstet i UiS Brage. Dette er i tråd med UiS sin vedtatte rettighetsstrategi.  

Merk at UiS støtter publisering i helt åpne («gull») tidsskrift. Les mer om dette under «Publiseringsstøtte ved UiS».  

Opphavsrett 

En vitenskapelig tekst vil i de fleste tilfeller anses som et åndsverk i tråd med Åndsverkloven og forfatter har rettighetene til denne. Ved UiS beholder forfattere rettigheter ved publisering gjennom rettighetsstrategien. Hvis du har publisert i et lukket / tradisjonelt (hybrid) tidsskrift, beholder du med andre ord retten til å dele den aksepterte versjonen i vitenarkivet. Tradisjonelt har forfatter overført rettigheter til forlaget. Ved åpen publisering (Open Access) er det et hovedprinsipp at forfatteren selv beholder rettighetene. 

Lisenser 

Når du publiserer med åpen tilgang, vil du ofte få spørsmål om creative commons-lisenser (CC-lisenser). Disse lisensene styrer hva leserne kan gjøre med artiklene. Ofte vil en finansiør, f.eks. Norges forskningsråd, eller tidsskriftet du publiserer i, legge føringer for hvilken lisens du skal velge. Hvis det ikke er noen som krever en bestemt lisens, kan du selv velge.  

Hver av disse lisensene har forskjellige betingelser for bruk og deling og noen er mer restriktive enn andre. Vi anbefaler en mest mulig åpen lisens, for å åpne opp forskningen mest mulig og for at den skal være mest mulig gjenbrukbar. Den mest åpne lisensen er CC BY (navngivelse). Creative Commons Norge har nettsider der du kan lese mer. 

I Directory of Open Access Journals kan du søke etter helt åpne tidsskrift. Her kan du også finne informasjon om hvilke lisenser tidsskriftene bruker, og om forfatterbetaling (Article Processing Charges - APC). 

Det finnes forskjellige metoder for å kvalitetssikre tidsskrifter. Det viktigste er å sjekke om tidsskriftet finnes i Registeret over godkjente publiseringskanaler, og om det er på nivå 1 eller 2. 

Andre måter å kvalitetssjekke tidsskrifter på: 

• Når du sjekker et tidsskrifts nivå i kanalregisteret kan du også se om det er registrert i Directory of Open Access Journals. Hvis et tidsskrift hevder å være helt åpent, bør det være indeksert her. 
• Dersom utgiveren er medlem av Open Access Scholarly Publishers Association er det et godt tegn. De slipper ikke til useriøse utgivere.  
• Sjekk litt: Ser tidsskriftet seriøst ut? Er artiklene relevante? Har redaktørene utdanning / erfaring innenfor fagfeltet? Har kolleger av deg publisert her? Kommer henvendelsen fra et tidsskrift som er aktuelt for ditt fagområde? Nettsiden Think Check Submit kan hjelpe deg å vurdere. 
• Er tidslinjen plausibel? Hvis de tilbyr svært rask fagfellevurdering, spør deg selv om det er realistisk at arbeidet kan gjøres skikkelig på så kort tid. 
• Det bør også nevnes at useriøse aktører ofte legger seg tett opp mot seriøse, velkjente eller renommerte tidsskrift med samme eller nesten samme tittel. Det kan derfor lønne seg å dobbeltsjekke om utgiver stemmer overens med det tidsskriftet du forventer. 

Røvertidsskrift og useriøse aktører 

Framveksten av «predatory journals», gjerne omtalt som røvertidsskrifter på norsk, er en betydelig utfordring. Dette er useriøse tidsskrifter og forlag, med lav kvalitet og manglende fagfellevurdering. Grunnen til at de har oppstått er at det kan være lettjente penger å hente, ved at forfatterne betaler APC (Article Processing Charge, publiseringsgebyr) for å publisere. 

Vi er kjent med at forskere på UiS får e-poster om å bidra i slike useriøse tidsskrifter. Vårt råd å være skeptisk til ukjente tidsskrifter som henvender seg via e-post.  

Et annet problematisk fenomen er fremveksten av såkalte papirmøller eller artikkelfabrikker. Her dreier det seg om produksjon av falske artikler som selges til forskere på bestilling. Disse artiklene kan ofte se relevante og aktuelle ut ved første øyekast, men inneholder dessverre ofte KI-generert tekst, plagiert tekst eller forfalskede data. De sendes til tidsskriftene, og her kan det hende at også seriøse tidsskrift lar seg lure til å publisere artiklene. I noen tilfeller ser vi også at prosesser for fagfellevurdering rigges. I Khrono kan du lese mer om dette. 

Ta kontakt med biblioteket dersom du er usikker, så vil vi sjekke om tidsskriftet holder et godkjent nivå! 

UiS Brage er nå det institusjonelle vitenarkiv ved UiS. Forfatter beholder alle rettigheter til det som publiseres her, men går med på at publikasjonen kan leses, skrives ut, lastes ned og siteres.  I løpet av november skal det innføres et nytt nasjonalt vitenarkiv (NVA), en felles nasjonal løsning for forskningsinformasjon og vitenarkiv. 

Vitenskapelige artikler 

Vitenskapelig ansatte skal gjøre sine vitenskapelige artikler og andre publikasjoner tilgjengelige åpent i vitenarkivet.  Du skal alltid laste opp fulltekst av dine artikler i Cristin, slik at de overføres automatisk til arkivet. Hvis artikkelen ikke er publisert åpent, må du laste opp akseptert versjon, også kalt «post-print» (eller på engelsk: «author accepted manuscript»). Dette er versjonen som har blitt fagfellevurdert og endret, men som ikke har fått siste forlagstilpasninger. Dette er i tråd med UiS sin vedtatte rettighetsstrategi. Biblioteket sjekker alle rettigheter før publisering.  

Publiseringsprosessen

Doktoravhandlinger 

UiS ønsker å få gjort tilgjengelig doktoravhandlinger i vitenarkivet UiS Brage, da dette er forskning på høyt nivå som ellers ofte når et lite publikum. Det kan være nyttig for stipendiater å ha sin avhandling digitalt tilgjengelig. Den kan da for eksempel brukes når en skal markedsføre seg i forhold til potensielle arbeidsgivere. I mange doktoravhandlinger utgjør vitenskapelige artikler en sentral del. Disse blir aldri gjort tilgjengelig uten tillatelse fra forlaget. Biblioteket sjekker forlagets retningslinjer, og ber om tillatelse dersom det er nødvendig. Hvis det ikke blir godkjent publiseres avhandlingen uten artiklene det gjelder, og istedenfor lenker vi til publisert artikkel. 

Det finnes en egen side om studentoppgaver i vitenarkivet.

Det stilles ofte krav om åpen publisering av vitenskapelige bøker. Norges forskningsråd anbefaler at bøker de støtter blir gjort åpent tilgjengelige allerede når de publiseres hos forlaget, og senest 12 måneder etter første publiseringsdato. Det tillates at man bruker prosjektmidler til å betale for åpen publisering av bøker. Horizon Europe har lignende krav til utgivelser som får støtte hos dem.  
 
Publisering i UiS Scholarly Publishing Services oppfyller disse kravene. Det kreves ikke fagfellevurdering på denne plattformen, men det forventes at det som publiseres holder et vitenskapelig nivå. Det medfører at dette ikke er en poenggivende publiseringskanal. 

Vil du at oppgaven din skal være offentlig tilgjengelig i vitenarkivet? Her kan du finne informasjon om å gjøre masteroppgaven din tilgjengelig i UiS vitenarkiv.

Bachelor- og masteroppgaver leveres digitalt i Inspera, og skal ikke registreres manuelt i vitenarkivet. Dersom dere er flere som skriver sammen, må alle laste opp oppgaven hver for seg i Inspera, og dere må bli enige om dere ønsker å offentliggjøre oppgaven. Oppgaven skal ikke legges ut åpent med mindre alle forfatterne er enige om at det er greit.

Tips: når du fyller ut tittelen her, er det dette som kommer på vitnemålet, så prøv å unngå stavefeil.

Hovedregelen er at alle oppgaver som får bestått automatisk overføres til vitenarkivet etter at klagefristen har gått ut, men du kan styre dette selv. Du har selv opphavsrett til oppgaven din, og kan velge om du ønsker at den skal være tilgjengelig i vitenarkivet, selv om vi anbefaler det.

Slik gjør du det

Ved levering vil følgende spørsmål dukke opp: Kan oppgaven være offentlig tilgjengelig i Brage? Ja eller nei.

NB! Hvis oppgaven din skal være konfidensiell i en gitt periode; må du huke av for «Ja», oppgaven skal være offentlig tilgjengelig i Brage; men du må legge inn datoen du ønsker at den skal åpnes og bli synlig. 

Da vil metadata bli synlig i mellomtiden, men selve oppgaven vil kun vises fra denne datoen. 

Hvis du ønsker at verken metadata eller filen skal bli synlig, må du svare «JA», men legge inn en dato langt frem i tid; f.eks. 31.12.2222. 

• Tittelen på oppgaven må registreres på norsk og engelsk i Inspera for at du skal få vitnemålet. Tittelen vises på vitnemålet, så det er viktig å stave den riktig.  

• Sammendrag til oppgaven må legges inn i metadata (se egen veileder i Canvas). Studenter velger selv om de vil legge det inn på norsk og/eller engelsk (abstract).    

• Merk at selv om du svarer «Nei», vil metadata (dvs. informasjon om oppgaven, som navn på student/forfatter, tittel på oppgaven osv.) likevel bli synlig. Selve filen/oppgaven vil ikke bli synlig. 

• Det er ingen karaktergrense; og ikke mulig å finne ut hvilken karakter en oppgave har fått. 

Kan du ombestemme deg senere med hensyn til tilgjengeliggjøring av oppgaven? 

Ja, du har selv opphavsretten til din oppgave og kan bestemme om den skal være tilgjengelig eller ikke. Vi anbefaler at du tenker grundig gjennom dette på forhånd, og at alle gjør sin oppgave tilgjengelig med mindre den skal være konfidensiell. 

Merk at hvis du ombestemmer deg i etterkant, og vil trekke tilbake en oppgave som har blitt lagt ut, må du ta kontakt med eksamenskontoret. Det krever en del jobb, så vi ber om at du ikke ombestemmer deg med mindre det er veldig viktig. 

Pass på opphavsretten

Hvis du vil bruke et bilde / en illustrasjon / en figur hentet fra nettet i oppgaven din, må du selv undersøke om bildet er underlagt opphavsrett, og i så tilfelle, klarere dette med rettighetshaver!