Felles interesse for naturen og barns naturopplevelser, med fokus på nysgjerrighet, undring og utforsking av naturen er sentralt i partnerskapet. Inngangen til dette partnerskapet var barnehagens nærmiljø (skogen) og barns naturopplevelser med fokus på begrepene nysgjerrighet, undring, i tillegg til utforskende lek i naturen. Samarbeidspartnerne ser mange muligheter for å knytte flere fag og utvikling av tverrfaglig samarbeid i prosjektene.
- Prosjekt: Utforskende lek i naturen
- Prosjektledere 1. prosjekt: Kristin Grøsvik (UiS), Tor Are Førland (Jåttå universitetsbarnehage)
- Prosjektledere 2. prosjekt: Kristin Grøsvik (UiS), Kirsten Espevik og Anette Walde Dambo (Jåttå Universitetsbarnehage)
Målet med prosjektene har vært å sammen utvikle og systematisere kunnskap både i barnehagelærerutdanningen og i universitetsbarnehagen.
I prosjekt 1 etablerte barnehagelæreren og barnegruppen en gapahuk i skogen nær barnehagen, og dette ga inspirasjon til mange spennende muligheter for naturfaglige aktiviteter og utforsking. Barnehagelæreren ønsket å få mer kunnskap om hvordan de kunne etablere en gapahuk og derfor ble barnegruppen invitert til en praktisk uteundervisning med fordypningsstudenter ved UiS. Studentene inviterte barna til deltakelse i konstruksjon av gapahuk, hvordan knytte knuter, spikking, opptenning av bål og matlaging. Dette ga både barnehagelæreren og barna et godt grunnlag for å lage sin egen gapahuk av naturmaterialer og naturfaglig utforsking i skogen i barnehagens nærområde. Barnehagens felles tematikk i den perioden var verdensrommet og stjernehimmelen, og derfor utnyttet de muligheten til å jobbe tverrfaglig. Barna og barnehagelæreren lagde modeller av planetene og studerte stjernehimmelen tidlig om morgen på tur til gapahuken. Foreldrene ble også invitert til morgensamling med bålkos og servering av kaffe, og tilbakemeldingene fra foreldrene var positive ved at de fikk oppleve noe av barnas barnehagehverdag. Barna guidet foreldrene og var veldig stolte over gapahuken sin og naturområdet.
Prosjektet ble videreutviklet og vinteren påfølgende år startet barnehagelæreren et humleprosjekt. Målet med prosjektet var å studere hvordan barna kan få erfaringer og kunnskap om humler, deres rolle og naturens samspill, noe som kan knyttes til bærekraftig utvikling. Barnehagelæreren og barna jobbet 1 time ukentlig i 5 uker, og hver uke ble en ny en humle introduserte. Til sammen studerte barna 3 ulike humlearter, og utvalget var basert på at artene hadde ulikt utseende, altså ulik farget pels, i tillegg til at humlene skulle kunne observeres ute i barnehagens nærmiljø. I starten av humleprosjektet laget de et tankekart basert på barnas tidligere erfaringer og kunnskaper om humler. Hver uke leste de sammen i bøker og faktainformasjon fra nettsider om ukas nye humleart, i tillegg til å studere bilder av arten. Videre fikk barna mulighet til å tegne og fargelegge humler, hvor barna uttrykte sine kunnskaper og erfaringer. Tegningene ble hengt opp på veggen i barnehagen slik at barn og voksne kunne studere og reflektere om dem. Barnehagelæreren og barna bygget også en humlekasse sammen, og de plasserte den ved et seljetre i nærheten av barnehagen. Funn fra prosjektet indikerer at humler fanger barns oppmerksomhet, interesse og empati for disse små insektene. Barnas deltakelse i prosjektet indikerer at deres forståelse for naturens samspill og bærekraftig utvikling ble utvidet. Prosjektet og partnerskapet har blitt presentert både på nasjonale og internasjonale arenaer, og har vært gjenstand for mange spennende dialoger og diskusjoner.
Utgangspunktet for partnerskapet i prosjekt 2 var vår felles interesse for naturfaglig utforsking og barns utforsking av digitale verktøy ute.
Da vi startet prosjekt 2 fikk UiS midler til å utvikle et nettstudium om «Digital teknologi i barnehagen». Partnerskapet resulterte i en nettforelesning om «Digitale verktøy ute», i tillegg til bildefortelling om bruk av ulike verktøy i uterommet til det nettbasert masteremnet ved Institutt for barnehagelærerutdanning, IBU/UiS.
Gjennom partnerskapet undersøkte vi sammen på hvilken måte digitale verktøy kan fremme barns nysgjerrighet og naturfaglig utforsking. I utforsking av naturen var det observasjon som var i fokus. Uten noen opplæring i bruken av valgte verktøy (Inspeksjonskamera, Easi scope mikroskop & nettbrett) observerte og studerte barna og barnehagelærerne arter, mønster & strukturer/overflater i naturen, samt naturfenomener. Barna fikk lov til å bruke de digitale verktøyene på egenhånd og barnehagelærerne veiledet barna i deres utforsking. Barnehagelærernes erfaringer var positive siden verktøyene var enkle for barn å håndtere, men de erfarte at det var best å bruke i mindre grupper hvor to barn samarbeidet om og med det digitale verktøyet. Barnehagelærerne erfarte også at barna ofte fant andre lekekamerater enn de hadde forventet i lek med digitale verktøy. De fleste barna viste stort engasjement og interesse for å observere, utforske og studere naturen med «nye» øyne. På grunn av at det var mulig å forstørre og se nye detaljer med verktøyene, utvidet barna dermed sin nysgjerrighet og fascinasjon for naturen. Barna lærte også å ta bilder selv. Inspeksjonskameraet har en lang ledning med lys og kamera i enden, og med dette kameraet kunne de se inn i hulrom, som for eksempel en fuglekasse, ned i ett kumlokk eller hull i bakken. Utfordringer som liten skjerm førte til at antall barn som kunne se og leke med utstyret samtidig ble noe begrenset. Videre var en annen utfordring at barna måtte vente til det ble deres tur, noe som kunne gå utover barnas tålmodighet. Det var ikke like enkelt å fokusere skarpe bilder, men dette skapte også rom for barna fantasi, dialog og mange spennende refleksjoner mellom barna og mellom barna og barnehagelærerne. Bilder som ble tatt på tur ble gjenstand for å gjenkalle opplevelsene og erfaringene fra uteområdene i barnehagen.
