Det har gått 25 år siden det første kullet ved masterstudiet i samfunnssikkerhet tok fatt på sine studier. Mye har endret seg siden 1999, men mange av utfordringene er fortsatt de samme.
Nye tider, nye kriser. Når masterstudiet i samfunnssikkerhet nå feirer 25 år, er det på tide med en liten oppsummering av årene som har gått. Hva har endret seg siden oppstarten av studiet i 1999, og hva er fortsatt som før?
– Samfunnssikkerhet har endret seg de siste årene som følge av flere forhold. Samfunnet er mer sammenvevd enn tidligere, med større grad av gjensidig avhengighet i funksjoner og infrastruktur. Digitalisering gir mange muligheter, men også mer sammenvevd infrastruktur. Det gjelder nasjonalt, i Norge, men også i økende grad på tvers av landegrenser, sier Bjørn Ivar Kruke, professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.
20. januar er det klart for jubileumsfeiring av studiet. Da lanseres en ny jubileumsbok, med en samling kronikker fra fagmiljøet ved UiS fra de siste 25 årene. Kruke er én av mange bidragsytere til boken.
– Hva er de største utfordringene innen samfunnssikkerhetsfeltet i dag?
– Trusselbildet er i endring, som det alltid har vært. Det som er nytt, er betydningen av klimaendringer, tap av biomangfold, hvor sårbare vi er når det gjelder pandemier og endringer i den geopolitiske situasjonen. De store utfordringene er internasjonale, og de krever internasjonale løsninger, sier Kruke.
Har utdannet 1000 kandidater
Svært mange av dem som jobber med sikkerhet og beredskap i Norge har gått i korridorene ved Universitetet i Stavanger. Nær 1000 studenter har fullført mastergrad relatert til samfunnssikkerhet og risiko ved UiS de siste 25 årene. Både studenter og forelesere har sett kriser komme og gå, mens fagfeltet fortsatt er like relevant.
– Studiet i samfunnssikkerhet er i grunn et barn av den fredelige perioden etter slutten på den kalde krigen. Nå er vi imidlertid på vei inn i en ny kald krig, omtalt som hybrid krig. Dermed blir trusselen om reell krig en del av hvordan vi organiserer vår beredskap. Studiet følger samfunnsutviklingen, sier Kristin Scharffscher, førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved UiS.
Scharffscher er redaktør for den nye jubileumsboken. 21. januar inviteres det til bokbad og debatt i universitetsbiblioteket. I tillegg til Scharffscher og Kruke, bidrar Torgeir Vølstad, debattleder i Stavanger Aftenblad og masterstudent Eva Bringeland i en samtale om samfunnssikkerhet i det offentlige ordskiftet.
At fagfeltet er evig aktuelt, viser igjen i søkertallene. Studiene innen sikkerhet ved UiS har aldri hatt flere søkere enn studieåret 2024/2025.
– Søkertallene sier noe om relevansen til fagfeltet. Samfunnssikkerhet har sin relevans i det trusselbildet vi står ovenfor, sammen med den sårbarhet vi har i infrastruktur og funksjoner. Det stilles større og større krav til at vi har en risikobasert tilnærming til sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet. Det medfører et større krav til kompetanse på dette feltet, både i offentlig og i privat virksomhet, sier Bjørn Ivar Kruke.
Hva har fagmiljøet ved UiS betydd nasjonalt?
Samfunnssikkerhetsstudiet ble skapt ved det som den gang het Høgskolen i Stavanger. Da var det første studiet innen samfunnssikkerhet i Norge.
– Fagmiljøet ved UiS har hatt veldig stor betydning nasjonalt. De var en pioner på feltet. I ettertid er det mange andre universiteter og høgskoler som har kopiert studieprogrammet fra UiS. Både innen forskning og undervisning har UiS gått foran og hatt en uvurderlig betydning, sier Tora Aasland, tidligere statsråd og fylkesmann i Rogaland.
Marit Boyesen deler dette synet. Hun var førsteamanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet og dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, før hun senere ble rektor ved Universitetet i Stavanger. Hun sier at UiS var tidlig ute med å utvikle fagkretsen i samfunnssikkerhetsstudiet.
– De fagene vi utviklet, ble et viktig grunnlag for dem som ønsket å starte opp lignende studier andre steder, sier hun.
Nasjonalt regnes fagmiljøet ved UiS for å være det tyngste innen sikkerhets- og risikofag. Instituttet har i mange år vært blant Norges mest aktive forskningsmiljø, målt i publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt. Til og med internasjonalt når UiS opp på listen over universitetene som har flest forskere på dette feltet. Ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging er det nær 100 forskere og stipendiater som forsker på alt fra risikoanalyse til byplanlegging til samfunnssikkerhet.
– Selve ordet samfunnssikkerhet er faktisk skapt her på UiS, den gang Høgskolen i Stavanger. I samarbeid med daværende fylkesmannen skapte man et nytt begrep som har slått rot nasjonalt, sier Gry Evensen, assisterende beredskapssjef hos Statsforvalteren i Rogaland.
Tekst og foto: Kjersti Riiber