Fem prosjekter som skal bidra til en bærekraftig helsetjeneste, er tildelt såkornmidler fra HelseCampus Stavanger. Fire prosjekt får tildelt 250.000 kroner hver, og et femte prosjekt får 200.000 kroner.
Prosjektene det gjelder er:
- Digitalisert Point of Care-Testing for bedre samhandling og avlasting i helsetjenestene.
Prosjektleder: Celine Lorentsen, laboratorieleder ved NordicDx AS - Smart Objects for Smart Care Project.
Prosjektleder: Florenc Demrozi, Ph.D og førsteamanuensis ved UiS. - SmartGlasses for Parkinson’s: Discreet sensing and stimulation to combat Freezing of Gait (FoG).
Prosjektleder: Eivind Haus, førsteamanuensis ved UiS - Arrhythmical Risk Indicator (ARI) - Cardiovascular magnetic resonance images to identify individuals at risk of sudden cardiac death.
Prosjektleder: Vidar Frøysa, lege og Ph.D student ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) - VR-simulering for å styrke samhandling med pårørende og sikkerhet for pasient – kompetanseheving for studenter og lærere i akademia, og fagfolk i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Prosjektleder: Dag Husebø, professor ved Pårørendesenteret.
Les mer om prosjektene nedenfor.
Teknologien gir muligheter
– En bærekraftig helsetjeneste forutsetter at vi utnytter mulighetene teknologien gir, bruker og videreutvikler kompetansen hos ansatte best mulig og løser oppgavene effektivt, sier Line Hurup Thomsen, som er leder av HelseCampus Stavanger.
HelseCampus Stavanger er en arena hvor ulike aktører skal finne hverandre for sammen å skape fremtidens helsetjenester. Aktørene involverer både helsetjenesten, næringsliv, akademia, pasienter og pårørende.
– Tverrfaglig samarbeid er nøkkelen til å løse de store oppgavene som ligger foran oss. Prosjektene som har fått midler jobber nettopp på tvers av fagområder og etater, med tjenesteutvikling, kompetanseheving og digitalisering i fokus, sier Hurup Thomsen.
Digitalisert Point of Care-Testing for bedre samhandling og avlasting i helsetjenestene
Prosjektet utforsker hvordan pasientnær testing utført av helsepersonell kan forbedre beslutningstaking i helsevesenet for pasienter med mistanke om akutt hjerteinfarkt. Prosjektets hovedmål er å samle demografisk informasjon om pasienter som ble utskrevet innen 12-24 timer etter innleggelse med mistanke om hjerteinfarkt i perioden 2022-2024. Dette for å få innsikt i dagens praksis og grad av overtriagering. Videre vil prosjektet analysere pasientflytdata for å beskrive ventetider, behandlingsforløp, samt estimere ambulansesendinger og sykehusinnleggelser.
Et sentralt element i prosjektet er å simulere bruk av digitalisert pasientnær testing av Troponin I som tilleggsverktøy til EKG i ambulansetjenesten. Deretter integrere disse simuleringene med pasientflytdata. Dette vil gi innsikt i hvordan pasientnær testing kan bidra til bedre beslutningstaking og samhandling på tvers av ulike enheter i helsevesenet, både i prehospitale enheter, hjemmetjenester og på institusjoner. I tillegg vil prosjektet evaluere tids-, ressurs- og kostnadsbesparelser ved implementering av pasientnær testing i akuttbehandling.
Målet er å vise hvordan pasientnær testing kan forbedre pasientbehandling, redusere unødvendige sykehusinnleggelser og effektivisere akuttberedskap. Prosjektet vil gi verdifulle data for å optimalisere beslutningstaking i akutte situasjoner og danne et grunnlag som synliggjør behovet for pasientnær testing i helsevesenet i Norge.
Prosjektpartnere er NordicDx AS, Norwegian Smart Care Lab (NSCL), Stavanger universitetssjukehus (SUS), Universitetet i Stavanger (UIS), Stavanger kommune, Hjelmeland kommune og Klepp kommune.
Bruk av KI til tidlig oppdagelse av endringer i omsorgsnivå i eldreomsorgen
Prosjektet Smart Objects for Smart Care Project (SOSC) utnytter avansert teknologi for å forbedre eldreomsorgen. Ved hjelp av KI-drevne bærbare enheter og smart tags, overvåker SOSC komplekse daglige aktiviteter som hygiene og måltidsforberedelser, noe som muliggjør tidlig oppdagelse av endringer i omsorgsnivå.
SOSC gir sanntidsinnsikt, noe som vil hjelpe omsorgspersoner med å gripe inn i forkant og jobbe forebyggende. Prosjektet fokuserer på å forbedre programvare, integrere med maskinvare og teste nøyaktighet. SOSCs innovative tilnærming tilbyr skalerbare datadrevne løsninger for å forbedre helsevesenets effektivitet, redusere sykehusinnleggelser og støtte selvstendig liv for eldre.
Prosjektpartnere er UiS, SUS/SESAM (Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling), Validè og Eigersund kommune.
Briller for personer med Parkinsons sykdom
Prosjektet SmartGlasses for Parkinson’s fokuserer på å utvikle innovativ maskinvare for å hjelpe personer med Parkinsons sykdom å håndtere "frysende" gange (FoG). Såkornmidlene vil primært støtte design og utvikling av maskinvaren til de smarte brillene. Dette grunnleggende trinnet er essensielt for å muliggjøre fremtidige funksjoner, som sanntidsdeteksjon og intervensjon av FoG.
De smarte brillene vil integrere avanserte sensorer for å overvåke motoriske og fysiologiske data, og skape en diskré, lett og brukervennlig enhet. Ved å legge grunnlaget for kontinuerlig overvåking og AI-drevet støtte, har dette prosjektet som mål å øke selvstendighet, forbedre livskvalitet og redusere omsorgsbyrden for personer med Parkinsons sykdom.
Prosjektpartnere er UiS, SUS, NSCL, Valide, Norges Parkinson forbund og Nortrials medical devices.
MR-bilder skal identifisere personer med risiko for plutselig hjertedød
– Prosjektet vil analysere magnetiske resonansbilder (MRI) av hjertet med avanserte maskinlæringsteknikker for å utforske sammenhengen mellom egenskapene til skadet hjertevev og dødelig hjerterytmeforstyrrelser. Vi er i stand til å oppdage hjerterytmeforstyrrelser siden vår pasientkohort har ICD, sier prosjektleder Vidar Frøysa.
– Med en median oppfølging på 3,5 år har vi innhentet robuste data om hjerterytmeforstyrrelser. Ved å bruke vår foreslåtte hjerterytmeindikator (ARI) tar vi sikte på å lage et tilleggsverktøy som skal brukes i beslutningsprosessen når pasienter vurderes for ICD. Denne innovative tilnærmingen har til hensikt å forbedre pasientoverlevelse og redusere unødvendige behandlinger.
Prosjektpartnere er SUS, UiS og Good Clinical Research.
VR-simulering for å styrke samhandling med pårørende og sikkerhet for pasient
Prosjektet vil ta i bruk VR-teknologi og simulering som pedagogisk tilnærming for å trene på samhandling med pårørende. Inkludering av pårørende og et pårørendeperspektiv har ikke vært gitt særlig oppmerksomhet tidligere i simulering og trening. Ved å utvikle et pårørende-faglig innhold, og ta dette inn i simulering med bruk av VR-briller, vil studenter, faglige ansatte og pårørende kunne inngå i virkelighetsnær kompetanseheving for å styrke samhandlingen mellom involverte parter. Simuleringen vil både rettes mot akutte situasjoner, men også mot samtaler og tilrettelegging. Situasjoner som kunne ha funnet sted i "det virkelige livet", i både spesialist- og primærhelsetjenesten, vil være startpunkt for treningen. I første omgang vil tre scenarioer for VR-simulering utvikles og tas i bruk i utdanning av studenter og kompetanseheving av fagfolk.
Prosjektpartnere er Det nasjonale pårørendesenteret, UiS, SAFER, ViD og SUS.