Institutt for kultur- og språkvitskap

Institutt for kultur- og språkvitskap (IKS) arbeider med undervisning, forsking og formidling innanfor religion, kultur, språk, litteratur, historie og pedagogikk.

Publisert Sist oppdatert
Fakta
Studentar

600

Tilsette

80

Stipendiatar

14

Finn oss

Vi held til i Hulda Garborgs hus

Foto: Elisabeth Tønnessen.
Bygning , trær og parkeringsplass

Om instituttet

I ei verd med klimaendringer, migrasjonsbølger og raske teknologiskifte er det nødvendig å forstå verdien av identitet, verdiar, religion, kultur, etikk og språk. Representative demokrati treng ei opplyst offentlegheit, som igjen forutset lese- og skrivedugleik så vel som kunnskap om historie og internasjonale forhold. Arbeidslivet er prega av globalisering, omstilling, aukande kompleksitet og teknologiutvikling. Samfunnsutviklinga gjer det stadig viktigare at skulen kan lære elevane å handtere kompleks og tvetydig informasjon. Humaniora er sentralt på alle desse områda.

Institutt for kultur og språkvitskap tar forventningane til humaniorafaga på alvor og gjer de me kan for å svare på samfunnsutfordringar og Stortinget sitt mål om ei tydelegare innretting mot arbeidslivet. Gjennom forskingsprosjekt i Jærskulen i kritisk tenking, EU-prosjekt om grøn medborgarforsking, praksisemne for barchelorstudentane, og spisskompetanse i miljøhumaniora bryner tilsette og studentar seg på relevante problemstillingar for Noreg.

Med 80 tilsette og om lag 600 studentar tilbyr instituttet også eit attraktivt forskarutdanningsmiljø både for nasjonale og internasjonale forskarrekruttar, og har om lag 15 doktorgradsstipendiatar. Å fange opp og støtte opp om humanistiske forskartalent er viktig for Universitetet i Stavanger.

Aktuelle saker

Ta studiepoeng i Jon Fosse

No kan du ta eit djupdykk i forfattarskapen til Jon Fosse. Universitetet i Stavanger og Sølvberget samarbeider om ein se...

Stenroos tildeles prestisjestipend til forskning på middelalderengelsk

Professor Merja Stenroos ved UiS er blitt tildelt det mest prestisjefylte stipendet fra EU, European Research Council (E...

Solveig Bergsliens pris for kritisk tenkning i skolen ‒ 2024

Påmeldingen har åpnet! Prisen har som formål å stimulere lærere og elever til å arbeide med kritisk tekning i undervisni...

Ute med første norskskrevne lærebok om islam på snart tjue år

Islam har vært og blir stadig diskutert. Nå er Marianne Hafnor Bøe ved UiS er sammen med Mona Helen Farstad ved HVL boka...

Ny ressurs tilgjengelig for historiestudenter

Biblioteket gir nå tilgang til en ny nettbasert ressurs for studenter i historie og beslektede fagområder.

Oppretter ny pris for arbeid med kritisk tenkning i skolen

Lærere i ungdoms- og videregående skole i Rogaland inviteres til å utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg som ka...

Nytt forskningssenter for miljøhumaniora ved UiS

The Greenhouse ble etablert som en forskningsgruppe i 2017, og markerte seg raskt på verdensbasis som et ledende fagmilj...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Vant tredjeplass i 'Holbergprisen i skolen' med veileder fra UiS

Nylig ble Holbergprisen i skolen 2022 delt ut. På tredjeplass er Sverre Stalsberg, avgangselev ved St. Olav videregående...

Europacupmester i håndball skriver master om garderobe-kultur

Sammen med håndballaget Nærbø vant UiS-student Lars Sigve Hamre Europacupen i helgen. Mot slutten av juni leverer han ma...

Kristianslyst skole er nyeste tilskudd i universitetsskolefamilien ved UiS

UiS inngikk høsten 2021 en avtale med Kristianslyst skole om å være universitetsskole i perioden fram til 2025.

Praksis er gull verd!

- Praksis gir meg en unik mulighet til å teste om dette er en vei å gå for meg når jeg skal ut i jobb etter studiene. Hi...

Data- og spillveileder for lærere

Har du lyst til å bruke data- og videospill i undervisning, men er usikker på hvilke spill som egner seg? Og kanskje øns...

Norrøn interesse førte til videospill-jobb

UiS-ansatte Roderick Dale hadde neppe sett for seg at han skulle bidra til å lage videospill da han studerte norrøn litt...

Studietilbod

Institutt for kultur- og språkvitskap tilbyr ei rekkje allmennyttige utdanningar innan historie, religion, kultur og språk, i tillegg til lærarutdanningar.

Som humanist får du brei kompetanse til å behandle store mengder informasjon og data, analysere, syntetisere, og tolke informasjon. Du får erfaring med å lese store mengder tekst kritisk og effektivt, gode kunnskapar om kjeldekritikk og du utviklar dei analytiske evnene dine. Vi trenar deg i å tenke sjølvstendig og stole på eiga dømmekraft.

Dette kan du studere ved IKS

5-årig master

Lektor trinn 8-13

2-årig master

3-årig bachelor

Årseiningar

Fordjupningsemner

Om du har minst 50 studiepoeng innanfor eitt emne kan du søkje det som er aktuelt blant desse fordjupningsemna

-----

Forsking

Humanistisk kunnskap om andre sin og eigen kultur og historie som opnar for alternative perspektiv, bidreg til å utvikle nye omgrep, skjerpar evna til å tenke kreativt og øve kritikk.

Når forskarar på IKS jobbar med minneforsking og kritisk tenking i skulen er dette viktige bidrag til demokratiske verdiar som openheit og kritisk perspektiv. Humanistisk kunnskap om andre sin og eigen kultur og historie opnar for alternative perspektiv, bidrar til å utvikle nye omgrep og skjerpar evna til å tenke kreativt og øve kritikk så vel som sjølvkritikk.

Eit samfunn som berre interesserer seg for augneblinken og akutt problemløysing, er ikkje levedyktig. Å kjenne historia og ha eit kritisk bikk på den er vesentleg for en god vidare utvikling. Vi kan ikkje forstå samfunnsutfordringar som klima, miljø og migrasjon utan å analysere det offentlege bilete av slike fenomen. Miljøhumaniora kan bidra til å sjå miljøutfordringar frå ein annan ståstad enn den tradisjonelle naturvitskaplege, og bidra til den viktige tverrfaglegheita.

Forskarar på IKS analyserer korleis ulike individ og grupper både i Europa og i verda øvrig har argumentert for ulike samfunnsmodellar. Humanistisk forsking viser korleis desse ulike modellane og argumenta er i spel, korrelerer eller er i konflikt i dagens globale røynd. Kva er identitet? Korleis påverkar demografiske endringar kultur og etikk?

Endringsprosessar knytt til globalisering, migrasjon, transnasjonalisme, aukende individualisering og sosioøkonomisk og sosiokulturell differensiering har konsekvensar for kvardagen for mange av innbyggjarane våre. Kjente sosiale nettverk forvitrar og nye grupper blir skapt kor vi kanskje høyrer til, kanskje ikkje. God integrering er heilt sentralt for å møte utfordringane knytt til migrasjon, ulikskap og konsekvensar av utanforskap, og fråfall frå utdanning. Korleis jobbar skular og barnehagar med religions-,  livssyns- og kulturmangfald i sin undervisningpraksis?

Korleis blir identitetar uttrykt gjennom språkleg form? Forskarane i programområdet «Språklege identitetar» samlar ei rekke relaterte fagfelt innanfor fakultetet og ser på både historiske og moderne språk, med fokus på engelsk og nordiske språk. Gjennom dette bidreg dei til at norsk forblir eit samfunnsberande og livskraftig fag- og vitskapsspråk.

Totalt er instituttet er vertskap for fire forskingsprogramområde, og samlar mesteparten av forskingsaktiviteten inn under dei fire. Den eksternt finansierte prosjektporteføljen veks, og prosjektene fører med seg utstrakt samarbeid med partnarar både i Noreg og utanlands

Mannlig lektorstudent forklarer noe for en elev i praksis

Skal du ut i praksis?

Lektor- og PPU-studentar har obligatorisk praksis som del av utdanninga si.

Praksisopplæringa gir studentane høve til å knytte teori og praksis saman. I praksis får studentane gjere seg erfaringar gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjonar under rettleiing av erfarne lærarar.

Vi har samla informasjon om praksisopplæring som er relevant for alle lærarutdanningane.

Kva kan du jobbe med etter å ha studert humaniorafag?

Ein bakgrunn i humaniora gir deg høve til ei rekke ulike vegar inn i arbeidslivet.

For mange er ei karriere i skulen, med formidling av fag til barn og unge, riktig karriereveg. Både lektorprogrammet og praktisk-pedagogisk utdanning på toppen av mastergrad i eit skulefag vil gi deg høve til å bli den gode læraren med solid fagleg fordjuping som skapar motiverande og variert undervisning. Då kan du jobbe som lærar i ungdomsskulen og på vidaregåande skule.

samtale mellom en gruppe mennesker samlet rundt et skrivebord
Ei utdanning innafor humaniora opner for mange karrierevegar. Alle som tek eit bachelorprogram i humanistiske fag ved UiS får tilbod om praksis. Dette er både ein måte å sjå eigne moglegheiter etter endt utdanning, og få arbeidslivsrelevant erfaring.

Historikarar finn vi innanfor mange forskjellige bransjar, deriblant forsking og undervisning på alle nivå, kulturlivet, media og forlag, reiseliv, private organisasjonar og offentleg forvaltning. Mange historikarar jobbar på museum eller i arkiv, med formidling av historie til eit breiare publikum.

Studier i religion, kultur og samfunn kan kvalifisere for arbeid i skulen (med PPU), media og kulturlivet, samt arbeid innan religiøse og frivillige organisasjonar. Innsikt i religions- og livssynsmangfald er også relevant innan offentleg sektor, slik som helse- og sosialvesen, rådgjevingstenester, arbeid med integrering og på arenaer der fleire kulturar møtest.

Studiar i språk gir grunnlag for arbeid med språk, litteratur, kommunikasjon og tekstproduksjon i mange samanhengar. Utdanninga gir deg språk- og kulturkompetanse som kan brukast i arbeid med omsetjing, språk- og tekstkonsulentverksemd, informasjonsarbeid. Dette kan vere stillingar innan  bibliotek, museum, kulturinstitusjonar, forlag, marknadsføring eller reiselivsbransjen.

Oppnådd mastergrad kan kvalifisere til å søke opptak til doktorgradsutdanning, som kan legge grunnlag for ein forskarkarriere.

Arenaer vi samarbeider på

Kontakt oss

Instituttleder
51831337
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for kultur- og språkvitenskap
Kontorsjef
51832305
Hulda Garborgs hus
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IKS

Instituttråd IKS

Instituttrådet gir instituttleiar råd i følgande saker:

  • Strategiske planar på instituttet sine fagområde
  • Instituttet sine studietilbod
  • Område for satsingar på forskning, innovasjon og formidling
  • Instituttrådet skal også høyrast i ad hoc-saker som har strategisk betydning for instituttet.

Fakultetsstyret oppnemner eksterne rådsmedlemer etter forslag fra instituttråda, og dei velger sjølv leiar.

Medlemmer i instituttrådet for IKS

Margrethe Melin (leiar, adm. tilsett), Signe Ekenberg og Lene Båkind Sollie (vara, adm. tilsette), Finn Arne Jørgensen og Peder William Chellew Roberts (vitskapleg tilsette), Karl Roar Vigmostad og Ulrike Spring (eksterne), Maja Dahle og Ida Hartveit (studentrepresentantar).

Sekretær for instituttrådet: Instituttleiar Kjetil Vikhamar Thengs.