Drapet studentene skulle dekke, var fiktivt, men øvelsen føltes reell. Det forteller studenter som deltok på journalistikkstudiets årlige kriseøvelse.
– Man glemmer litt at det er lek, det føltes ekte, sier Henriette Johannessen Larsen.
Åstedsintervjuer og pressekonferanse
Sammen med Caroline Fosse Bagge og 26 andre medstudenter på bacheloren i journalistikk var Larsen sendt ut «i felten» for å dekke en fiktiv hendelse som skulle framstå som et drap i Stavanger.
– Vi lærer hvordan vi må jobbe under press og hvordan vi skal oppføre oss i en slik situasjon, sier Larsen.
Studentene ble først brifet om hendelsen i et redaksjonsmøte, før de rykket ut til Våland, hvor de møtte sperrebånd, politibil og innsatsleder Gry Iden.
– Det er veldig verdifullt og en fin måte å bli kjent på og forstå hverandres roller. Å trene sammen øker forståelsen, sier Iden.
Ved det riggede åstedet fikk studentene intervjue innsatsleder og «Kari», som spilte nabo og vitne, samt ta video og foto til dekningen.
– Vi lærer mye om ulike ting og fallgruver det er viktig å tenke på. På denne måten slipper vi å stå i en ekte arbeidssituasjon og gjøre feil, vi får lov til å gjøre feil nå og lære av det, forteller Bagge.
Etter at nødvendig informasjon var innhentet ved åstedet og sendt til medstudenter på desken som jobbet med å publisere saker, deltok studentene på pressekonferanse på Stavanger politistasjon. Der ble de orientert om status og fikk utføre intervjuer.
Både Bagge og Larsen roser politiet for å legge til rette for øvelsen.
– De er sporty som stiller opp, sier Bagge.
– Viktig forberedelse til virkelige situasjoner
Kriseøvelsen arrangeres årlig på bachelorstudiet i journalistikk. Etter et par års opphold på grunn av pandemien, er studieprogramleder Siri Wichne Pedersen fornøyd med å være i gang igjen.
– Dette er en viktig øvelse som forbereder studentene på krevende situasjoner de kan møte på i arbeidslivet, forteller hun.
Pedersen tror det gagner flere enn bare studentene at kommende journalister forberedes på slike situasjoner, i en setting som føles reell.
– Det gjør dem mer bevisste på sin rolle i møte med berørte, politi og vitner. Når de har denne øvelsen i minnet, har de større forutsetninger for å vite hva de burde gjøre og ikke gjøre, sier hun.
Tekst og foto: Live Kolstad Kvalsvik