Energisentralen brukar bergvarme til å produsere og distribuere varme og kjøling til heile Campus Ullandhaug.
Aktuelle saker om Energisentralen
I drift frå 2024
Energisentralen hentar ut geotermisk energi frå 119 djuptgåande brønnar. Sentralen har vore i drift sidan september 2024, og er i full drift frå januar 2025.
Med den nye energisentralen kan UiS produsere store deler av eigen varme – og kjøling når det trengs. UiS har også nok varme til framtidige bygg på Universitetsområdet på Ullandhaug. Sentralen skal i tillegg produsere varme for det nye Studenthuset, som opnar januar 2025.
Det avanserte oppsettet i Energisentralen omfattar alt frå varmepumpar, gasskjelar og elektrokjelar til solceller på taket, i tillegg til energilagring som brukar energibrønnane som eit naturleg «batteri» mellom dei ulike sesongane.
Forsking på geotermisk energi
Ei forskargruppe for energisystem og ingeniørfag ved UiS har eit storstilt forskingsprosjekt knytt til energisentralen.
Bergvarmepumpa, ein påliteleg og effektiv teknologi, har eit stort potensial som ein klimavenleg energiløysing både i Noreg og globalt. Trass i dette, blir teknologien ofte vald bort til fordel for konvensjonelle oppvarmings- og kjølesystem, hovudsakleg på grunn av den er dyrare og meir kompleks å drifte.
Dette skal forskarar ved Institutt for energi og petroleum ved UiS gjere noko med. Det nye sanntids-laboratoriumet i geotermisk energi-teknologi skal gje verdifull kunnskap om korleis samfunnet kan utnytte geotermisk fornybar energi på ein mest mogleg optimal måte. Forskarane skal bruke avanserte modelleringsteknikkar basert på maskinlæring og kunstig intelligens for å utvikle modellar for overvaking og optimalisering av drifta i sanntid. Dei skal blant anna finne ut kva type brønnar og kva type drift som eignar seg i byområde. Målet er blant anna å korte ned nedbetalingstida for geotermisk energi, slik at teknologien kan takast i bruk i større monn enn i dag.
Alternativ boreteknologi og djupare brønnar
Dei nordiske landa har ein lang tradisjon med bergvarmeanlegg, og teknologien som brukast er godt etablert. To brønnar på 650 meter er bora på Campus Ullandhaug. Resten av dei 119 brønnane er standardbrønnar på 300 meter. Forskarane har under bore-perioden gjort seg verdifull erfaring innan boremetodar og installasjon av borehullsvarmevekslarar og fiberoptiske temperaturmålesystem.
Institutt for energiressurser vil gjennomføre analysar av borekaks for vurdering av dei termiske eigenskapane til berggrunnen. Halvdjupe geotermiske brønnar er spesielt lovande for urbane område, kor det ofte er begrensa plass til å etablere energibrønnar.
Borehullsvarmevekslarar
Alle energibrønnar blir etablert med varmevekslarar med lukka kretsløp for utveksling av energi mellom energisentralen og berggrunnen. I prosjektet er det etablert eit samarbeid med ein av verdens leiande produsentar av borehullsvarmevekslarar, MuoviTech. Både dei halvdjupe brønnane og dei åtte 300-metersbrønnane i hovudprosjektet vil bli utstyrt med alternative kollektorar for å undersøke og sammenlikne varmeoverføringsevna.
Overvaking av temperatur av berggrunnen
Temperaturen i berggrunnen er nøkkelen til eit vellukka bergvarmeanlegg. Normalt måles kun temperatur på fellesrøuyr inn og ut frå energisentralen. Dette gir berre eit gjennomsnittleg bilete av tilhøva i berggrunnen. I UiS-prosjektet er det montert ein omfattande målekonstruksjon, med fleire målingar i røyrsystemet på campus, samt fiberoptisk måling langs sjølve borehullsvarmevekslaren i utvalde brønnar. Dette moglegjer ei firedimensjonal overvaking av berggrunnen som gjev langt meir presise data for å vurdere varmeveksling og potensielle forbetringar av systemet.
Energisentralen UiS og forskarane
Universitetet i Stavanger har fått ein moderne energisentral for produksjon og distribusjon av varme og kjøling til alle bygga ved Campus Ullandhaug. Produksjonen er primært basert på varmepumpar knytt til 117 geotermiske energibrønnar á 300 meter, som erstatning for gassfyrte og elektriske kjeler og lokale kjølemaskinar. Varmelagring i og gjenvinning frå brønnane, samt energiutveksling mot uteluft, er viktige delar av konseptet. Foreløpige beregningar viser produksjon av 8 GWh/år termisk energi, basert på 3 G Wh/ år innkjøp elektrisitet og biogass, som bidreg til ein kraftig reduksjon i både driftskostnadar og klimagassutslepp forbundet med termisk energi.
Statsbygg har stått bak bygginga av Energisentralen saman med Backe og Teqva Total.
Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Eit straumnett i miniatyr
Energisentralen er utstyrt med ein elkraft-lab. Studentane får her tilgang til eit straumnett i miniatyr.
Elkraft er etablert som ei eiga studieretning på bachelorprogrammet i elektroteknologi, og hausten 2024 starta det første kullet. Som neste ledd i satsinga har no UiS etablert ein eigen elkraft-lab i den nye Energisentralen. Elkraft-laben vil styrke undervisninga på bachelorprogrammet og gje mange studentar verdifull praktisk erfaring.
Her kan dei kople opp elkraft-system og lære korleis dei ulike delsystema verkar saman. I løpet av utdanninga si vil dei skaffe seg ferdigheiter og kunnskap og slik førebu seg på å bidra til smarte løysingar for det grøne skiftet.
Ein eigen elkraft-lab er svært viktig for utdanninga av elkraft-ingeniørar fordi den gjer studentane moglegheit til å knytte saman teori og praksis. I eit fagfelt som elkraft, der forståinga av komplekse elektriske system og infrastruktur er sentralt, er det viktig at studentane får erfaring med utstyr og teknologi som dei vil møte i arbeidslivet.
Sparebankstiftelsen SR-Bank har tildelt ei gåve på 1,5 millionar kronar til prosjektet.
Det var Ulla-Førrefondet som gjorde det mogleg for UiS å etablere eit tipp topp elkraft-laboratorium.
Les saka: Ulla-Førrefondet gir 10 millionar til elkraft-laboratorium