De beste tipsene fra de nye meritterte underviserne

Styret ved UiS utnevnte i mars fem nye meritterte undervisere; førsteamanuensis Tyson Ritter, førsteamanuensis Annie Haver, professor Jon Tømmerås Selvik, førsteamanuensis Bodil Bø og førsteamanuensis Aud Torill Meland.

Alle fem trekker fram gleden ved å undervise:

– Å undervise er noe av det viktigste jeg gjør. Det er et stort privilegium å påvirke den enkeltes læring, og samspillet med studenter er givende, lærerikt og veldig meningsfylt, sier førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Aud Torill Meland.

 –  Det er motiverende å få bidra til studentenes trivsel og læring. Jeg bruker mye tid på undervisning, veiledning og utdanningsledelse. Det er stor stas å bli merittert underviser, men kanskje enda kjekkere er det å få positive tilbakemeldinger fra studentene, at de viser at de setter pris på det vi tilbyr og leverer, sier Jon Tømmerås Selvik som er professor i risikostyring ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging.

– For meg er dette en anerkjennelse av et arbeid jeg opplever som meningsfullt. Jeg finner stor glede i å kunne bidra til studentenes vekst og utvikling. For meg er det av stor betydning å skape et trygt, engasjerende og godt læringsmiljø – hvor studentene opplever å bli sett og hørt, samtidig som jeg er bevisst på at studenten selv må ta ansvar for egen læring, sier Annie Haver som er førsteamanuensis ved Norsk Hotellhøgskole.

– Det er virkelig stas å bli merittert underviser. Det er flott at det finnes en slik anledning til å vise at det å satse på, og virkelig legge ned arbeid i utdanning og undervisning, også blir lagt merke til og satt pris på av universitetet, sier Bodil Bø som er førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet og underviser ved sykepleieutdanningen.

– Aktive læringstiltak og regelmessig digital vurdering har gitt studentene mine en dypere forståelse av fagstoffet. Som merittert underviser håper jeg å få dele erfaringene fra dette med andre ved TN-fakultetet og med kolleger på hele UiS. Tilsvarende håper jeg kolleger som har innført andre innovative undervisningstiltak vil dele sine erfaringer med meg og andre kolleger, sier Tyson Ritter som er førsteamanuensis i matematikk ved Institutt for matematikk og fysikk.

Styrker det sosiale læringsmiljøet

Studentaktive læringsformer har flere fordeler, poengterer Aud Torill Meland:

– Det gir bedre læring og økt fagkompetanse, samt øker muligheten for utvikling av profesjonell kompetanse, som spesielt er viktig innen lærerutdanningen. Studentaktive læringsformer bidrar også til å styrke det sosiale læringsmiljøet blant studentene, sier hun.

Bodil Bø trekker også fram erfaringsdelingen:

– De siste årene har jeg vært studieprogramleder, men nå skal jeg inn i mer direkte undervisning og veiledning igjen og gleder meg veldig til det. Jeg ser fram til å prøve ut nye undervisningsmetoder og verktøy som gir bedre læring for studentene våre og at jeg kan være med på å skape et engasjement rundt god undervisning for en god utdanning. Som merittert underviser har en ekstra ansvar overfor både utdanning og kollegaer for nettopp å skape et godt engasjement rundt undervisning, sier hun.

Gjesteforelesere og case-oppgaver

God undervisning krever samspill mellom underviser og studenter, understreker Annie Haver.

– Jeg jobber aktivt med å skape dynamikk i undervisningen gjennom dialog og utfordrer studentene gjennom gode faglige diskusjoner. Jeg bruker også mye gruppearbeid der jeg selv veileder, samt flipped classroom og diskusjonsbasert og casebasert undervisning. Jeg har utviklet og operasjonalisert læringsmålene basert på emneplanen for å tydeliggjøre hva som forventes og det gir meg en bedre oversikt over studentlæringen, sier Haver som har gode erfaringer med å invitere nøkkelpersoner fra hotellbransjen som gjesteforelesere og utarbeide samfunnsrelevante case sammen har dem.

– Besøk av gjesteforelesere motiverer studentene og bruk av autentiske case-oppgaver har ført til økt engasjement og analytiske tenkning hos studentene, sier Haver.

Motiverer studentene

Tyson Ritter er også opptatt av å klargjøre forventingene. Han gjør det klart for studentene hva som ventes av dem i kurset og snakker regelmessig om hvor viktig det er å arbeide grundig med fagstoffet for å bygge en solid forståelse. Det er nemlig ikke tilstrekkelig å kunne løse rutineoppgaver ved hjelp av algoritmer og prosedyrer.

Studentene ser ofte ikke umiddelbart poenget med å bygge opp en forforståelse i faget, innrømmer Ritter, siden det som regel ikke var slik de lærte matematikk på videregående. Han motiverer dem derfor på ulike måter til å gjøre den ekstra innsatsen dette krever. Som å peke på at de vil kunne bruke kunnskapen i nye og ukjente situasjoner, lettere kunne oppdage feil, og huske kunnskapen bedre over tid.

– Jeg snakker også om overføringsverdien av ferdigheter i problemløsning og kritisk tenkning til andre kurs, til karrierene deres og til livet generelt. Jeg ser at det å snakke eksplisitt om disse temaene øker studentenes motivasjon til å gjøre den nødvendige innsatsen i faget, sier Tyson Ritter.

Tilpasning og tilrettelegging

Jon Tømmerås Selvik peker på at det er viktig å tilpasse undervisningen:

– Jeg har mye fokus på autonomi og aktivisering i undervisningen min. Det handler om å få studentene til å jobbe aktivt og helst sammen med medstudenter for å få et bedre læringsutbytte. Samtidig er det viktig å anerkjenne at studentene kan ha ulike behov. Slik at man tilrettelegger for at studentene kan ta egne valg og finne en vei som passer for dem, sier han.

– Jeg har tro på at en viss grad av autonomi bidrar til at emnene blir mer motiverende for studentene. Det blir gjerne mer krevende for meg som faglærer å tilrettelegge og følge opp. Men jeg tenker det er verd det. God undervisning handler i stor grad om å bruke tid på undervisningen. Hvis man opplever at det er viktig og at noe står på spill så bruker man gjerne litt mer tid.

Holder oversikt

Annie Haver er enig:

– Siden studentene har ulike individuelle læringsforutsetninger er det viktig å tilrettelegge for ulike undervisningsformer. Jeg har jobbet målrettet med utviklingen av pedagogiske digitale læringsverktøy i Canvas og bruker også Canvas aktivt som evalueringsverktøy. Det gir god oversikt over studentdeltakelse, hva studentene mestrer og hvor det er kunnskapshull, sier Haver som også har et annet tips:

–Selv om vi ved UiS har et bra kvalitetssystem, har jeg over flere år foretatt egne forundersøkelser og emneevalueringer. De årlige og selvpålagte emne-evalueringene har høy svarrespons (80-85 prosent) og er utviklet i Forms. De gir viktig kunnskap om hva som fungerer godt, men også om forbedringsområder. Studentens stemme har slik bidratt til å styrke undervisningen min.

Tekst: Elin Nyberg