Åtte utnevnt til meritterte undervisere ved UiS

De åtte er førsteamanuensis Dagrunn Nåden Dyrstad, professor Eirik Bjorheim Abrahamsen, professor Finn Arne Jørgensen, førsteamanuensis Ingvil Hellstrand, førsteamanuensis Janne Fauskanger, førsteamanuensis Kristin Sørung Scharffscher, førsteamanuensis Lise Karin Meling og førsteamanuensis Tuula Helka Skarstein.

Meritteringsordning for utdanningsfaglig kompetanse ble vedtatt av styret i 2019. Da fristen for denne tildelingen gikk ut 1. november 2020, hadde 20 søkere meldt seg. Søknadene ble vurdert av en sakkyndig komité og åtte av de 20 søkerne ble funnet kvalifisert for status som merittert underviser.

Ordningen omfatter fire stillingstyper: førsteamanuensis, førstelektor, professor og dosent. Meritteringsordningen skal fremme undervisningskvaliteten individuelt og motivere og anerkjenne kontinuerlig kompetanseheving på det utdanningsfaglige området.

Hva kreves av en merittert underviser?

Ved Universitetet i Stavanger skal en merittert underviser ha:

• et tydelig fokus på studentenes læring
• utviklet sitt arbeid kvalitativt over tid
• en forskende tilnærming til undervisning og læring
• en kollegial holdning og fokus på kollektiv utvikling av undervisnings- og utdanningskvalitet

I tillegg skal hun eller han ha undervist i høyere utdanning i minst fem år. To av disse skal være ved norske institusjoner. En forutsetning for status som merittert underviser er at søker oppfyller alle krav som stilles til undervisningskompetanse.

– By på deg selv

Lise Karin Meling er førsteamanuensis ved avdeling for klassisk musikk ved Fakultet for utøvende kunstfag. Hun er både stolt og glad over å få status som merittert underviser.

– I tillegg til det betyr mye for meg personlig, reflekterer det et støttende fagmiljø på Fakultet for utøvende kunstfag, sier Meling som alltid har vært opptatt av undervisning- og undervisningskvalitet:

– Jeg har jobbet mye med metodikk og ulike utviklingsprosjekter for å finne ut hva som fører til bedre læring hos studentene. Det finnes ikke én rett måte å undervise på. Dette er en stadig foranderlig prosess som finner sted i dialog med studenter og fagmiljø, påpeker hun.

Meling mener det er viktig å ha fokus på hvordan studenter lærer.

– Som underviser må du passe på at studentene er aktive og legge til rette for at de lærer av hverandre. Studentevalueringer er viktige i denne sammenhengen, og hvordan man fanger opp studentenes egne erfaringer. Dessuten må du bry deg om studentene og vise dem respekt, engasjere dem i faget, øve opp deres evne til å tenke kritisk, og ikke minst må du som underviser ikke være redd for å by på deg selv, tørre å være personlig, vise engasjement og bruker humor for eksempel, sier hun.

Viktig bevisstgjøring

Kristin Sørung Scharffscher er førsteamanuensis ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet. For henne er meritteringsordningen svært viktig:

– Jeg mener kvalitet i undervisningsarbeid på universitetsnivå fortjener anerkjennelse på lik linje med forskning. For å sette det på spissen: Slik det norske belønningssystemet for akademikere har fungert de siste 15-20 årene, har studenter på mange måter blitt redusert til en byrde og undervisning har vært ansett som «pliktarbeid», sier hun.

Scharffscher framholder at meritteringsordningen motiverer til å være mer bevisst og målrettet i undervisningsgjerningen.

– Ved å sikte mot status som merittert underviser vil nok mange oppdage hvor mye arbeid de faktisk har lagt ned i å møte sine studenter og ivareta deres ulike forutsetninger for læring. Jeg tror det er mange flere enn 12 UiS-ansatte som fortjener status som merittert underviser, men det gjelder å bygge opp en meritterings-søknad slik man bygger opp enhver annen opprykks-søknad – altså faglig og systematisk, over tid, med vekt på dokumentasjon og refleksjon, oppfordrer hun.

– Gi studentene større plass

Ingvil Hellstrand er førsteamanuensis ved Senter for kjønnsstudier ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. For henne betyr det mye å få status som merittert underviser, forteller hun.

– For det første er det flott at UiS på denne måten anerkjenner arbeidet med undervisning som en del av universitetets kjernevirksomhet og den faglige praksisen vi som vitenskapelig ansatte driver med. For det andre så er det selvsagt også veldig stas å få en slik utmerkelse sammen med så mange flinke kollegaer.

– Jeg er opptatt av at det som kan kalles en vending mot studentaktiv læring i høyere utdanning ikke bare handler om å legge til rette for at studentene kan ha en aktiv rolle i klasserommet, men også om å utfordre en tradisjonell undervisningsrolle. Vi som undervisere må tørre å gi fra oss litt av makten vi har som formidlere av kunnskap, slik at studentene får større plass til å ta eierskap over læringsprosessene og kunnskapsproduksjonen som skjer i et klasserom, enten det er et faktisk rom eller et digitalt et, sier hun.

Simulering og nye metoder

Dagrunn Nåden Dyrstad underviser ved masteren i intensivsykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hun er en engasjert underviser og svært opptatt av studentenes læring.

– For meg betyr dette en anerkjennelse av at undervisning blir verdsatt mer på linje med forskning. Utdanning er av stor betydning for samfunnet vårt og innen helsesektoren er det et stort behov for spesialsykepleiere, spesielt intensivsykepleiere med masterkompetanse noe som det har vist seg nå under korona. Å følge studentene fra starten av masterutdanningen og se hvordan de tilegner seg læring gjennom teori og praksis, hvor de til slutt blir kompetente intensivsykepleiere, det er bare en fantastisk opplevelse og en belønning i seg selv. Dette gjør meg veldig stolt både på studentenes og UiS sine vegne, sier hun.

Hun har også gode råd til andre undervisere:

­ – Jeg vil absolutt anbefale alle undervisere å legge stor vekt på studentaktive læringsmetoder. Jeg har jobbet ganske mye med simulering som metode og har stor tro på denne undervisningsformen, da også studentene mener de oppnår læring på en helt annen måte enn kun teoriundervisning. Det er også lurt å sjekke ut ulike simuleringsmetoder, eksempelvis VR-briller som er en mindre ressurskrevende metode som vi ønsker bruke i tillegg framover. Ellers er det viktig at undervisningen bygger på oppdatert kunnskap hvor man henviser til egen og andres forskning, sier hun.

Tverrfaglig innfallsvinkel

Eirik Bjorheim Abrahamsen er professor ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet. Han har undervist ved UiS siden 2008 og har nå ansvar for flere ulike kurs innen fagområdet risikoanalyse og -styring.

Han er glad og svært takknemlig over å ha blitt utnevnt som merittert underviser og berømmer hele fagmiljøet innen risikostyring og samfunnssikkerhet som kontinuerlig jobber hardt for å fremme god undervisning og veiledning.

– Fagmiljøet har i alle år vært en svært viktig inspirasjonskilde for meg når det gjelder undervisning og veiledning, sier han.

En viktig grunnpilar for hans undervisningsfilosofi er at studentene lærer best når de jobber aktivt med stoffet sammen med andre.

– Med et slikt utgangspunkt så blir min jobb som pedagog å tilrettelegge for studentenes læringsprosess, sier han.

Mye av undervisningen springer ut fra Abrahamsens egen tverrfaglige forskning. Han forsker spesielt på økonomers og sikkerhetseksperters perspektiver på hvordan best styre risiko.

– De betydelige forskjellene i tankesett mellom disse faggruppene bidro i sin tid til stort engasjement da jeg selv var student og ingenting er mer gledelig og inspirerende enn når jeg ser at en slik tverrfaglig innfallsvinkel bidrar til nysgjerrighet og utforskertrang blant studentene, sier han.

– Stor ære

Tuula Skarstein har undervist ved UiS siden 2013. Hun er glad for å ha blitt merittert underviser.

– Det er en stor ære. Ved et universitet er det ofte stort fokus på forskning, men god kvalitet i undervisningen er minst like viktig,  sier hun.

Skarstein underviser i naturfag ved Institutt for barnehagelærarutdanning (IBU). Noe av det kjekkeste med å undervise er tilbakemeldingene fra studentene, sier hun.

­ – Mye av driven min ligger i at jeg ser at studentene får noe igjen. Når de gir positive tilbakemeldinger øker det lysten min til å gjøre det enda bedre neste gang. Målet mitt er å gjøre studentene interesserte i naturen, slik at de kan ta med seg den fascinasjonen ut i jobben som barnehagelærere, sier hun.

Janne Fauskanger har undervist ved lærerutdanningen siden 1992 og er opptatt av at undervisning blir satt i fokus.

Utvikler seg hele tiden

– Vi som jobber med profesjonsutdanningene har ofte opp mot 80 prosent undervisning og 20 prosent forskningstid. Da blir undervisningskomponenten en svært viktig del av arbeidshverdagen vår. For min egen del prøver jeg hele tiden å utvikle meg selv, justere og lytte til tilbakemeldinger, sier hun.

For Finn Arne Jørgensen sin del er det å være merittert underviser ikke noe nytt. Historieprofessoren ble merittert underviser ved universitetet i Umeå allerede i 2016. Professoren bruker nå mer tid på forskning enn undervisning, og prøver blant annet å få studentene sine involvert i forskning. Han er også involvert i doktorgradsundervisning innen miljøhumaniora.

– Noe av det jeg liker best, er når jeg klarer å skape en kultur i klasserommet der studentene tar eierskap til undervisningen.  Jeg vil at studentene mine skal vere aktive, lære seg å være uavhengige, tenke selv og ta ansvar. Det er stor læringseffekt i det. Jeg har jobbet mye med å få dette til å fungere, også på nett, sier han.

Andre gang

Det er andre gang Universitetet i Stavanger utnevner meritterte undervisere. Fra før har førsteamanuensis Kristin Hjorthaug Urstad, professor Benn Folkvord, førsteamanuensis Milica Savic og professor Jan Terje Kvaløy status som merittert underviser.

En merittert underviser vil få en permanent årlig lønnsøkning på 50 000 kroner beregnet ut fra en 100 prosent stilling.

Styret vedtok nå å ta et pauseår for å vurdere erfaringene med ordningen slik at neste utlysningsrunde vil starte 1. september 2022 med søknadsfrist 1. november.

Tekst: Elin Nyberg